Underenes tid ikke forbi

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» 8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Luk 24,1-9

«Underenes tid er ikke forbi», er et uttrykk som vi rett som det er bruker. I går ble det brukt av manager Solskjær som prøver å berge fotballaget Cardiff fra nedrykk. 

I disse flotte og solfylte vårdagene, der alt som har ligget i vinterdvale våkner til liv, da kan det regnes som et naturens under. Trærne og gresset blir grønt igjen, fuglene kommer tilbake til kalde nord og begynner å kvitre av hjertens lyst. Vi mennesker blir også fylt med mer livsglede og energi når solen og varmen igjen er her. Vi kjenner at det er godt å leve. 

Påskens budskap handler også om det største under av alle. Jesus sier: Hvis ikke hvetekornet faller til jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Jesus døde forat vi skulle få liv. Ved hans oppstandelse gir han oss frelse og evig liv. Synd, død og elendighet på jord har ikke fått siste ordet. Jesus er livets seierherre som gir oss del i hans store seier. 

Noen få år etter Kristi oppstandelse var det bare noen få tusener Kristus tilhengere. Under keiser Nero ble det rapportert at kristne ble regelmessig korsfestet og satt fyr på , de lyste opp som fakler i nattemørket. 

300 år senere var hele Romerriket blitt kristnet og over halvparten av befolkningen, ca. 34 millioner var blitt troende. 

I dag regner over 2 milliarder seg som kristne, dvs. ca.1/3 del av verdens befolkning. Kristendommen er blitt verdens største religion. 

Hvilke tanker gjør vi oss av dette?

Kristendommen begynte i absurditet, i selvmotsigelse. De første tilhengerne var enkle folk uten noen form for utdannelse. Med noen få unntak så tiltrakk Jesu lære kun de utstøtte og marginale grupper i samfunnet, fiskere uten boklig lærdom, forhatte skatteoppkrevere, prostituerte og spedalske. De var ikke politisk aktive men heller fattige men ble likevel sterkt forfulgt. 

Da solen gikk ned langfredag så Jesus ut til å være mislykket. Hans løfter om Guds rike som skulle komme på jord var kun fagre og vidløftige ord uten substans. Selv om Jesus mange ganger hadde fortalt disiplene om hans korsfestelse og oppstandelse, forstod de ham ikke og forventet heller ikke at han skulle stå opp. Selv den mest lojale av disiplene, Peter, fornektet Jesus 3 ganger den kvelden han ble arrestert. Tiden etter oppstandelsen var disiplene samlet bak låste dører i frykt for jødene. 

Hva skal vi mene om dette? 

Vel, uten oppstandelsen ville det vært utenkelig at Jesusbevegelsen hadde fortsatt eksistert. 

Likevel, er vi samlet her i dag, over 2000 år senere, og proklamerer med tro og overbevisning at Jesus Kristus har stått opp fra de døde. Halleluja, Jesus lever! Mange av oss bygger livet vårt på at Jesus virkelig stod opp. Det er grunnen til at vi har overgitt livet i Guds hender. Det er grunnen til at vi tar vårt kors opp og følger Jesus. 

Det er grunnen til at millioner av mennesker rundt om i verden har fått håp, tro og takknemlighet i møte med med livets vanskeligheter. 

Det er en av grunnene til at vi har så mange sykehus, skoler og ikke minst kirker rundt om i verden. 

Kristi oppstandelse forandret de redde og forkomne disiplene til å bli en brennende og uredd gjeng som risikerte sitt liv. 

Det var Kristi oppstandelse som gjorde at det glade budskapet, evangeliet, er blitt forkynt for nesten hele verden, noe som har forandret menneskeheten. NT vitner om stor glede ikke minst over den tomme grav. 

Sannelig, Jesu oppstandelse, har vi virkelig grunn til å feire. Den har forandret historiens gang og er en av bærebjelkene i vår vestlige sivilisasjon. Den har gitt mennesker håp og mening. 

I den stille uke har vi vært vitne til Jesu vei til korset. Palmesøndag red han inn i Jerusalem på et esel. Folk hyllet ham som konge. Skjærtorsdag tar Jesus farvel med sine disipler. Langfredag ble Jesus arrestert og dømt til korsfestelse. Vi hører om disiplene som alle sammen flyktet da Jesus ble arrestert. De var redd for sitt eget skinn. Det måtte ha vært noen fryktelige dager etter Jesu korsfestelse. 

