Simeon i templet

Luk 2,25-35

25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
          
   
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
          slik som du har lovet.
          
   
30 For mine øyne har sett din frelse,
          
   
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
          
   
32 et lys til åpenbaring for hedningene
          og ditt folk Israel til ære.»
        
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

I begynnelsen av desember hadde Løvstakksiden menighet krybbespill eller julevandring for alle barnehagene på Løvstakksiden. Jeg har spilt Simeon i templet noen ganger. Det var interessant å se ansiktsuttrykkene til de minste da den gamle mannen Simeon, som snart skulle dø, fikk se Jesubarnet og lyste opp i glede. «Gud, nå har jeg sett det lille barn som hjelper oss. Jeg er ikke redd, er ikke redd, han hjelper oss» var min replikk. 

Simeon var en gudfryktig mann som levde nær Gud. Han hadde hele livet studert Skriftene og så frem til at Messias skulle komme. Gud så i nåde til denne tålmodige fromme mannen som hele sitt liv hadde lengtet og bedt om at Messias skulle komme. Ventetiden var over. Nå var Jesubarnet og frelsen endelig kommet. Guds time var kommet der alle hans løfter om Messias skulle oppfylles.  Hva er det vi kan lære av denne gudsfryktige mannen Simeon i templet. 

For det første stolte Simeon på Guds Ord og Skriftene. Han holdt løftene fra GT for å være sanne. Simeon hadde studert alle profetiene og skriftstedene om Messias som skulle komme med en ny frelsestid. Det hadde skapt en forventning hos ham om at Jesu fødsel var nært forestående. Jeg kan tenke meg at Simeon særlig grunnet på skriftstedene fra profeten Jesaja: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull rådgiver, veldig Gud, evig Far, fredsfyrste. Disse versene peker på at Gud selv vil gjeste jorden og gripe inn i menneskenes liv. Hos profeten Daniel så hadde også Simeon lest om de 70 ukene som skulle gå fra Israelsfolkets tilbakevending fra Babylon til en salvet fyrste, Menneskesønnen, skulle gjeste sitt folk og opprette sitt rike. De 70 ukene stod for 7x70 år som er 490 år. Altså 490 år fra tilbakevendelsen fra Babylon skulle Messias komme. Nå hadde det gått omtrent 490 år fra tilbakevendelsen og tiden var inne. Skriftstedene i GT er overveldene om at Guds salvede, Messias, skulle komme. Gud selv måtte gripe inn i menneskenes historie og frelse oss. Ofringer og alle budene gitt av Gud på Sinai kunne ikke frelse eller forandre menneskene. De minnet bare folket om deres syndefulle natur. Nei, Gud selv måtte gripe inn og frelse oss. 

For det andre hører vi at Simeon var fylt av Guds Ånd og ledet av Ånden. Simeon elsket å være i Guds nærhet, enten det var i templet i bønn for sitt folk eller i studiet av Guds Ord. Simeon hadde en tørst etter å leve nær Gud. Selv om årene hadde gått, så fikk han ikke nok av Gud. Jo, mer han fordypet seg i Gud, dess mer fikk han lyst til å lære mer om Gud. Han levde for Gud og det som hadde med Guds rike å gjøre. Selv om årene hadde gått så ble han ikke lunken i sin tro men bare mer brennende for Gud og hans rike. 

Levi Fragell, en tidligere pinsevenn som ble leder for human etisk forbund, har skrevet en bok som heter: Vi som elsket Jesus. Der forteller han om sin kristne bakgrunn og hva som fikk ham til å forlate troen. Det kan være mange grunner for at noen forlater troen. Ofte i møte med livet og dets utfordringer er det ikke alltid like enkelt å holde fast på troen på Gud. Det er utgitt en bok som er et svar til Levi Fragell: Den heter: Vi som elsket Jesus- og fortsatt gjør det. I denne boken forteller mange kristne om hvordan Gud har hjulpet dem i møte med tvil og vanskeligheter i livet. Selv om mange kristne har møtt motgang, så har de fått erfare at Gud har vært med dem gjennom det vanskelige. Istedenfor å forlate Gud, så har de fått erfare enda mer av Guds godhet og kjærlighet. Gud har blitt større for dem, ikke mindre. Tidligere domprost Ørnulf Elseth i Bergen domkirke sa engang noen vise ord. 

« Jeg vil ha en tro som holder også når jeg blir syk og gammel.» Det synes jeg var klokt sagt. Det gjelder å ha en tro og en teologi som kan hjelpe oss også når livet blir vanskelig. Gud er alltid større enn våre problemer og vansker. Det gjelder å ha tro som også kan romme alle våre livserfaringer. 

For det tredje lærer Simeon oss noe om å være tålmodig. Selv om Simeon var godt opp i årene og hans dager snart var talte, så bad han fortsatt og ventet på Messias. Han hadde ikke gitt opp men ventet i spenning på at Gud skulle gripe. Tålmodighet og utholdenhet er faktisk en av de viktigste fruktene i kristenlivet. Paulus sier: For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Et annet sted står det: For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Gud ønsker å lære oss tålmodighet og utholdenhet. Han ønsker at vi ikke skal gi opp men vente på hans time for inngripen. I ventetiden lærer vi å stole på ham og sette vår lit til ham. 

Jeg tror det finnes mange Simeoner iblant oss. Troende mennesker som ber om vekkelse og liv i Norge. Mennesker som ber for sine nærmeste om at de må få et møte med Gud. Mange har vært trofaste i Guds rikes arbeid i mange år, som kanskje ikke har sett de store fruktene, men som likevel ikke har gitt opp. Gud svarte Simons bønn og gledet ham med å vise ham Jesubarnet før han døde. Jeg tror at Gud også å glede alle som trofast og tålmodig har tjent ham i mange år. Stor er lønnen i himmelen for den som har holdt ut og ikke gitt opp. 

Simeon har også noe å lære oss som kirke og menighet. Vi skal som Simeon få holde fast på Guds ord og Guds løfter til oss. Guds Ord står fast og er til å stole på. Vi skal også få be den samme bønn som Simeon ba om; nemlig at Jesus må komme til oss og gripe inn i vårt liv og samfunn. Vi skal få be om at Jesus Kristus må bli herliggjort i Løvstakksiden menighet og at så mange som mulig må få et møte med ham. Så skal vi få be om at Guds rike må få komme til oss, slik som vi ber i FaderVår; la ditt rike komme. 

Jesus ønsker å komme til oss. Han ønsker å svare på dine bønner og gripe inn i ditt liv. Når du lengter og tørster etter ham, da kommer han plutselig og åpenbarer seg for deg. Når vi tålmodig ber for mennesker rundt oss, så skal vi få se at han griper inn og gjør noe. La oss bli inspirert av Simeon i templet som tålmodig ventet på Herrens frelse.