Nok til glede

25.søndag i treenighetstiden

Solheim kirke

10.11.2013

Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.  2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.  3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. €De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,  4 for en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.†
     5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»  7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»  
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»  9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
        Men det var sabbat denne dagen,
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: 'Ta båren din og gå!'» 12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 

Joh.5,1-15

Max Lucado, en amerikansk forfatter, forteller i boken sin Applaus fra himmelen om en bemerkelsesverdig person. 

Jeg har alt jeg trenger for å kunne glede meg, sier Robert Reed. Hendene hans er krokete og føttene ubrukelige. Han kan ikke pusse tennene, kjemme håret eller ta på seg klærne. Stemmen er stammende og hakkete. Robert har celebral parese. Sykdommen hindrer ham fra å kjøre bil, sykle eller bare å spasere en tur. Men det hindret ham ikke fra å få seg en universitetsutdannelse og siden å reise ut som misjonær til Portugal. Han flyttet til Lisboa alene i 1972. Der leide han et lite rom på et motell og begynte å studere portugisisk. Han fant en restaurant der eieren var villig til å mate ham. Siden rullet han hver dag i rullestol til en park og delte ut traktater. I løpet av 6 år  fikk han lede 70 mennesker til tro. Når Robert skulle tale, måtte flere bære rullestolen hans opp til prekestolen. Forsamlingen ble beveget når Robert delte sitt vitnesbyrd, ikke av medlidenhet eller fordi de synes synd på ham. Men han løftet hånden opp i luften og sa med overbevisning: Jeg har alt det jeg trenger for å kunne glede meg. 

Temaet vi skal si litt om i denne preken handler om den rette holdning i møte med livets motganger. Det kommer ikke ann på hvordan du har det, men hvordan du tar det. Det er et vanskelig og senitivt tema, spesielt for dem som er i en vanskelig situasjon. Men fortellingen om den syke ved Betesda dammen, kan gi oss litt innsikt og lære oss hvordan takle livet når livet går oss imot. 

Vi hører om Jesus som gikk forbi Betesdadammen og så alle syke der.  Betesdadammen låg ved Fåreporten i Jerusalem. Det var en port som man brukte for å lede inn sauene som ble ofret i templet. Det ser ut som Jesus spesielt hadde øye og omsorg for de syke. Han så seg ut denne sengeliggende mannen som hadde vært syk i 38 år og som ingen ville hjelpe. Det forteller meg en god del om Jesus. Han har spesielt omtanke for dem som er syke og har det tøft i livet. Det står i en av Messiasprofetiene hos profeten Jesaja at han var vel kjent med sykdom. Selv om vi ikke hører noe om at Jesus selv var fysisk syk, så var han ofte hos syke og hjalp dem. 

Det er lett å tenke at Gud ikke ser meg eller bryr seg om meg når man er plaget med sykdom og smerter. Gud kan virke fjern når man har ulike vanskeligheter å stri med. Men Jesus er spesielt nær dem som sliter og har det tøft i livet. Han går ikke forbi de syke ved Betesdadammen men stopper opp og ser den ene. Du som er syk eller har det vanskelig kan med sikkerhet vite at Jesus ser deg og vet hvordan du har det. 

Vi hører om en mann som har vært syk i 38 år. Kanskje han var født med en uhelbredelig sykdom eller handikap. Vi vet ikke mer om sykdommen men han lå på en båre. Selv om han hadde et lite håp om bli frisk, så virker det som han hadde gitt opp. Årene hadde gått og han var ennå der ved Betesdadammen. Håpløsheten kom sikkert snikende etter alle disse årene. Ville han noen gang bli frisk? 

Å miste håpet er noe av det verste som kan skje et menneske. På tross av alle lidelser og smerte, bare man har håp, kan man holde ut de største trengsler. Men dersom man har gitt opp håpet, har man mistet viljen til å kjempe. 

I troen på Gud har vi alltid håp. Håp, tro og kjærlighet er noe av det viktigste i vår tro. Selv om vi måtte møte all motgang og skuffelse, så er det likevel et håp. Håpet som vi eier i troen går utover omstendighetene vi måtte møte her i verden. Selv om vi ikke alltid får det som vi vil her i verden, så er det et håp som når inntil evigheten. Så vet vi at vi har en Fader i himmelen som hører oss og elsker oss. Han har lovet å gi oss kraft til å møte alt som møter oss i vårt liv. I hans omsorg og nærhet kan vi finne en kilde til kraft og styrke. 

Jesus spør den syke om han vil bli frisk. Det er et underlig spørsmål. Naturligvis ønsker han å bli frisk, men den syke sier ikke det men starter med en gang å skylde på andre for sin elendighet. Ingen hjelper meg med å komme først til bassenget når det blir rørt. I tillegg til å være syk, så led han av noe som man kan kalle for “offermentalitet”. 

