Superpaven

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Hebr 4,14-16

Det er interessant å følge med på stillingsannonser for prester. Man får et innblikk i hva slags type prest en menighet ønsker seg og hvilke krav man har til søkeren. Ofte leser man at man ønsker presten skal kunne arbeide selvstendig men samtidig være en lagspiller og kunne arbeide i team. Man ønsker at presten skal være flink med å kommunisere til barn og unge, ha hjerte for diakoni og være en inspirator. Når det kommer til stykket, hvilken prest er det som har alle de gode kvalitetene som en menighet etterlyser? 

En ny biskop i Tunsberg bispedømme har nettopp blitt utnevnt. Det har vært interessant å følge med søke- og utnevnelseprosessen fordi vår egen domprost var en av søkerne. Kandidatene blir presentert med CV og stilt mange spørsmål til hva de mener om den og den saken. Hva er deres sterke side og hva er deres svake side? Hva er det de brenner for og hvilke visjoner har de for kirken? Jammen må det være en påkjenning å bli vurdert av andre andre mennesker, og ikke minst må man ha en sterk og trygg identitet og selvfølelse for å takle dette. 

Pave Frans har fått mye oppmerksomhet i Italia. Han ble kåret til årets mann i ulike tidsskrifter. Pave Frans har et stort hjerte for de nødlidne i Roma. Sent på kveldene ble han observert, i all hemmelighet, langs gatene der han pratet med uteliggerne. At en pave virkelig brydde seg om uteliggere, gjorde sterkt inntrykk på jornalister og folk flest. Pave Frans ble portrettert som Supermann eller Superpaven på veggmalerier og i aviser.  

Teksten idag handler nettopp om hvilke kvaliteter vår øversteprest Jesus Kristus har. Han er den beste øverstepresten vi kan ha. Ja, større enn alle superpaver for han er den store mellommannen mellom Gud og mennesker. 

For det første er han en øversteprest som lider med oss. I eldre oversettelser blir ordet medfølelse brukt. Begge deler er riktig for i grunnteksten er ordet `synpathos` brukt som er det samme ordet som `sympati` i norsk ordbruk. Men det greske ordet `synpatos` betyr ikke bare en slags følelse, men er mye sterkere. Medfølelsen fører til aktiv handling, han lider med oss. 

Det er godt å tenke på at vi tror på en Gud som føler med oss og lider med oss. Ofte når vi er i kriser i livet og har det ekstra tøft, er det lett å tenke at Gud er langt borte og ikke hører våre bønner. Eller det er nærliggende å tenke at Gud straffer meg eller at jeg ikke er god nok kristen siden han lar disse plagene ramme meg. Men her forteller teksten veldig tydelig at Jesus føler med oss og lider med oss. Ja, det kan vel i grunnen ikke sies tydeligere.

Da Jesus virket i Israel for over 2000 år siden, så leser vi at han reiste rundt og helbredet syke. I mange av fortellingene står det at Jesus fikk medfølelse med den enkelte som var plaget og led, så helbredet han dem og hjalp dem. Jesus er interessert i oss mennesker, han gråter med oss når vi gråter og ønsker mer enn gjerne å vise oss omsorg og gi oss hjelp når livet er vanskelig. Tenk aldri at Gud ikke bryr seg om deg og hvordan du har det. 

Jesus kan hjelpe oss fordi han selv har vært menneske og kjenner til hvordan det er å leve i en ufullkommen verden av synd og forgjengelighet. Han ble hånet, pint og spottet. Han kjente på sult i ødemarken og sørget over å ha mistet en god venn. Jesus var så redd at han svettet blod like før han skulle bli henrettet. Han opplevde og erfarte den største lidelsen og smerten av alt da han tok på seg alle menneskers synder og døde på korset. På korset tok han med seg alle dine og mine smerter og lidelser, både det som vi nå sliter med og det som kommer til å ramme oss i fremtiden. Derfor kan Jesus ha medfølelse med deg og meg i våre svakheter. 

