Trofast kjærlighet

St.Markus kirke

15.søndag i treenigheten

1.september 2013

Trofasthet

7 Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne.
        De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda.
8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! 9 Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt 10 og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» 11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn?

16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
          Dit du går, vil jeg gå,
          og hvor du bor, vil jeg bo.
          Ditt folk er mitt folk,
          og din Gud er min Gud.
          
   
17 Der du dør, vil jeg dø,
          og der vil jeg begraves.
          Måtte Herren la det gå meg ille
          både nå og siden
          hvis noe annet enn døden
          skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
   
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

Rut 1,7-11.16-19a



Et av de mer kjente kinesiske bøkene de siste tiårene er en bok som heter: Ville Svaner av Jung Chang. Det er en biografisk bok om hennes bestemor, mor og henne selv og deres liv i Kina. Det er gripende fortellinger om kvinner som må leve under særdeles vanskelige og urettferdige forhold. Forfatteren forteller om sin bestemor som ble giftet bort til en eldre mann med flere koner da hun var femten år gammel. Siden hun var yngst i koneflokken, var hun slave for svigermor og de andre konene. I en tradisjonell kinesisk familie er det streng hierarki i familien der mor til mannen troner øverst og den yngste svigerdatter lavest i rangstigen. Den unge jenten måtte tidligst opp av alle og fyre opp i huset og lage mat, deretter var hennes plikter å gå inn til svigermor vekke henne, tømme tissepotten, gre håret hennes og hjelpe henne med bekledning. Svigerdatteren hadde en kniv som hun førte over svigermorens tunge for å ta bort de døde smaksløkene slik at frukosten smakte bedre. Svigermoren var en humørsyk kvinne som bjeffet ordrer, kritiserte alt og alle og tyranniserte hele huset og ledet familien med en diktatorisk hånd. Kanskje svigermoren måtte ta igjen etter alle årene hun selv i sine yngre dager ble hundset av andre. 

Slik har det vært for mange kvinner i ulike kulturer opp gjennom tidene. Det å bli revet bort fra sin egen familie og nærmest blitt en eiendom for mannen og hans familie må ha vært en traumatisk opplevelse for mange unge kvinner.  Ikke rart at forholdet mellom kone og svigermor har vært spenningsfylt gjennom tidene og gitt grobunn for mange negative vitser og ordspråk om svigermor som f.eks:  

Kritikken er kunstens svigermor. 

Bak en fremgangsrik mann står alltid en overrasket svigermor. 

En ulykke komme sjelden alene. Det følger som regel en svigermor med.


Søndagen i dag blir kalt for kjærlighetens søndag og preketeksten som er satt opp er fra Ruts bok. Det er faktisk første gang i vår kirke at Ruts bok blir satt opp som preketekst. Ruts bok handler bl.a. om det nære og flotte forholdet mellom en svigermor og en svigerdatter. 


På grunn av hungersnød reiser Noomi med sin mann og sine to sønner fra Betlehem til nabolandet Moab. De to sønnene gifter seg med moabittiske kvinner. Så skjer det tragiske at Noomi mister både sin mann og sine 2 sønner, og hun sitter igjen med ansvaret for 2 svigerdøtre. Noomi gir svigerdøtrene friheten til å vende tilbake til sine barndomshjem men svigerdatteren Rut velger å følge Noomi tilbake til Betlehem for hun var blitt glad i sin svigermor og ville være trofast ved hennes side i en vanskelig tid. Da de kommer tilbake til Betlehem, fikk Noomi med list ordnet det slik at en slektning Boas giftet seg med Rut. Rut fikk sønner som siden ble forfedre til kong David, og dermed også Jesus. 


Hva er det vi kan lære av Ruts bok og hvilke budskap har den til oss idag? Vi kunne snakket om kvinners likestilling eller om hvordan det er å gifte seg med utlending. Men det som Rut særlig blir husket for er hennes trofasthet. 

Dit du går, vil jeg gå,
          og hvor du bor, vil jeg bo.
          Ditt folk er mitt folk,
          og din Gud er min Gud.
          