Offermentalitet er noe som de fleste mennesker har mer eller mindre av. Vi skylder på andre mennesker for vår elendighet og er fylt med selvmedlidenhet. Vi gjør oss til offer for andre mennesker. Det er alltid de andre som gjør feil, aldri en selv. Noen mennesker er fullt med unnskyldninger for alt mulig. Når vi unnskylder oss, så fraskriver vi oss ansvar. Da slepper vi å gjøre noe med saken eller forandre oss.

Vi lever i et samfunn der vi har lett for å skylde på andre. Etter at psykologien er kommet for fullt inn vår tenkemåte, så skylder vi på vår barndom og oppvekst for alt det gale vi måtte finne. Han eller hun kunne ikke noe for det fordi han eller hun hadde en vanskelig barndom. Alkoholen har skylden for at hjemmet mitt er oppløst. Han er helt umulig. Mine venner fikk meg til å gjøre kriminelle handlinger. Politikerne har skylden for min dårlige økonomi. 

Kanskje både du og jeg har områder i livet vårt der vi unnskylder oss istedenfor å ta ansvar og gjøre noe med det. 

På tross av den sykes unnskyldning, sier Jesus til ham: Stå opp ta båren din og gå. Den syke tok Jesus på ordet og handlet i tro og han ble frisk. Underet skjedde da mannen trodde og gjorde det som Jesus sa til ham. For at Gud skal gjøre noe i ditt liv, kreves det ofte to ting, nemlig tro og handling. 

Bibelen er full av Guds løfter om hjelp i alle situasjoner. Det er om å gjøre at vi lytter til løftene og tar det til oss. Ofte er det en handling knyttet til løftene: Stol på Gud, Tro på meg, Kast på meg alle deres bekymringer. Det er om å gjøre at vi gjør det løftene krever for at noe skal skje i våre liv. 

Det er stort når vi får bønnesvar og når mennesker opplever konkrete helbredelser. Når mennesker opplever Guds inngrepen, så er Guds omsorg og kjærlighet merkbart. Likevel er sykdom et sårt og vanskelig tema. Vi vet at ikke alle blir frisk. Noen må slite med sine plager hele livet på tross av all bønn og tro. Vi skjønner ikke alltid Guds veier. Men tro aldri at Gud elsker deg mindre fordi du må slite med dine plager. Kanskje han elsker deg enda mer enn dem som blir helbredet. Han vil bruke ditt handikap til velsignelse og hjelp for andre i samme situasjon som deg. Vi vet ikke alltid alle årsakene til at vårt liv er slik eller slik. Men Gud har lovet å være med oss og styrke oss og fylle oss med håp på tross av alt som møter oss. 

Vi skal avslutte med enda en fortelling av Max Lucado som forteller om en person som taklet motgang i livet på en god måte:

Hun hadde all grunn til å være bitter. Selv om hun hadde nok av talent, så fikk hun i mange år ingen anerkjennelse. Hun søkte på mange operaoppsetninger men ble avvist. Det var først da hun reiste utenlands at hun fikk synge for fulle hus og ble anerkjent. Ikke bare hennes yrkeskarriere har vært en stor kamp, men også hennes privatliv har hatt store utfordringer. Hun fikk to handikappede barn som krevde mye av henne. Etterat familien kjøpte et nytt og flott hus, brant den ned 2 dager før de skulle flytte inn. Alle skuffelsene i livet, både yrkesmessig og i privatlivet skulle ha vært gode grunner for å være bitter. Men bitterhet og skuffelse har aldri fått fotfeste hos henne. Hennes venner kaller henne for Bobbles, på norsk Boblen, for hun boblet bokstavelig over av latter og munterhet. Beverly Sills er en internasjonalt anerkjent operasanger og pensjonert direktør av New York City opera. En jornalist intervjuet henne og ble meget imponert over henne. Hun er den mest imponerende menneskene jeg har møtt, sa han. På spørsmål om hvordan hun kunne være så full av liv og munterhet tross motgang både profesjonelt og i privatlivet svarte hun: For lenge siden oppdaget jeg at jeg ikke kunne velge suksess, omstendigheter eller til og med lykke. Men jeg visste at jeg kunne velge å være munter og glad. Det kunne ingen ta fra meg. 

Idag spør Jesus deg: Vil du bli frisk? 

Det er tid for å ta ansvar for sine egne handlinger og slutte å skylde på andre. 

Det er tid for å slutte med å være offer for andre mennesker eller omstendigheter.

Gud ønsker å gi deg fremtid og håp. Ta til deg av Guds løfter og handle etter det. 

Det er tid for å ta båren og gå!


Ære være Faderen...