Pinsedag

1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

    5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.» 14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
        «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
          
    17 I de siste dager skal det skje, sier Gud,
           at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
           Deres sønner og døtre skal profetere,
           de unge skal se syn,
           og de gamle skal drømme drømmer.
          
    18  Selv over mine slaver og slavekvinner
           vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
          og de skal tale profetisk.

Apg 2,1-18

Tenk deg 3000 mennesker som kommer til tro på en dag, på et møte. Det må ha vært litt av et møte pinsedag, da den DHÅ fikk røre ved alle disse mennesker som hørte evangeliet. Det er jo det hele kristendommen egentlig dreier seg om, at mennesker må bli frelst og komme til tro. De fleste av oss lengter etter, ber om og arbeider for at mennesker skal bli frelst og komme til en levende fellesskap med Kristus. Vi lengter etter at noe lignende som skjedde pinsedag også må få skje her på Løvstakksiden. Tenk om DHÅ fylte Solheim kirke på en slik måte at mennesker som kom innom ble sterkt grepet av ham og bare måtte gi seg over til Gud. Årsaken til vekkelsen pinsedag og som gjorde utslaget for at mennesker ble grepet av evangeliet, var DHÅ. Siden har DHÅ tent troen i mennesker fra alle verdenshjørner. 

Pinsedagen markerer også starten på den kristne menighet. Vi hører om hvordan de første kristne trofast holdt seg til apostlenes lære, de holdt nattverd, hadde et nært og godt felleskap, de bad og lovpriste Gud. Tegn og under skjedde og mennesker kom daglig til tro og fellesskapet vokste. Den første menighet er idealmenigheten som vi prøver å etterligne. Vi ønsker å ha det slik som det var i den første menigheten. Hvorfor skal vi etterligne den første menighet? Jo, fordi den hadde et sterkt gudsnærvær. Guds menighet er kanskje det sterkeste vitnesbyrdet om hvem Jesus er. Menigheten er Kristi legeme og vi er lemmer på legemet står det i Bibelen. Vi kan ikke se Jesus helt konkret, men dersom du ser deg rundt i kirkerommet, ser du dine brødre og søstre i troen. Sammen representerer vi Kristus på jord. Gjennom menigheten kan verden se hvem Jesus er, at han er kjærlig Gud som elsker oss mennesker. Derfor er det så viktig at vi som menighet prøver å etterligne den første menighet. 

Formålet med alt menighetsarbeid er at Kristus skal bli trodd og etterfulgt. Det er derfor vi har så mange ulike aktiviteter i menigheten, alt fra barnekor til foreninger og lag. Vi ønsker kirkevekst og at så mange som mulig må få høre det flotte budskapet om Jesus. Vi ber om vekkelse og liv og inviterer mennesker til å komme til kirken. Når DHÅ får røre ved mennesker skjer det noe. Liv blir forandret. På samme måte som pinsedag så er det bare når DHÅ får virke at nytt liv blir skapt og mennesker får en berøring av Gud. Derfor ber vi også stadig under forbønnen at Gud må fylle sin kirke med DHÅ. Når DHÅ er sterkt tilstede iblant oss, kan det skje store ting også her i Solheim kirke og på Løvstakksiden. Men det er noen kriterier forat DHÅ skal fylle sin menighet.

For det første holdt den første menighet seg til apostlenes lære. Forkynnelsen av Guds Ord og bibellesning hadde en sterk plass hos dem. De tok Guds Ord på alvor og levde ut det som står i Bibelen. Skal DHÅ få virke, så må forkynnelsen være i samsvar med det som står i Bibelen. Det finnes mye merkelig forkynnelse rundt omkring. Ikke alt er fra Gud. Ofte kan forkynnelsen være predikantens egne tanker og erfaringer. Da faller ordene til jorden, det blir bare tomme ord uten kraft. Men når forkynnelsen stemmer med Guds Ord får DHÅ slippe til og tale til vårt indre. Vi kan ha tillit til Guds Ord og den har stor kraft når vi hører og tar imot det i vårt hjerte. 

