Seier over døden

Allehelgensdag

Solheim kirke 

03.11.2013

Joh.11, 19-27

Mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» 23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus. 24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. 25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

Å miste et familiemedlem eller en person som man er glad i, kan være noe av det vanskeligste og mest smertefulle å gå igjennom. Døden er fryktelig og skremmende. Den blir skildret som den siste fiende. 

Ofte når vi mister noen som vi er glad i, så oppstår spørsmålene: Hvorfor lot Gud det skje? Er det en mening med at vedkommende måtte dø? Er Gud virkelig kjærlighet og godhet når han lar dette vonde skje? Vi kan forbanne Gud og andre mennesker, ja,kanskje endog anklage oss selv i en slik situasjon. Eller, vi kan gjennom det som er vanskelig, begynne å søke Gud og finne trøst hos ham. Da vil vi oppdage at Gud ikke er en ond Gud men en kjærlighetsfull Gud. Det er nå engang slik at alt det skapte er lagt under forgjengelighet, alt tar slutt. Vi blir gamle og syke. Det eneste som står fast er Gud. I møte med død og sykdom blir vi alle bøyd i kne og må erkjenne vår svakhet som mennesker, det gjelder alle enten man er den største gudsfornekter eller det stolteste mennesket.  Derfor er det om å gjøre at vi søker han som er Skaperen, den evige  og allemektige Gud, og lærer ham å kjenne. Vi vil oppdage at Gud er en Gud som vi kan stole på og hengi oss til. 

Marta, Jesu nære venn, gjør det eneste som var riktig i møte med sykdom og død. Hun tilkalte Jesus. Hun håpet at Jesus ville komme og helbrede den døende Lasarus, for Jesus hadde helbredet syke så mange ganger før. Men Jesus drøyer med å komme. Han drøyer med å komme til Betania, ikke fordi han ikke hadde kontroll og ikke ville hjelpe, men fordi han ville gjøre en enda større gjerning. Dersom du tror, skal du se Guds herlighet, sier han til Marta. Selv om troen til Marta blir tøyd til det ytterste, så hadde han en viktig lærepenge. Jesus ville vise at han hadde makt også over døden. 

Da Jesus endelig kom frem til Betania ble han møtt av en sørgeskare. Marta og andre tok i mot ham. Jesus var kommet for sent. De var bitre og skuffet over at Jesus ikke var kommet før. Da står det noe om Jesus som man har hoppet over i preketeksten, men som er viktig. Det er det korteste verset i Bibelen og er på to ord: Jesus gråt. 

Jesus gråt fordi han kanskje ble overveldet av medlidenhet over alle dem sørget. Ikke minst gråt han på grunn av deres vantro, skuffelser og bebreidelser. Jesus gråt fordi han elsket dem uendelig høyt. 

Ordene Jesu gråt inneholder så mye. Den forteller om Guds kjærlighet til menneskene: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn. Jesu kjærlighet er så stor og høyt at han er villig til å gå i vårt sted slik vi hører det hos profeten Jesajas: Sannelig våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret, men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham forat vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 

Mange tror ikke på Gud fordi de gir ham skylden for alt det onde i verden. Men tror at Jesus gråter over de krigsrammede, han gråter over dem som lider av hungersnød og katastrofe. Jesus gråter over dem som ligger i smerte over sykdom eller i sorg. 

Jesus ikke er en fjern person som ikke kan ha medlidenhet med oss når vi har det vanskelig. Han er nær oss og kan hjelpe oss når vi lider, fordi han selv har vært gjennom lidelser og sorg.  Jesus ser min og din gråt, så vil han gråte med oss. Spesielt blir vi i dag minnet om at Jesus er med dem som har mistet en av sine kjære. 

Jesus ser Martas gråt, han går bort og vekker den døde Lasarus til liv. Denne dagen som skulle stå i sorgens tegn ble vendt til en gledens dag. Jesus vendte hennes sorg til glede, død ble til liv. Noe stort hadde skjedd. 

Det å vekke opp et menneske fra døden er noe av det største underet Jesus gjorde. Det er ikke noe som er vanlig for oss mennesker. Det høres nesten ut som overtro. Jeg har hørt noen historier fra misjonsmarken der døde mennesker er blitt bedt for og har våknet til liv. Men det er så uvanlig og er vanskelig å bevise. Men for den som tror på Gud, er det ikke noe problem. Gud er jo Skaperen av himmel og jord, og å vekke opp en fra døden må være en mindre sak. 

Foruten å gjøre Marta og Maria lykkelig og glad, så viser dette underet at Jesus er Herre over døden. Han har beseiret døden fordi han tok bort det som var dødens årsak, nemlig synden. På korset sonet han alle menneskenes synder. Jesus for ned til dødsriket og var der tre dager. Døden klarte ikke å holde på ham for han var uten synd. Siden for Jesus opp til himmelen og har banet en vei for oss til paradiset. I troen på Jesus Kristus har vi håp om å leve evig i Guds nærhet, der vi får oppleve stor glede og lykke. 

Jeg har ikke alle svarene på lidelsens problem, om døden og evigheten. Men i møte med mennesker som sørger og i begravelser så synes jeg det er så trygt å holde frem løftet Jesus gir oss: Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. 

Når vi tror på Jesus så har vi allerede evig liv. Jesus sier: Den som har Sønnen har evig liv. Døden har ikke lengre makt over den som tror. Ja, det er sant at vårt legeme går til grunne her på jorden men i troen på Jesus har vi allerede evig liv. Vårt legeme skal en dag forvandles og vi blir nye skapninger. Det gir et veldig perspektiv over den troendes liv på jorden. Derfor kan Paulus så frimodig si: For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.  [8] Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.  [9] Derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 

Budskapet for denne søndagen er at Jesus er Herre både over livet og døden. Gud har en spesiell omsorg for dem som har mistet sine kjære. Jesus er spesielt nær oss når vi lider og har det vanskelig. Underet Jesus gjorde ved å vekke den døde til liv gir oss håp om at når vi en dag dør, så skal vi vekkes til evig liv sammen med Gud vår Far. Jesus lever og vi skal leve med ham.   

Det er høst. Bladene på trærne blir gule og visner og blomstrene dør. Men etter høsten kommer våren, da titter blomstrene fram igjen. På samme måte blir vi denne søndagen minnet om at det skal komme en ny vår. 


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir

En sann Gud fra evighet til evighet

Amen