   
17 Der du dør, vil jeg dø,
          og der vil jeg begraves.

Trofasthet er en viktig side ved kjærligheten. Kjærlighet er ikke bare masse føleri. Våre følelser kan være ustabil og skiftende, lik været her i Bergen som stadig skifter fra regn til sol og omvendt. Kjærlighet er å ikke stikke av når ting blir vanskelig, men dele kår med dem man er bundet til i gode som vanskelige dager. I vår andre lesetekst fra kjærlighetens høysang i 1.Kor.13 las vi: Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 

Vi er alle født inn i en verden der vi har sosiale bånd og er knyttet til mennesker rundt oss. Vi har foreldre som har født oss og oppdratt oss. Stiller vi opp for dem når de er blitt gamle og skrøpelige og trenger ekstra omsorg, eller svikter vi dem når det blir for anstrengende og tar for mye tid?
Ektepar har lovet hverandre troskap inntil døden skiller ad. Hva vil det si å ære og elske hverandre? Hvordan takler man de onde og vanskelige dagene?
Det er sagt om venner at venner er Guds gave til oss. Vennskap er Guds måte å vise at han bryr seg og hans måte å hjelpe oss til et bedre liv. Tar vi vare på vennene våre og stiller opp for dem når de trenger oss?
Vi som er samlet her i St.Markus kirke er forhåpentligvis samlet fordi Gud betyr noe for oss. Menigheten er Guds familie der vi er brødre og søstre i troen. Vi er kalt til et fellesskap der kjærligheten skal råde, og vi har omsorg for hverandre. Er vi gode mot hverandre eller baksnakker vi hverandre og konkurrer om å få oppmerksomhet og bli sett? 

Det er lett å si mange flotte ord i kirken om kjærlighet. Men skal ordet kjærlighet få mening så må det knyttes til konkrete handlinger . Det handler om ordene vi sier til hverandre og de små ting vi gjør for hverandre. Det handler om ansvar og troskap mot hverandre, om å følge hverandre på livets vei og være der for hverandre. 

Som mange vet så har jeg min bakgrunn fra Taiwan og vokste opp i et kinesisk samfunn. Jeg har alltid vært interessert i den kinesiske kulturen. I den kinesiske kulturen så er konfusianske verdier viktige og ikke minst relasjonene til andre mennesker. I en artikkel jeg las, så ble kristne fra menigheter rundt i Kina spurt om hva det vil si å være en god kristen. Svarene som kom inn var ganske entydige: Å være en god kristen er å ha gode relasjoner til familie og til trosfeller i menigheten. Man har fred i hjertet i forhold til Gud og gode relasjoner til sine medmennesker. Konklusjonen de kom fram til ligner veldig på konfusianske verdier, men er samtidig også ganske bibelske. Relasjoner er viktige. 

Vi er som Guds barn kalt til å leve et liv i kjærlighet. Et liv der vi elsker Gud og vår neste. Så er det om å gjøre at vi er trofaste og ikke svikter vårt kall men tar vare på de relasjonene Gud har plassert oss inn i. Skal vi få styrke, kraft og motivasjon til å leve  et liv i kjærlighet og troskap, kan vi ikke stole på våre egne ressurser. Jesus sier at uten meg kan dere ingenting gjøre. Kjærligheten må skapes og gis oss fra Gud selv. Jesus sier: Bli i min kjærlighet. Når vi får leve i Guds kjærlighet da vil han få prege oss og alle våre relasjoner. 

Det er ikke lett å leve etter de høye idealene  om kjærlighet og troskap som Bibelen setter fram for oss. Ofte sender Gud mennesker i vår vei som vi synes er ekstra vanskelige og utfordrende å relatere til. Jeg tror vi alle kjenner på at vi kommer til kort. Da er det godt å vite at den Gud vi tror på er trofast mot oss og elsker oss til tross for at vi mangler kjærlighet og er troløse. Er vi troløse, så er han trofast for han kan ikke fornekte seg selv, står det. Selv om vi skulle svikte ham og hverandre, så sviker og svikter Gud oss ikke. Han er den samme igår som idag. Guds trofasthet står alltid ved lag, og en bedre venn og Frelser kan vi ikke ha. 

Vi har to bøker i Bibelen som handler om kvinner som forbilder. Den ene er Esthers bok, den andre er Ruths bok. Fortellingen om Rut er en fortelling om troskap og trofasthet. Vi blir minnet om at trofasthet er en side ved kjærlighet. Så er du og jeg kalt til å følge Ruts eksempel i de relasjonene Guds har satt oss inn i. 

Dit du går, vil jeg gå,
          og hvor du bor, vil jeg bo.
          Ditt folk er mitt folk,
          og din Gud er min Gud. 

Ære være Faderen og sønnen og den Hellige Ånd.