Slektsgransking

Matteus 11,16-19

Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 

‘Vi spilte på fløyte for dere,  men dere ville ikke danse.  Vi sang klagesanger,  men dere ville ikke sørge.’ 

For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.» 


En kinosjef og en prest kom i diskusjon om hvem som samlet flest mennesker til sine arrangementer. Kinosjefefen skrøt av at det var 400 mennesker på siste forestilling. Presten måtte bare innrømme at det var bare 50 på siste gudstjeneste. Men så tilføyde presten tørt: Det hadde nok ikke kommet så mange på kino om dere kjørte samme film hver gang. 

Denne litt fornøyelige historien er ment som ironi, men inneholder likevel en sannhet. Gudstjenester og kirkelige aktiviteter klarer ikke å samle like mye folk som underholdningsbransjen, sportslige aktiviteter eller kulturlivet. Folk flest ønsker å ha det gøy og bli underholdt. 

Vi i kirken og menigheter føler og mener at vi har det beste budskapet å forkynne og gå med. Likevel er det med smerte at så få reagerer på budskapet men er likegyldige. Jeg synes at vi har gode og fine gudstjenester, med flott musikk og fine salmer. Guds Ord taler til oss og gir oss oppmuntring og styrke i livet, likevel er det så få som kommer til gudstjeneste og ser verdien av å samles. I vår menighet har vi også mange flotte tiltak for både unge og eldre. Vi skulle ønske at så mange flere kom innom. Alle er hjertelig velkomne. 

Det er noe av denne likegyldigheten Jesus er frustrert over og fyller ham med sorg når han sier: ‘Vi spilte på fløyte for dere,  men dere ville ikke danse.  Vi sang klagesanger,  men dere ville ikke sørge.’ Det er som Jesus sier: Hva må til for å røre ved hjertene og få folk til å ta imot budskapet? 

Hva skal jeg sammenligne denne slekt med, spør Jesus. I vår episteltekst fra 1.Korinterbrev står det: Jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom. I Jesu samtid var jødene opptatt av tegn og under. Fariseerne kom til og med ens ærend til Jesus og krevde at Jesus måtte gjøre et under foran øynene deres slik at han kunne bevise at han var Messias. Til tross for at Jesus virkelig gjorde mange under og mirakler for folkets øyne, så ville mange ikke tro på Jesus og ta imot budskapet hans. Paulus misjonerte for grekerne. De var mest interessert i å diskutere filosofi og alle nye tanker. Den mest kjente episoden er når Paulus står på Aeropagos, midt i mellom alle statuene av guder og filosofer og forkynner dem det enkle budskapet om Jesus som ble korsfestet, døde og stod opp igjen. For de kunnskapsrike grekerne hørtes evangeliet ut som noe enfoldig og banalt noe. Tenk å tro på en gud som er svak at han døde på et kors! 

Hva skal vi sammenligne denne slekt med, kan vi også spørre om vår samtid her i Norge idag. Vi har vel aldri hatt det så godt som nå, materielt sett. Samtidig må vi bare erkjenne at vi lever i en etterkristen tid, der kristne verdier blir satt til side. Staten tar vare på de fleste av våre grunnleggende behov. Samtidig er vi blitt mer selvopptatte og egoistiske. Det stod en interessant artikkel i BT om en medisinstudent som hadde alt, gode karakter, var sympatisk og hadde flott utseende. Han hadde lykkes i det meste men var likevel ikke lykkelig. En ungdomsserie på fjernsynet heter Skam. Vi blir kjent med ungdommer der det settes høye krav om å være perfekt, flink på skolen, vakker og attraktiv. Det er ganske sterkt press på de unge om å være lykkelig, realisere seg selv og bli elsket. Selv om vi har det godt på alle måter i Norge, så er det likevel mye tomhet. Man kan ane en lengsel etter noe som er større enn en selv, ja mening i tilværelsen.  

