Vitne

Prekenen ble holdt i min Innsettelsesgudstjeneste som sogneprest og vårfest for menigheten. 

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Joh 15,26-27

Først av alt vil jeg takke for at menigheten ønsker å ha meg som sogneprest her i Løvstakksiden menighet. Takk for tillitten, og jeg håper at jeg kan få være tillitten verdig og at vi som menighet og stab kan samarbeide godt. Jeg har vært kapellan her på Løvstakksiden i nesten 11 år. Dette  viser at jeg har trivdes. Vi bor i en spennende bydel med mange utfordringer og muligheter. Jeg føler at vi som menighet ennå har mye ugjort, og etter Guds nåde og egen helse ønsker jeg å bidra til at Løvstakksiden menighet kan være et sterkt vitne om Kristus her i nærmiljøet. 

I preketeksten for idag gir Jesus disiplene et oppdrag. De skal være hans vitner. Å vitne om Jesus er kirkens og menighetens kjerneverdi og viktigste oppgave. Vi er satt til å vitne om Jesus Kristus, hvem han er og hva han har gjort for oss. Vi skal vitne om Jesus Kristus som er Guds Sønn men er kommet til vår jord for å frelse oss fra synd og død. Han har oppreist oss til et nytt liv. Vi skal få fortelle mennesker at det finnes en Gud som er så full av kjærlighet til den enkelte av oss. I Jesus ser vi inn i Guds hjerte og hans uendelige nåde og godhet for menneskene. Evangeliet om Jesus er den største skatt og budskap som finnes på jord, og den skal vi få formidle til alle mennesker som vil høre. 

Men det finnes også andre ting som kan være vitne om Kristus. Her på Løvstakksiden har vi to flotte kirker som er kristusvitner. Kirkene står her og vitner om at det finnes en himmel over jord. Det finnes et sted der mennesker kan søke Gud og be til ham. Når kirkene ringer søndagsformiddag, kanskje til irritasjon for noen som har vært oppe sent lørdagskveld, så kaller den på folk. I kirkene kan mennesker få komme med sin glede og sorg, og ikke minst markere store høytidligheter i livet. Vi hadde nettopp i februar 75 årsjubileum for St.Markus kirke. Det var inspirerende å se alle som deltok under jubileumsuken. Under folkefesten på Ny Krohnborg takket ordfører Trude Drevland vår menighet for at vi engasjerte og inviterte nærmiljøet til feiringen. Det synes jeg var et godt vitnesbyrd; vi ønsker å bry oss om alle som bor her på Løvstakksiden. Likeledes er det flere som har skrevet kronikker i lokalavisen om livet på Løvstakksiden der de har trukket frem vår menighet som raus, åpen og inkluderende. 

Å gå på gudstjenester er også et vitnesbyrd. Når vi prioriterer å gå på gudstjeneste er det for det første et vitnesbyrd om at Gud betyr noe for meg og er viktig for meg. Samtidig er det et vitnesbyrd til familier, naboer og venner om at jeg tror på Gud. Hva har du gjort i helgen, jo jeg har vært på gudstjenste og det var fint; er et godt vitnesbyrd. 

Når vi samles i foreninger og lag, så har vi felleskap med hverandre. Jesus har lovet å være sammen med oss når vi samles i hans navn. Det er godt å merke omsorg og at andre bryr seg om hvordan jeg har det. Mye positivt skjer når vi er samlet til felleskap med Gud og hverandre. Se, hvor de elsker hverandre, var vitnesbyrdet den første menighet fikk. Jeg synes alltid det er kjekt og flott å ha kirkekaffe etter gudstjenester. Det er godt å treffe kjente og prate sammen om løst og fast. Flere i menigheten er flinke til å prate med nye som stikker innom og inkludere dem i fellesskapet. Mange av de eldre som er med i foreningene er også gode venner i det private og ringer hverandre og passer på hverandre, og det synes jeg er rørende og fint. 

Men så er hver enkelt av oss som tror på Gud, også et vitne. Med de ordene vi sier, våre holdninger og livsførsel vitner vi om den Gud vi tror på. Er vi gode vitner om Kristus eller tar folk anstøt og forkaster Gud på grunn av oss? 

Hva er det som kjennetegner et vitne? Jo, det må være at man selv har fått møtt, sett og erfart noe med annet menneske. Et vitne i en rettssak er mer troverdig når vitnet kjenner den tiltalte godt, og kan fortelle detaljert om hendelser som vitnet har vært tilstede og sett med egne øyne. 


