Salige

Matt 5:1-12 

 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:
          
    3 «Salige er de som er fattige i ånden,
          for himmelriket er deres.
          
    4 Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.
          
    5 Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.
          
    6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.
          
    7 Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.
          
    8 Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.
          
    9 Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.
          
    10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.

11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.


Allehelgensdag er en dag der vi minnes de som er gått bort. Det er mange følelser som melder seg når man har mistet en av sine nærmeste. Sorg og savn er naturlig, men likevel så tungt. Sorg får vi fordi vi har vært glad i noen. Vi har investert følelser i et annet menneske. Når de plutselig er borte, føler vi tap og tomhet. Det er kun den som har elsket et annet menneske som sørger. Det er risikoen vi tar når vi bryr oss om noen. Men dersom vi ikke elsker noen og bryr oss om hverandre da lever vi heller ikke. Kjærligheten til andre mennesker gjør livet verdt å leve. 

Det blir en omstilling når en i familien plutselig blir borte. Det står en tom stol igjen. Familieselskaper blir annerledes, og julen som er en familiehøytid kan være ekstra vanskelig for mange. Båndene i familien blir forandret når en ikke er lengre. Vi reagerer alle forskjellig på sorg og har vår måte å bearbeide følelsene.    

Men sørgetiden gir oss også muligheter. Når vi er sårbare med vår sorg møter vi hverandre på en annen måte. Så blir man mer oppmerksom på at livet er så kort. Tiden går så fort og vår tid på jorden varer ikke evig. Da er det om å gjøre at vi gjør det beste ut av den tiden vi har fått tildelt og er opptatt av de viktigste tingene og lar bagatellene fare. 

Kommer vi til å møte våre kjære igjen i himmelen? er et av de spørsmålene vi prester av og til får i sorgsamtaler ved begravelser. 

Det er et spørsmål som ikke er enkelt å svare på uten videre. Hva sier Bibelen? Saddukeere var en gruppe skriftlærd som ikke trodde på de dødes oppstandelse. Jesus sier til dem: Har dere ikke lest at Gud har sagt? «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!» Han er ikke en Gud for døde men for levende. På forklarelsens berg får noen av disiplene se Jesu herlighet. De får også se Moses og Elia snakke med Jesus. Det ser altså ut som et menneske får beholde sin eksistens, personlighet og navn etter døden. Men de får en annen kropp, en åndelig kropp. De skal bli forvandlet. Det forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet og udødelighet. De skal bli lik engler. Paulus bruker ordet sovnet inn om de som er gått bort. Han sier i 1.Tesselonikerbrevet: Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de død i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene. 

Ut ifra disse skriftstedene skal vi få tro at vi en dag skal få møte våre kjære igjen, de som er sovnet inn i troen på Jesus Kristus. Det skal få være vår trøst når vi kjenner på sorg og savn etter våre kjære som er gått bort. Men det kommer til å bli annerledes i livet etter døden enn det som var på jord. Vi skal ikke spekulere eller prøve å forstå alt som skjer etter døden. Vi kan bare holde fast på det som er åpenbart for oss gjennom Guds Ord. Resten hører til Guds mysterium der vi må nøye oss med å legge våre kjære i Guds hender. 

Preketeksten for Allehelgenssøndagen handler om oss som er igjen her på jorden. Saligprisningene fra Bergprekenen forteller om hvordan vi kan leve for å få et et liv under Guds velsignelse. Å være salig betyr å være velsignet eller å være lykkelig. Saligprisningen forteller om forskjellige personkarakteristikker eller dyder som har løfter knyttet til. Det er Gud som erklærer oss salig. Det er ikke sikkert vi føler så mye, men det er slik Gud ser på oss. Saligprisningene er inngangsport inn til himmelens rike. 

For det første: Salige der de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Hva betyr egentlig det å være fattig i ånden eller salige er de fattige som det står i Lukasevangeliet? Kari Veiteberg, den nyutnevnte biskop i Oslo, sa nylig i et intervju at tiggerne er en gave til oss, vi er heldige som har de i gatene. Overskriften vakte en del sterke reaksjoner. Hennes uttalelse er nok satt på spissen. Hun mente sikkert at når vi hadde tiggere iblant oss så var det en mulighet for oss å vise kristen medfølelse og omsorg, slik at det kan bli et varmere samfunn.  