Hva er det kirken og menighetene kan gjøre i møte med denne slekt? I de siste årene har vi hatt mange reformer i Den Norske Kirke. Gudstjenestereformen intensjon var at den enkelte menighet skulle finne sin form tilpasset lokale forhold. Vi har hatt trosopplæringsreformen som skal være et tilbud til alle barn som er døpt frem til de er 18 år. Menighetene skal selv drive trosopplæring, og det er virkelig en gavepakke til menighetene fra den norske stat. Det gjøres mange kreative ting for å lokke folk til kirken. Mange kirker har hatt et alternativ tilbud for barn på Halloween som de kaller for Hallo Venn. Noen menigheter har karnivalsgudstjeneste for barna. I bygder med sterke jakttradisjoner arrangerer de jaktmesse, og i Lofoten har de torskemesse i starten av fiskesesongen. Vi kan finne på mange kreative ting for å få folk til kirken. Men likevel er kirken og gudstjenestene noe mer enn underholdning og ha det gøy. 

I leseteksten fra 1.Korinterbrev står det at ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det Guds kraft. Evangeliet kan vi ikke selge på billigsalg på underholdningens alter. Vi skal få forkynne det gode budskapet om Guds kjærlighet til alle mennesker. Men ordet om korset, at vi er syndere som trenger  å bli frelst vil alltid vekke anstøt. Syndige mennesker trenger å bli forsonet med Gud for å få fred i hjertet. Jesus er den som tar bort vår synd og skam. Han er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Ham. Evangeliet stiller mennesker på valg. For å kunne ta imot evangeliet, ordet om korset, må vi ydmyke oss for Gud og bekjenne at vi er syndere som trenger Guds frelse og tilgivelse. Det er ikke alltid like lett. Vår egen stolthet er et hinder for å ta imot det Gud har å tilby. 

Kirkens oppdrag og eksistens er å forvalte evangeliet. Evangeliet gir svar på de mest dype spørsmålene i menneskenes eksistens. Bibelen forteller at Jesus Kristus er Guds visdom. I ham er alle visdommens og kunnskaper skjult til stede. I Kristus lærer vi å forstå at vi mennesker er skapt i Guds bilde. I Ham blir vi frelst fra våre synder og kan få være Guds barn. I Ham kan vi kjenne Guds kjærlighet som overgår all forstand, I Ham finnes det mål og mening med ditt og mitt liv. I Ham finnes det et håp etter døden. 

Evangeliet setter mennesker på valg. For dem som ikke vil tro, finner man alltid opp noe å kritisere eller være uenig i. På Jesu tid kritiserte de døperen Johannes fordi han var en asket som ikke spiste og drakk som andre. Ironisk så kritiserte de Jesus for det motsatte; han var storeter og vindrikker, venn med syndere og tollere. Det finnes alltid noe å kritisere for den som ikke vil tro. I våre dager hører man argumenter som at all religion fører til krig og elendighet. Vitenskapen er sannhet mens religion er overtro. De kristne dømmer de homofile, noe som strider imot likestilling og menneskerettigheter etc. Det er bare kreativiteten som setter grenser for alle motargumentene man måtte finne på for å ikke tro. Fordi menneskene gjennom sin visdom og kunnskap ikke ville søke Gud, så har Gud gjort det slik at Han ville vise sin visdom gjennom dårskapen i ordet om korset. 

Vi lever i en sekulær og etterkristen tid der mange mennesker har vanskelighet med å tro på Gud. Et menneske må være kalt av Gud før vedkommende begynner å søke Gud. Ofte er det i møte med motgang og kriser i livet at mennesker er åpne for å søke Gud. Vår bønn er at Gud må utøse sin Hellige Ånd over oss og vårt nærmiljø på en slik måte at mennesker søker Ham. Derfor er det så viktig at vi ikke blir motløse men ber om at Gud må kalle dem vi er glad i og alle mennesker som bor i vårt nærmiljø. Den Hellige Ånd må arbeide i hjertene for at et menneske kan komme til tro og ta imot Ham. 

La oss ikke være likegyldige og sløve i vår tro men frimodig forkynne ordet om korset som er Guds visdom!