Da kommer spørsmålet om vi selv har møtt Jesus og lært ham å kjenne. Betyr han noe for oss. Er vi grepet av hans kjærlighet, nåde og godhet mot oss?. Dersom vi har sett inn i noe av Jesu herlighet, da har vi virkelig noe å vitne om. Da får vi kanskje lyst til å fortelle andre om ham. Ikke minst kan vi fortelle om hvordan Gud har hjulpet oss gjennom vanskeligheter i livet. Han har hørt våre bønner og gitt oss styrke og kraft når vi har bedt til ham. 

Da jeg var misjonær på Taiwan, ble jeg kjent med en kristen nabo. Han var utrolig flink til å vitne og fikk lede mange til Gud. Han fortalte om alle sine nederlag i livet, hvordan han tjente gode penger ved å selge luksusbiler men gikk konkurs og mistet jobben. Men så fortalte han om hvordan Gud hjalp ham gjennom krisene i livet. Det skapte interesse og nysgjerrighet hos tilhørerne. Å vitne er igrunnen ikke så komplisert. Det er ikke kristendommen vi skal vitne om eller diskutere vanskelige spørsmål, men fortelle hva Kristus har gjort i våre liv. Det kan ingen motsi eller ta fra oss. 

Jeg beundrer dem som frimodig vitner om sin tro. Men vi har alle forskjellige personligheter. Mitt ideal er at jeg gjennom mitt liv, mine holdninger og adferd, min måte å møte mennesker på, kan skape undring, nysgjerrighet og interesse for det jeg tror på. 

Så er det en trøst å vite at når vi vitner, så er det ikke oss selv som er i fokus, men Kristus. Vi skal slippe å vitne om vår egen fortreffelighet men peke på Kristus som vår Frelser. Alt dreier seg om ham. Det tror jeg er viktig å være bevisst, spesielt for oss som arbeider i kirken enten det er frivillig eller ansatte. Vi kan ha ulike meninger, vi kan ha mange forskjellige aktiviteter og være opptatt av mange viktige ting. Men det aller viktigste er at vi lærer Kristus å kjenne og lever med ham. Kanskje vi skulle være flinkere til å lytte og be til ham og spørre ham om råd i alt som vi foretar oss.  

Neste søndag er det pinsedag der vi skal feire Den Hellige Ånds komme. Den Hellige Ånd er en person i den treenige Gud. Hva er Den Hellige Ånds viktigste oppgave. Jo, det er også å vitne om Jesus Kristus. Det forteller meg at Gud selv ønsker at evangeliet om Jesus Kristus skal bli kjent. Der evangeliet blir forkynt på en klar og tydelig måte, vil DHÅ være tilstede og velsigne med sitt nærvær. Da disiplene fikk DHÅ, fikk de kraft og mot til å vitne om ham. Og Gud stadfestet deres vitnesbyrd med at mennesker kom til tro og under og tegn skjedde. Så er det om å gjøre at vi også er mottagelige for DHÅ når han er tilstede iblant oss og virker. Da kan store ting skje også i våre liv og i menighetsarbeidet her på Løvstakksiden. Guds rike består ikke i tomme ord eller tankebygninger men i ånd og kraft, slik at menneskeliv blir forandret. Kristus lever og er virksom iblant oss. 

I dag har vi vårfest i vår menighet. Det er også en slags sommeravslutning for aktiviteter i foreninger og lag. Vi har mye å være takknemlige over, for det er mye positivt som skjer i menigheten. Men når jeg tenker på vår menighet, så er det ikke alle aktivitetene som kommer først i tankene. Det er enkeltmennesker og ansikter jeg ser for meg. Vi er ikke alltid så mange men hver enkelt er verdifull, for det er slik Gud ser på oss. Så er det om å gjøre at Kristus blir viktig for oss og vi får leve i hans nærhet og omsorg. Da vil Løvstakksiden menighet være et sterkt vitnesbyrd om Kristus for alle mennesker i det fargerike fellesskapet som preget vårt nærmiljø. 

Jeg har lyst å takke alle for innsatsen i menigheten det siste halvåret. Du er viktig og er med på noe viktig, nemlig å vitne om Kristus og bygge Guds rike her på Løvstakksiden.  Jeg vil ønske alle en riktig god sommertid som ligger foran oss.