Relasjoner

Joh 1:1-14 

    I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  Han var i begynnelsen hos Gud.  Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.  I ham var liv, og livet var menneskenes lys.  Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

 En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.  Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.   Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.   Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn   de som tror på hans navn.  De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.  

I Norge feirer vi julen sammen med familien. Det er fint å være sammen med våre nærmeste og kjenne på tilhørighet og fellesskap. Når det kommer til stykket, så er det et av viktigste tingene i livet å ha mennesker rundt oss som vi er glade i og som også er glad i oss. Samtidig vet vi at det er mange som sliter spesielt i julen. Familiebåndene er ikke så sterke som før, og det er mange som må klare seg uten et sosialt nettverk eller har sterke relasjoner til andre mennesker. 

Kristendommen handler nettop om relasjoner; relasjon til Gud og relasjon til våre medmennesker. Hvem er igrunnen den Gud vi tror på. Vi tror på en treenig Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og det er relasjon og samhandling mellom personene i Gud. Det som slår meg spesielt er relasjonen mellom Faderen og Sønnen. Jesus Kristus er den enbårne sønn. Det er en far-sønn relasjon i guddommen. Vi mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor er det nedlagt i oss å ha sterke bånd til våre foreldre og familien er viktig for oss. 

Noen har sagt at samfunnet vårt er et farløst samfunn. Mange unge vokser opp uten noe særlig kontakt med sin far, eller at faren er fraværende eller en dårlig rollemodell. Å ha en god farsfigur gir trygghet og retning i livet mens det å være farløs gir mange komplikasjoner. 

Gud skapte menneskene i sitt bilde og han skapte dem til relasjonen med seg. Gud er vår gode himmelske Far som ønsker at menneskene skal være hans barn. I dag er det mange unge som spør hva som er meningen med livet? I Bibelen finner vi ikke akkurat den problemstillingen men en annen. Der er spørsmålet: Hvor kommer du fra, hvor går du hen? Din identitet er knyttet til hvilken stamme eller folkeslag du tilhører. Som menneske er vi skapt i Guds bilde, vi er prinser og prinsesser i Guds rike der Gud er vår Far. Jesus kom for å vise oss veien hjem til Gud vår Far, hvordan vi kan bli Guds barn. 

Julen handler nettopp om Guds store frelsesplan for menneskeheten. Gud, vår Far, hadde i lang tid holdt seg skjult for menneskene. Han hadde sett hvordan menneskene levde i mørket, uten håp og fremtid. Menneskene var farløse. Nå bestemte han, i tidens fylde, å sende sin Sønn, Jesus Kristus til jorden for å vise oss veien tilbake til Far. Så ble Jesus Kristus født som et lite barn, som et menneske, for å bli oss lik. I troen på ham, blir vi Guds barn. Julen handler nettopp om hvordan Gud selv griper inn i vår verden forat vi skal bli hans barn og leve i samfunn med vår himmelske Far.

Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Ordet er et annet navn på Jesus, og står for Jesu guddomlige vesen. I begynnelsen var Jesus, og Jesus var hos Gud og Jesus var Gud. Det var ikke bare et lite barn som kom til jorden for 2000 år siden, men Gud selv gjestet menneskene. Noen mennesker sier at Jesus var et stort menneske, en profet som gjorde mye godt, men han var bare et menneske ikke Gud. Vår såkalte fornuftige og vitenskaplige hjerne har vanskelig for å tenke oss at en Gud kan bli et menneske, for vi har ikke noe å sammenligne det med.

Hvorfor er det så viktig at Jesus er sann Gud? Jo, fordi hvis Jesus ikke er sann Gud men kun et vanlig menneske, kan han ikke frelse oss. Et vanlig menneske kan ikke dø for hele verdens synder. Vedkommende er bare et vanlig menneske blant mange. Men i og med at Jesus er sann Gud, har offeret av hans liv så stor kraft at det kan gjelde for alle mennesker. Gud har skapt verden og alle menneskene. Han bestemmer reglene, og hans frelsesplan er kun gjennom sin Sønn Jesus Kristus. Derfor er det så viktig å holde fast på at Jesus er sann Gud.  