Tidlig om morgenen etter sabbaten, da det ennå var mørkt, gikk noen kvinner til graven for å salve Jesu legeme og for å gråte ut sin sorg. I Lukas evangeliet hører vi om flere kvinner, men det ser ut som Maria Magdalena kom før de andre. Hvem er hun egentlig? Vi hører om henne et annet sted at hun hadde syv onde ånder i seg, og Jesus hadde drevet ut åndene. Siden hadde hun fulgt Jesus som en av de nærmeste. Hennes respekt og kjærlighet til Jesus var dyp og inderlig. Jesus hadde frigjort henne fra de mørke kreftene som rev og slet i henne. Like til Jesu død varte hennes kjærlighet. Hun stod ved Jesu kors og så ham ta sitt siste åndedrag. Maria Magdalena, en kvinne, ble den første som fikk være vitne til Jesu oppstandelse, ikke noen av de tolv disiplene. 

Da hun kom til graven fant hun stenen rullet vekk fra huleåpningen. Hun hadde ventet å finne en lukket grav men istedenfor fant hun en åpen grav. Noe underlig og uhørt hadde skjedd. Jesus var ikke i graven, han var ikke lenger død men hadde oppstått fra de døde. 

Jesus lever. Han er ikke lengre død, men har oppstått. Likesom Jesu korsfestelse er en av søylene i kristendommen, så er oppstandelsen den andre. Jesus ikke bare døde for våre synder, men han overvant dødens makt og stod opp igjen. 

Hva innebærer det at Jesus stod opp fra de døde? 

For det første innebærer det at Jesus for ned til dødsriket og proklamerte sin seier over Satan, synden og dødskreftene. Dødens porter er sprengt istykker. Kristus er den første som baner vei gjennom døden. Mørket må vike for lyset. Likesom døden kom ved det første mennesket Adam, for døden er syndens lønn. Så er Kristus den nye Adam, som har beseiret dødens makt. Han var uten synd, derfor kunne ikke døden holde på ham. Ettersom da barnene har del i kjød og blod, fikk også han i like måte del der, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dom som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid. Den som tror på Kristus skal slippe å ha frykt for døden, for Han har beseiret den. Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. Så er graven ikke lenger lukket, men åpen og tom. 

For det andre innebærer Jesu oppstandelse håp og framtid. Da Jesus trakk sitt siste åndedrag, revnet teppet som var rundt det aller helligste rommet i templet. Teppet revnet ovenfra og ned og veien inn til det hellige er åpen. Det er et bilde på at ved Jesus død er veien til Gud blitt åpen. Veien som før var stengt er nå åpnet. Kristus er den førstefødte av de hensovede, og alle som tror på ham skal bli levendegjort. Hva betyr det at Jesus er den førstefødte blant de døde. Jo, nemlig at han er den som baner vei gjennom døden. Vi stiller oss bak ham og fører oss til Gud. Han  er vår talsmann hos Faderen. Hans person, autoritet og frelse gjør at vi er garantert å nå fram. 

For det tredje innebærer Jesu oppstandelse at Jesus er konge og lever idag. Han sitter ved Faderens høyre hånd. All makt og myndighet er overgitt ham. Han er kongenes konge og herrenes herre. Gud legger makten og råderett i Kristi hender. Så skal Kristus kongen, komme tilbake til jorden. Og all makt og myndighet må bøye seg for ham, og hvert menneske bekjenne at Jesus er Herre. Jesus lever fører også til at vi kan ha kontakt med ham. Gjennom troen på ham, kan vi oppleve og erfare at han er levende. 

Hele den kristne tro står og faller på om Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Sannheten om oppstandelsen er også sannheten om den kristne tro. Mange har prøvd å bortforklare oppstandelsen ved ulike teorier. Dersom disiplene for med fusk og fanteri, så er det underligt at de ville risikere sitt liv på Jesus. Alle apostlene på en nær, led martyrdøden for troen på den oppstandne Kristus. Alle indisiene rundt påskedag tyder virkelig på at Jesus hadde stått opp fra de døde. 

Jesus lever. Han er ikke død, han er oppstanden. Kristus har vunnet over syndens og dødens makt. Han er seierherren, kongen som sitter ved Faderens høyre hånd. Jesus lever og vi skal leve med ham, er påskebudskapet til oss idag. 

Siste verset av Jesus lever, graven brast kan vi gjøre til våre egne ord: 

Jeg har vunnet, Jesus vant

Døden oppslukt er til seier.

Jesus mørkets fyrste bandt,

Jeg den kjøpte frihet eier.

Åpen har jeg himlen funnet,

Jesus vant, og jeg har vunnet