Utholdenhet


1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ 4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
    6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! 7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? 8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Luk 18,1-8 

Denne uken kom Joshua French tilbake til Norge etter å ha tilbrakt over 8 år i kongolesisk fengsel. Media har fulgt denne saken gjennom mange år, og ikke minst var gladen stor blant familie og venner, abassadepersonell og frivillige støttespillere. Det som kanskje sterkest rører ved oss er moren til Joshua French, Kari som utrettelig har jobbet for å få frigitt sin sønn. Hun flyttet til Kongo for å ta seg av sin sønn i fengsel. Hun har også ved sitt nærvær og pågåenhet overfor myndighetene i Kongo gjort inntrykk. Hun har aldri gitt opp håpet om å få sønnen frigitt men har vært utholdende og stått på til tross for stengte dører. Kari French fortjener all ros for sin innsats. Ikke minst forteller det hvor sterk morskjærlighet kan være. 

I troens verden gjelder det også å være utholdende og ikke gi opp. 

Menigheten er Kristi etterfølgere kalt til å være lys og salt i verden. Som kristne er vi medarbeidere i Guds rike, vi er satt til å forkynne evangeliet til mennesker slik at de ved tro på Jesus Kristus kan få evig liv. Vår oppgave er å være Guds utrakte arm i verden og hjelpe de fattige og nødlidne. Så skal vi gjennom vårt liv skape en bedre verden der fred og fordragelighet råder. 

Men ofte kan det være tøft og slitsomt å stå i gudsrikes arbeid og tjeneste. Særlig når resultatet og fruktene uteblir. I medgang er det lett å beholde motivasjon men i motgang er det verre. 

Hva skal vi gjøre i en slik situasjon der vi føler at andre krefter ser ut til å vinne over gudsrikes krefter? Vi skal be og ikke bli trette og gi opp. Den som holder ut til sist skal en dag få bønnesvar og vinne striden. 

Jesus fortalte en lignelse om at vi alltid skulle be og ikke gi opp. Dersom du er en forbeder som ber ofte men opplever at svarene uteblir eller drøyer med å få svar, da skal du høre godt etter. 

En enke hadde lidt urett og ville at dommeren skulle hjelpe henne til sin rett. Hvilken urett enken hadde blitt utsatt for, vet vi ikke. Enker i gamle Israel var ofte dem som hadde vanskeligst kår fordi de ikke hadde noen til å forsørge seg. Kanskje noen slektninger hadde tatt fra henne arven etter mannen og hun sto tomhendt tilbake. Men enken hadde noe prisverdig ved seg, hun gav ikke opp, men var sta og påholdende. Hun gikk til dommeren gang på gang og maste. Hvor hun enn så ham, maste hun om sin sak. Enken var som en paperazzia som fotfulgte dommeren overalt. Jeg kan tenke meg at dommeren etter hvert ble så trett av denne kvinnen at han kikket rundt gatehjørnene eller gikk en annen vei for ikke å møte henne. Til slutt orket han ikke mer men måtte hjelpe henne til sin rett. Selv om dommeren antagelig var korrupt, så hjalp han henne likevel for å få fred. 

Lignelsen om denne stae enken som hadde lidt urett er et bilde på en kristens lodd her i verden. De utvalgte, dvs Guds barn eller de troende lider også urett her i verden. Noen ser på de kristne som snåle og rare. Det er ikke alltid populært å stå for noe, særlig hvis det rammer samvittigheten til andre. Man risikerer å bli baktalt, sett ned på og utestengt fra det gode selskap. I disse dager hører vi om kristne i Egypt som blir forfulgt og diskrimert i samfunnet. 

Som kristne er vi Guds medarbeidere og satt til å fremme Guds rike. Vi ber og arbeider år ut og år inn, men ser så lite frukter. Ofte kan vi bli motløs og ha lyst til å gi opp eller kanskje slutte med å ta på oss ansvar i menigheten for det nytter ikke likevel, tenker vi. 

Andre sliter med synder og svakheter i sin personlighet selv om det står i Bibelen at vi er rene og i Kristus er vi frie mennesker. De ber og tar seg sammen men blir ikke bedre. Noen sliter med relasjon til ektefellen eller å være enslig, men det blir ikke noen forandring. Det å være kristen kan ofte føles som en motsigelse. Man ber og håper at Gud skal høre våre bønner. Når han svarer og vi ser resultatet konkret, da er det stort. Ofte må vi gå gjennom livet uten å få alle bønnesvarene. Vi lengter etter bønnesvar, at mennesker skal bli frelst, å få våre drømmer oppfylt, etter en bedre verden men må vente. Det er lett å bli sliten og trett og gi opp. 

Vi har sagt noe om den uretten og motsigelsene som den utvalgte møter i verden. Hva er så den utvalgtes rett? Hva er det en kristen kan gjøre krav på og som ikke tas fra ham?

En kristen har rett til frelse og evig liv. Det er det viktigste og største av alt. Selv om livet her på jorden ikke blir fullkomment og vi ikke får alle våre drømmer og ønsker oppfylt her, så har vi en evighet i vente. Ingenting kan måle seg med det. 

For det andre har en kristen rett til Kristi kjærlighet og omsorg. Ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Jesus Kristus har lovet å være med oss alle dager. Han har lovet å holde oss oppe gjennom alt som møter oss. 

For det tredje har vi rett til å kalles og være konger. Bibelen forteller at vi er kongelige prester og har uendelig verdi for Gud. Ingen kan ta fra oss vår verdighet som Guds barn, selv om andre mennesker ser ned på oss eller vi har et dårlig selvbilde. 

En dag skal jorden forgå, det skal skal bli en ny himmel og en ny jord. Alle mennesker skal bøye seg for Kristus og de utvalgte skal dømme og herske med Kristus. Salige er de tålsomme for de skal arve jorden. De som arbeider for Guds rikes sak skal en dag få se den i full blomst. Det gode skal vinne over det onde. 

Hvor lenge må vi vente før vi får bønnesvar og Gud griper inn?

Lignelsen ender med spørsmålet: Er Gud sen med å hjelpe de utvalgte til sin rett? Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Snart skal vi få bønnesvar. Hvor lenge ordet snart er, det vet vi ikke. Kanskje det er i morgen, kanskje ikke i vår levetid men snart griper Gud inn med sin makt og kraft. 

I idretten snakker man om vinnerskaller. Hva kreves for å vinne et langdistanseløp. Ja, man trenger motivasjon, vilje og utholdenhet. Det er fascinerende å se hvordan enere som Bjørn Dæhlie og Petter Northug klarer å presse på selv om melkesyren når langt opp til ørene. 

På samme måte trenger en Kristi etterfølger motivasjon, vilje og utholdenhet. Når jeg leser min Bibel, og særlig brevene i NT, slår det meg hvor ofte tålmodighet og utholdenhet blir nevnt. Vær tålmodige og utholdende går stadig igjen. Livet vårt er som et langt maratonløp der det gjelder å være utholdende. Hvem tenker på de tapte slag på seierens store dag! 

Derfor skal vi ikke bli trøtte og gi opp når vi ber. Ventetiden kan bli lang og en trosprøvelse. Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden? Den som holder ut til det siste skal seire og få alle bønnesvarene man har bedt gjennom et langt liv. Det står at Guds engler skal tømme bønneskålene ned på jorden. Foreløpig er det vår oppgave å fylle bønneskålene som er i himmelen. 

Budskapet i lignelsen om den stae enken og dommeren er at vi aldri må miste motet men fortsette med å be og aldri miste motet.