Vi kan stadig falle i synd og komme til kort når vi blir testet og prøvet. Men Jesus var uten synd og seiret der vi sviktet. Så står han der, gjerne i bakgrunnen, og heier på oss i de tider der vi kjenner på nederlag og svikt. 

Fordi Jesus Kristus, vår øversteprest, føler med oss og lider med oss, så skulle vi ha frimodighet til å komme frem for nådens trone. Vår frimodighet som kristne er ikke basert på hva vi føler i oss men på hva Kristus har gjort for oss. Det er noe som ligger utenfor oss selv. Vår frimodighet er Kristus som har dødd og oppstått for oss. Er Kristus for oss, hvem er da imot oss?, spør Paulus i Romerbrevet. 

Luther sier at vi som kristne samtidig er syndere og rettferdige. Vi vil alltid være syndere som trenger Guds nåde. Selv de frommeste gjerningene vi gjør er preget av vår syndighet. Derfor må vår tro være basert på noe utenfor oss selv, på Kristus. De som har vært kristne en stund og har litt selvinnsikt vet med seg selv at vi alltid bærer på vår syndighet og ufullkommenhet. Likeledes at vi som er aktive i  menighetslivet ikke alltid behandler hverandre med respekt og elsker hverandre slik Jesus sa vi skulle gjøre. Derfor trenger vi hele tiden Guds nåde og tilgivelse. Vi er kristne ikke fordi vi er fullkomne men fordi vi stadig trenger Guds nåde og kjærlighet. Kristus er kommet til jorden for å frelse syndere som trenger hans nåde. Vår frimodighet ligger i Kristus og ikke i oss selv. 

Teksten forteller om å finne barmhjertighet og nåde i rette tid. Hva er den rette tid? Når er tiden vi virkelig trenger Guds nåde? Midt i kriser i livet og når vi svikter i kristenlivet, er det ofte vanskelig å kjenne Guds nærhet. Men det er akkurat når vi er lengst nede og kjenner på mismot og fordømmelse, det er da den rette tid å søke hans nåde og tre inn i nådens trone. Vi kan tre frem for Gud fordi Jesus Kristus er vår stedfortreder og talsmann. Derfor kan vi ha frimodighet for Gud selv når samvittigheten fordømmer og mismotets bølger slår inn over oss. 

I Jesus Kristus, har vi den største og beste øverstepresten av alle. Ja, bedre enn vår biskop Halvor uansett hvor flink og dyktige han er. Jesus Kristus har gått inn gjennom himlene. I vår tekst står himlene i flertall og vi kan lure på hva det betyr. I gresk tenkning kan himlene stå for ulike sfærer eller ulike eksistenser. Jesus Kristus var i dødsriket og seiret over døden. Derfor skal vi slippe å være redde for døden. Jesus Kristus ble rykket opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd. Han gir oss håp om evig liv etter vår jordiske liv er over. Jesus ble menneske som oss her på jorden. Han er prøvet i alle ting, derfor kan han ha medfølelse med oss når vi møter livets utfordringer. Enten det gjelder døden, livet eller evigheten så er Jesus vår øversteprest som har gått veien før oss og seiret over alt. Ja, en så stor øversteprest har vi i Jesus Kristus. 

La oss derfor holde fast på bekjennelsen og ikke gi slipp på troen når vi møter vanskeligheter i livet og kjenner på svikt og nederlag. Vi har en stor Frelser og Øversteprest i Jesus Kristus. Han har medfølelse og lider med oss når vi sliter og ikke får det til. Nøkkelen til et frimodig kristenliv er å se på Kristus og regne med hans nåde. 

I dag er det den siste søndagen i fastetiden før påskeuken som begynner neste søndag med palmesøndag. I fastetiden har vi fulgt Jesus på hans lidelsesfulle vei til påske. Denne siste søndagen i fastetiden blir vi minnet om at Jesus følger med oss på vår `livets vei`. Han har medfølelse og lider med oss i våre prøvelser.  Han er vår øversteprest som taler vår sak og hjelper oss gjennom alt. La oss derfor ikke miste motet men frimodig bekjenne at Jesus Kristus er vår Herre.