Sauesanking

Luk 15:1-10 

 Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’  Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?  Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’  På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.» 

Høstens store begivenhet da jeg vokste opp på Voss, var sauesanking. I slutten av september var det noen dager der man gjorde en felles innsats for å få alle sauene som hadde vært på fjellbeite i hus. Man trålet fjellene for å finne sauene. Ofte var det noen sauer som manglet. Bøndene gikk sammen for å leie et fly som sømfarte fjellene etter hvite dotter. Dersom man kom over noen sauer, så var det viktig å ringe til den bonden som eide sauen og si ifra hvor den var. Sauene ble jaget ned og satt inn i noen innhegninger og kjørt i hus. Dersom noen sauer ikke kom til rette, så var det et økonomisk tap for bonden, og sauen gikk en tragisk tid i møte med kulde og snø i fjellet. 

Jeg vet ikke om du har opplevd å gå deg vill noen gang. Kanskje noen har en opplevelse av gå seg bort på fjellet eller i en by. Panikken brer seg og man mister fotfeste. Følelsene er i høyspenn og det blir en ekstra stor lettelse når man endelig finner tilbake eller blir funnet. 

Jeg har en opplevelse som 6 åring som jeg ennå husker meget godt. Jeg hadde kommet meg bort fra mor og far på flyplassen i Bangkok, Thailand. Det tok en halv time før de endelig fant meg, og jeg har vel aldri vært så redd noen gang. Jeg var redd for at de skulle reise med flyet uten meg. Ekstra stor var gleden og lettelsen når jeg fikk se dem igjen. 

Preketeksten for denne søndagen handler om Gud som søker og leter etter fortapte mennesker. Ekstra stor blir gleden i himmelen når han finner fortapte og forsvunne mennesker. Vi får gjennom lignelsene innblikk i Guds store kjærlighet og spesielt dem som er borte fra ham. Vår himmelske far søker og leter etter mennesker for å ta oss inn i sin favn. Han ønsker å ha fellesskap med oss syndige og feilende mennesker for å vise sin kjærlighet og nåde. 

I lignelsene hører vi om en hyrde som leter etter den ene sauen som har gått seg vill og om kvinnen som leter etter den ene sølvmynten som var borte. Hvem og hvilke mennesker er det Jesus sikter til når han snakker om de fortapte? 

I samfunnet er det mange mennesker som sliter og har det vanskelig. Rusmisbrukere, både narkomane og alkoholikere er en gruppe mennesker som pga sine rusproblemer blir fremmedgjorte overfor sin nærmeste. Både familie og samfunnet har lett for å gi dem opp etter mange skuffelser. Mange familier har såkalte svarte får, et familiemedlem som har gjort opprør og kanskje ikke har lykkes så godt i livet. Men jeg tror ikke Jesus mener noen av disse. Arbeidsledige kan til tider føle seg overflødige og lite verdifulle. Vi hører at depresjon er den nye folkesykdom. Psykiske lidelser kan gjøre at et menneske føler ensomhet og lever i et tomt mørke, fortapt uten håp. Det er mange ting som kan gjøre at vi mennesker kan føle oss fortapte, men jeg tror at Jesus sikter til noe annet når han snakker om det å være fortapt. 

Å være fortapt er egentlig å være adskilt fra Gud, borte fra fellesskapet med Gud som har skapt oss. Adam og Eva, urmennesket, spiste av epletreet som de ikke hadde lov til, de syndet mot Gud. Konsekvensen var at de ble jaget ut av Edens hage, relasjonen og det nære forholdet til Gud ble brutt. Siden har det vært en stor kløft mellom menneskeheten og Gud. Synd er i sitt dypeste vesen ikke ting som vi gjør, men å leve borte fra og uten Gud. Synden gjør at mennesker blir fremmedgjorte overfor seg selv, sine medmennesker og i forhold til Gud. Denne tilstanden kaller Bibelen for å være fortapt. Men Gud har nå en gang skapt oss mennesker som åndelige vesener. Vi lengter etter fullkommenhet, å bli fri fra alle våre problemer vi måtte slite med. Vi lengter etter kjærlighet, tilhørighet og fred i hjertet. Derfor har mennesker til alle tider søkt etter Gud enten det gjelder religion, vitenskap som svar på menneskenes problem eller politiske løsninger som skaper en bedre verden. 