For det andre er DHÅ virksom i det kristne fellesskapet. Se, hvor de elsker hverandre, sa folk om de første kristne. Når vi elsker hverandre slik Jesus har elsket oss, da blir menigheten et sterkt vitnesbyrd for verden. DHÅ trives godt der det er mye kjærlighet, omsorg og godhet for hverandre. Der DHÅ er, er det åpent og godt, mennesker blir sett og hørt. Vi får være den vi er og får være oss selv. Det kristne fellesskapet er et spesielt felleskap, lik en stor familie. Vi kan være forskjellige og ha ulike meninger, men det er noe som binder oss sammen. Derimot flykter DHÅ fra felleskap som er preget av splid, baktalelse, misunnelse og uenighet. Et felleskap med mye indre konflikter er sjelden et godt felleskap. Dersom man har noe imot en bror eller søster, så vil det ødelegge for forholdet til Gud og stenge for DHÅ. Som mennesker er det ikke til å komme forbi at det alltid vil oppstå ting imellom oss. Men da prøves vårt kristenliv og fromhet. Bibelen forteller oss at vi skal være ydmyke, sette de andre høyere enn oss selv og tenke vel om vår neste. Jo, mer vi klarer å leve etter det, jo større plass har Gud iblant oss. 

For det tredje holdt den første menighet stadig nattverd. De hadde nattverd så ofte at de brøt brødet i hjemmene og gledet seg sammen. Nattverden er jo en påminnelse om Jesu korsfestele og død for våre synder. Jesu død og oppstandelse hadde en sentral plass i deres tro. Vi kan være engasjert i mye viktige saker i kirken. Vi kan arbeide for en bedre verden, for rettferdighet og frihet mellom mennesker. Men det aller viktigste er likevel Jesu forsoningsverk og alt han har gjort for oss. Ingenting må få ta den plassen og det fokuset fra oss uansett hvor viktige saker det er snakk om. 

For det fjerde er DHÅ virksom ved bønn. De første kristne hadde faste bønnetider. Det var vanlig å komme sammen og be 3 ganger om dagen. Da stoppet de opp i sitt arbeid og vendte seg til Gud med det de hadde på hjertet. Gjennom bønnen ble troslivet deres styrket og de fikk kraft til å leve ut kristenlivet. De bad for seg selv og sine medmennesker og Gud hørte deres bønner. De hadde oppdaget at nøkkelen til et varmt og brennende trosliv var å ta seg en stille stund og be til Gud. De hadde oppdaget at det var makt i de foldede hender. Paulus sier: Dere har ikke fordi dere ikke ber.  Særlige store løfter er det knyttet til fellesbønn. Det som to eller tre blir enige om å be om det vil jeg gi dere. 

Vi hører om at tegn og under fulgte den første menighet. Overnaturlige helbredelser og bønnesvar var med å stadfeste at Kristus var tilstede i menigheten. Vi hører om at hver dag ble nye mennesker frelst og ble lagt til menigheten. 

Den første menighet var en levende menighet der DHÅ var sterkt tilstede. En slik menighet høres ut som et godt sted å være en del av. Tenk om Løvstakksiden menighet kunne være en slik menighet som i den første kristne tid. Da hadde vi ikke hatt problemer med å fylle kirkestolene. Da hadde mennesker blitt tiltrukket til Kristus. 

Vi lever i en spesiell tid. Norge har aldri hatt det så godt som nå, materielt sett. Mange har det så godt at de ikke har behov eller lengsel etter Gud. De fleste har nok med seg selv. Det er ikke så lett å rekruttere frivillige medarbeidere hverken i idrett eller musikklag, og også i menighetsarbeidet. Samtidig vet vi at det også er mange som føler livet tomt, er ensomme uten noe særlig med nettverk rundt seg. En del mennesker føler at de er lite verd og sliter med ulike problem. Da er det om å gjøre at vi som menighet kan stå frem som et felleskap som kan være tiltrekkende og aktuell for mennesker idag. Gjennom meg og deg, gjennom vår menighet kan vi være med å peke på hvem Kristus er. 

DHÅ den samme som han var det for disiplene på pinsedag. Han vil mer enn gjerne fylle oss med sin Ånd og gjøre store ting i vårt liv. Han er også tilstede hos oss idag i Solheim kirke. Kanskje du merker at det er noe der. DHÅ er ikke en person vil tvinge seg på oss, men trør varlig og følsomt. Det eneste som hindrer ham fra å virke er oss selv om vi tørr å slippe ham inn i vårt liv og ta imot det Han har å gi. Det å ta imot DHÅ er å gi slipp på vårt egen kontroll og la Ham få virke i oss. Det kan ofte være vanskelig men også føles befriende. 

Pinsedag er en stor dag der vi feirer og minnes hvordan DHÅ ble gitt til disiplene. Disiplene ble fylt av DHÅ og fikk kraft og frimodighet til å være Jesu vitner på jord. Må vår bønn bli at vi også må bli fylt av DHÅ og  åpne opp for Guds gjerning iblant oss. Det vi ønsker og lengter etter er at mennesker skal bli komme til tro, slik det skjedde på pinsedag.