Å være fattig i ånden betyr ikke å være dum eller åndsvak men altså fattig i seg selv eller ydmyk. Gud står de stolte imot men de ydmyke gir han nåde. Mennesker som er stor i seg selv og ønsker å bruke makt og innflytelse for å undertrykke andre, er ikke under Guds velsignelse. Derimot er den som møter andre mennesker med ydmykhet og respekt under Guds behag. Når det kommer til stykket, så er vi alle bare svake mennesker. Det finnes en Gud som vi står til ansvar for. Derfor er det om å gjøre at vi er ydmyke både i forhold til Gud og mennesker. 

Så står det en merkelig setning: Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Går det ann å være salig og samtidig sørge? Det høres motstridende ut. Ja, det går ann for Gud er spesielt nær de som har det vanskelig og er i mørke. Når et menneske gråter så ønsker Gud å være tilstede med sin trøst og oppmuntring. Ofte finner mennesker frem til Gud gjennom kriser i livet. Gud gir sine skatter skjult i mørket. Så står det i salmenes bok: De som sår med gråt skal høste med fryderop. Gjennom bønn til Gud kan vi få gråte ut vår smerte, i sin tid vil Gud svare våre bønner og glede våre hjerter. 

De barmhjertige skal selv få barmhjertighet. Det er en god egenskap at vi har medfølelse. Istedenfor å møte mennesker som har det problematisk med fordømmelse, skulle ville heller møte dem med empati og hjelpe til så godt vi kan . Fordi vi alle er under Guds omsorg, skulle vi også vise andre omsorg. Jesus er den gode samaritan som bøyer seg ned og redder mennesket som er blitt slått og ranet. Vi skulle følge Jesu eksempel og ta oss av de som ligger nede av livets harde realiteter. 

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Guds barn er satt i verden til å skape fred. I en tid der vi hører om hat og terrorism må vi besinne oss på å skape fred. Det finnes nok av konflikter og ugreie mellom mennesker i vår syndige verden. Vi er satt i verden til å skape fred fordi Gud selv er fred. Da Jesus kom til jorden sang englene: Fred på jorden hans blant mennesker hans velbehag. Det var Jesu agenda da han kom til jorden, det skulle også være vår oppgave. 

Til slutt sier Jesus: Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld. Den som ønsker å leve etter Guds vilje kommer til å møte motstand, misforståelser og harde ord. Fordi mye av det som står i bergprekenen går imot tidsånden og kreftene i verden. Ve om alle taler vel om dere, sier Jesus. Vi er satt til å bringe lys i en ofte mørk og ødeleggende verden. Derfor skulle vi bli overrasket om vi møter motstand. Det er nok av Guds barn i verden som blir forfulgt og plaget for sin tros skyld. 

Dagen idag heter allehelgensdag. Vi har ikke så mange helgener i den protestantiske kirke som i den katolske kirke. Helgener er mennesker som har levd et fromt liv og gjort mange gode gjerninger. De av våre som har gått bort hadde sine svakheter og mangler slik alle mennesker har det. Når apostelen Paulus skriver til de forskjellige menigheter så hilser han med å si dere hellige. Vi er hellige og de hensovede er helgener fordi den som tror på Jesus Kristus og det han gjort for oss har fått sine synder renset. Våre skitne klær er blitt byttet ut med rene hvite klær pga troen på Jesus, Guds Sønn. Derfor kan de hensoved kalles for helgener, for det er slik Gud ser sine barn, rene og feilfrie. 

Det er mye flott symbolikk i å feire nattverd. I liturgien sier vi blant annet at din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig juble. Vi, de hensovede, helgener og engleskaren er sammen om å feire nattverden. Sammen synger vi hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, de samme ordene som apostelen Johannes så i et syn i Åpenbaringsboken. Menigheten i himmelen må være de døde som er hos Herren. Vi skal få være sammen atter en gang og dele et måltid. 

Alterringen i kirken er en halvsirkel. En hel ring eller sluttet sirkel symboliserer evighet og fullkommenhet. Vi som er samlet i kirken ser bare halvsirkelen. Livet vårt på jorden er ufullkomment og forgjengelig, vi ser stykkevis og delt. En dag skal ringen være sluttet og Gud skal være alt i alle.  

De som er gått bort har fullendt sitt løp. Vi som er tilbake og lever her på jorden har kun minnene fra dem igjen. Så er det opp til oss å fullende vår livsløp. Selv om det er tungt å miste sine nærmeste, så går livet videre. Vi har et liv som skal leves. Saligprisningene viser oss mange måter som vi kan leve slik at vi er under Guds velsignelse. Så gjelder det at vi fullfører vårt liv på en god måte og kommer i mål. Der skal vi få møte våre kjære igjen og det skal bli en gjenforening. Paulus ord gjelder for oss som er igjen: 

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.