Tiggere

Matteus 15,21-28

Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon.  [22] En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: "Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd." [23] Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: "Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss." [24] Men han svarte: "Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk." [25] Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: "Herre, hjelp meg!" [26] Han svarte: "Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene." [27] "Det er sant, Herre," sa kvinnen, "men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres." [28] Da sa Jesus til henne: "Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil." Og datteren ble frisk i samme stund.

Tiggere kan være plagsomme. For de som har reist en god del, så kommer man ikke unna tiggere. Jeg husker fra en gruppetur til Kina. Vi spaserte ute i en park i byen for å se folkelivet. Da dukket plutselig opp noen småbarn som hang seg på oss utlendinger som klegg. De tagg og ville ha penger. Det var uråd å bli kvitt dem. Til slutt ble noen av oss bløthjertede og gav dem litt penger. Det ble for plagsomt med masingen. 

Slik er det også med mange små barn som maser på sine foreldre. De vet hvordan de skal sno foreldrene rundt lillefingeren. Er det noe de vil, så maser og maser de på foreldrene helt til de får viljen sin. Til slutt orker ikke mamma og pappa maset og gir etter. Ja vel, din masekopp.

I søndagens tekst hører vi om en kanaaneisk kvinne som kommer til Jesus og trygler om hjelp. Jesus prøver først å avvise henne for som han selv sier, han er først og fremst kommet for å hjelpe de fortapte får av Israels stamme. Den kanaaneiske kvinnen var altså utlending og fremmed. Men hun gir seg ikke. Hun trygler og maser. Til slutt gir Jesus etter og sier at hennes datter er helbredet. Selv om Jesus egentlig ikke hadde tenkt å hjelpe denne kvinnen, så gjør han det likevel til slutt, for å få fred. 

Hva lærer fortellingen oss? Den forteller oss at vi skal få lov til å være pågående og mase til Gud. Jesus sier selv: Be så skal dere få, let så skal dere finne, bank på så skal det åpnes for dere. Dessverre når vi går på livets vei og møter problemer så har vi så lett for å gi opp, istedenfor å be Gud hjelpe oss. Det er lett å tenke, kanskje det er en mening med at jeg skal ha det slik, eller kanskje det er min skjebne i livet. Men Gud er svak for barn som maser og ber om hjelp. Når onde mennesker gir gode gaver til sine barn, hvor mye mer vil ikke vår himmelske far gi dem gode gaver som ber ham om det. Når vi maser og ber til Gud så viser det at vi har tro og tillit til at han kan hjelpe oss. Jesus sier til kvinnen: Din tro er stor og han belønner hennes tro ved å helbrede datteren hennes. 

For det andre er Gud svak for mennesker som er i nød og vanskeligheter. Kvinnen ropte til Jesus: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg. Kvinnen tryglet og bad Jesus om nåde. Det er en bønn som Jesus ikke klarte å stå imot. I høymessen starter vi gudstjenesten med syndsbekjennelsen: Hellige Gud himmelske Far, Se i nåde til meg syndige menneske. Når vi kommer til Gud som fattige og syndige, så kommer Gud oss i møte. Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Når vi erkjenner at vi ikke er så prektige og gjør stadig feil mot andre mennesker og mot Gud, så ønsker Gud å hjelpe oss. Han sendte sin Sønn Jesus til jorden for å ta bort og rense våre synder. Det er ingenting som gleder Gud så mye som når vi kommer til ham med våre synder. Så har han lovt å tilgi oss og gjøre oss rene og være nær oss. Det står så fint hos profeten Jesaja i det 57.kapittel: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende. Framfor den levende og hellige Gud så er vi igrunnen alle tiggere. Vi har ikke gjort oss fortjent til Guds frelse og nåde. Vi er avhengige av at Gud ser i nåde til oss og gir oss miskunn. Det er Gud som i sin nåde overøser oss med sin godhet og barmhjertighet. Vi kan bare rekke ut en hånd og tigge at han skal se med blide øyne på oss. Når vi kneler for alteret og rekker ut en hånd for å få nattverd, så er det et bilde på at vi er tiggere for Gud. Gud er glad i tiggere og han kan ikke avvise dem som kommer til ham som tiggere, til forskjell fra oss mennesker som har lett for å gå forbi tiggere på gaten.  

For det tredje forteller fortellingen oss at Jesus viste miskunn mot en utlending og fremmed. Hvor lett er det ikke å tenke at de som er forskjellig fra oss, tenker annerledes og har andre skikker må være noen rare mennesker. Så tror vi det verste om dem. Men Gud vil at vi skal ta godt vare på fremmede og utlendinger. Når det kommer til stykket så er de kanskje ikke så forskjellig fra oss. 

Jesus sier til kvinnen: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. Det er sant, Herre, sa kvinnen, men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.  Det er rett og riktig at vi først og fremst skal ta vare på våre egne. Men Norge er et av de rikeste landene i verden. Vi har mer enn nok av overflod og smuler som vi kan gi til dem som ikke har det så godt som oss. 

I de senere årene har vi sett mer av tiggere fra Øst Europa som kommer til Norge for å tigge. I Coop Mega på Danmarksplass pleier det å stå en kvinne fra Rom-folket som selger bladet «Folk», og på Torgallmenningen kan du ikke unngå å se tiggere som sitter på gaten med et pappkrus fremfor seg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre. På en side så har man medfølelse med dem som må tigge, men på en annen side så vet man at det ofte står bakmenn bak tiggerne. Dersom de får mye penger, kommer enda flere tiggere til Norge. 

I fastetiden har vi en fasteaksjon ”Brød til verden” der vi gjennom Kirkens Nødhjelp kan gi våre smuler til de fattige i verden. Det at vi har det så godt i Norge, er kanskje mer tilfeldighet enn vår egen fortjeneste. Derfor skulle vi være generøse og gi rikelig til de i verden som ikke har det så godt som oss. Når vi hjelper fattige, så viser det at vi er takknemlige for at vi selv har det så godt, og at vi har et ansvar for de som er nødlidende. 

I en barnesang synger vi: Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord, rød og hvit og gul og svart, er det samme har han sagt, Jesus elsker alle barna på vår jord. 

Guds kjærlighet gjelder ikke bare oss selv men også alle andre barn uansett hudfarge og hvor de kommer fra. 

Guds Ord vil denne søndag minne oss om at vi skal få lov til å komme til ham, og mase om det som ligger oss på hjertet. Når vi ber Gud om å miskunne seg over oss, så vil han ta imot oss. Til slutt minner teksten oss om at vi må ta godt vare på de som er fremmede og utlendinger iblant oss. 

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd,

Som var og er og blir,

En sann Gud fra evighet og til evighet.

Amen