Men like viktig er det å holde fast på at Jesus er sant menneske. Jesus ble født i Betlehem under fattigslige og ringe kår. Vi vet lite om Jesu barndom, men da han var ca. 30 år, reiste Jesus rundt i Israel og forkynte om Gud, helbredet syke og gjorde under. Han virket blant de som trengte ham, blant syke og fattige. Jesus var i høy grad menneskelig. Vi leser at Jesus ble trøtt. Jesus gråt ved flere anledninger over byen Jerusalem og over Lasarus som var død. Ved Getsemane var Jesus så redd og fylt av angst at han svettet blod. Jesus kunne også være med i bryllup og glede seg med de glade. Han var opptatt med den enkelte og ikke massene. Jesus hadde omsorg for kvinnen som var grepet i hor og hadde rotet til livet sitt. Den unge rike mannen som søkte etter meningen med livet fikk han veilede, og den sannhetssøkende fariseeren Nikodemus fikk han forklare Guds rikes hemmeligheter. Jesus hadde noe å si hver enkelt. Han var glad i mennesker og spesielt syndere. 

Hvorfor måtte Jesus bli et sant menneske? Et bibelvers fra Hebreerbrevet kan gi oss svaret: Han måtte i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Av dette verset ser vi at Jesus måtte bli menneske for å kunne forstå og hjelpe oss. 

Disiplene såg hans herlighet, full av nåde og sannhet. Disiplene levde tett med Jesus gjennom 3 år. De fulgte nøye med hva han gjorde. De hadde sett hans guddomlige sider da Jesus gjorde under og mirakler og de hadde sett hans menneskelige sider når han ble trøtt og sliten. Men det som gjorde sterkest inntrykk hos disiplene var at Jesus var full av nåde og sannhet. Jesu var sann i alt han gjorde. Liv og lære stemte overens. Han for ikke med noe fanteri og hyklet. De Ord han talte var Guds Ord som gjorde noe med folkene som hørte på. Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. Noen ganger var Jesu ord til fariseerne så krasse at mange tilhengere forlot ham. Jesus spør om ikke de 12 disiplene også ville forlate ham. Peter svarer da: Herre hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige. 

Men det som kanskje mest inntrykk hos disiplene var at Jesus var full av nåde. Jesus hadde medlidenhet med dem som ikke fikk det til med livet sitt. Han forbarmte seg over syndere og de som var herjet av sykdom og helbredet og hjalp dem. Han holdt lag med syndere og tollere står det. Vi kan ha respekt for mennesker som har høye stillinger eller er berømte. Men ofte er det slik at vi holder oss på avstand, vi tørr ikke riktig å nærme oss disse menneskene for vi føler oss usikre og underlegne. Men Jesus viste stor nåde og kjærlighet slik at han virket som en magnet på de laveste i samfunnet. Han var sammen med dem slik at de følte at Jesus var på deres side. Jesu herlighet bestod i at han viste kjærlighet til vanlige mennesker slik at de følte at de var verdifulle og elsket. 

Jesus var full av nåde og sannhet. Har du sett hans herlighet? Jesusbarnet er Guds julegave til oss. Dersom vi tar imot denne gaven som Gud gir oss, så har vi rett til å kalle oss Guds barn. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Det kreves bare en ting for å kunne kalle seg et Guds barn, det er å ta imot Jesus. Så enkelt er det. 

Vi kan ikke gjøre noe for å bli et Guds barn. Egne anstrengelser strekker ikke til. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. Det er Gud som skaper noe fint i oss når vi tar imot Ham. Vi kan ikke noe for at vi er blitt til, det var våre foreldre som laget oss. En baby som bæres til dåpen kan ikke gjøre noe fra eller til. På samme måte er det Gud som gjør noe med oss når vi tar imot Ham. Når vi tar imot Guds julepakke, Jesusbarnet, har vi rett til å kalle oss Guds barn. 

Julens budskap hander om Jesus, som er sann Gud. Han ble født i en stall i en krybbe og var et sant menneske. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Det livet Jesus levde på jorden var et sannferdig liv og han talte Guds sannheter til menneskene. Jesu herlighet bestod i at han var full av nåde og barmhjertighet mot de mennesker han møtte på sin vei. Når vi tar imot Jesus, Guds gave til menneskene, har vi rett til å kalles Guds barn. Dette er julens glade og store budskap. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir

En sann Gud fra evighet til evighet

Am