Men Gud har ikke latt oss mennesker i stikken og forlatt oss i vår fortapthet. Han har gitt oss en utrakt arm for å hjelpe og frelse oss. Jesus, Guds Sønn, kom til jorden for å redde oss i vår fortapthet. Hans kjærlighet til den enkelte er så stor at han gav sitt liv for deg og meg. Jesus er den som kan tilgi oss våre synder og alt det som skiller oss fra Gud. Han kan rense oss fra alle de sorte flekkene som vi ser i vårt eget liv og reise oss opp igjen som hele mennesker. Jesus kan gi fred og ro til en urolig samvittighet plaget med skyld og skam. Han kan hjelpe oss gjennom alle de problemene vi måtte slite med i en vanskelig hverdag enten det gjelder forhold til andre mennesker eller en vanskelig familie- eller arbeidssituasjon. 

Syndere og tollere holdt seg nær til Jesus står det i vår tekst. Mennesker som på Jesu tid ble stemplet som utskuddene og som ble sett på som fortapte og håpløse, var tiltrukket av Jesus og hans forkynnelse. Jesus gav dem håp og viste dem kjærlighet, derfor holdt de seg nær til ham. 

Vi som er samlet her i dag, i kirken, er kanskje ikke utskuddene og de utstøtte i samfunnet. Dessverre er det mange som føler at de må være så og så prektige for å nærme seg kirken. Men vi som er samlet her i dag, vi har alle noe som vi sliter med. Kanskje vi kjenner på synder i vårt liv, vi kjenner på mislykkethet og nederlag. Våre relasjoner til familie og venner kunne vært bedre. Jesus er her i dag. Han ser deg og meg og det vi måtte slite med. Han har sett og funnet deg og meg. Så rekker han ut en hånd for å hjelpe oss. Jesus ønsker å gi oss i dag sin tilgivelse, kjærlighet og nåde. 

Tenk at Jesus fant meg og deg. Er det ikke stort? Jeg og du er en av de heldige som har fått tatt imot Jesu kjærlighet og er en av dem som han har utvalgt til å være hans barn. Vi skal få eie alt det som Jesus er og har. La oss aldri slutte å forundre oss og være takknemlige for at vi skal få være Guds barn. 

Så står det så fint at hyrden tar den bortkomne sauen på sine skuldre og bærer sauen. Jesus er den som ønsker å bære oss, våre byrder og synder. Han er den som bar alt på korset for at vi skulle bli fri. Jesus har lovet å gå livet sammen med oss og bære oss gjennom alt som møter oss. 

Syndere og tollere holdt seg nær til Jesus, står det. Hva var det ved Jesus som virket som en magnet og tiltrakk seg syndere. Kanskje det var at han ville være sammen med syndere. Jesus viste den enkelte omsorg og kjærlighet, og det gjorde at synderene følte at de var verdifulle og at Gud ville ha med dem å gjøre. Ofte er det slik at de som sliter i livet holder seg langt unna kirken fordi de føler at det med kirken har ikke noe med dem å gjøre. De føler at man må ha orden på livet for å ha noe med Gud å gjøre, men slik burde det ikke være. Vi har en jobb å gjøre med å inkludere alle mennesker og spesielt dem som har tunge byrder å bære i livet. 

Stor er gleden i himmelen over en synder som omvender seg. Når vi sier ja til Gud og åpner opp vårt hjerte og slipper ham inn i alt det som måtte bo i oss, da skjer noe stort noe. Himmeldøren blir åpnet og relasjonen til Gud opprettet. Vi får del i himmelens gaver og goder. Gud er en Gud som ønsker å fylle oss rikelig med sin kjærlighet og godhet. Alt er ditt, bare du vil ta imot. Problemet for Gud har aldri vært at han ikke vil gi mennesker sin velsignelse og godhet. Problemet er at vi mennesker har så stor vanskelighet for å ta imot og se hans kjærlighet. 

Jesu tilbud til oss som er samlet her i dag står ved lag. Han sier: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile. Selv om vi måtte kjenne på fortapthet og håpløshet i vår livssituasjon så er Jesus der. Du er funnet. Ta imot Jesu utstrakte arm, så blir det stor glede blant himmelens engler!