Nattverd

14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 21 Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. 22 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» 23 Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Luk 22,14-23

Når vi skal ha det hyggelig sammen og lage til fest, skjer det ofte rundt et måltid, enten det er ved høytider eller gebursdag. Vi inviterer familie og venner, de som betyr noe for oss til et godt måltid. Rundt middagen kan vi prate sammen og dele det som betyr noe for oss. 

Jeg har bodd mange år på Taiwan og blitt kjent med den kinesiske mat- og restaurantkultur. Når man skulle feire noe eller gjøre stas på noen, da inviterte man vedkommende ut på restaurant. Det var plass til ca. 10 personer satt rundt hvert bord. Bordene var runde slik at alle kunne ha øyekontakt med hverandre og konversere. En standard festmåltid hadde som regel 10-12 forskjellige retter, og de kom etter hverandre. Man forsynte seg litt fra hver rett slik at alle fikk smake. Et måltid kunne vare i 3-4 timer, og det er utrolig hvor mye man kan spise når man gir seg god tid og er i godt lag. Så var det vanlig at verten skålte for hedersgjesten og takket vedkommende for alt han eller hun betydde for ham, så ønsket verten ham all lykke og fred i livet. Bånd og relasjoner mellom mennesker ble styrket gjennom måltidet. Når man skulle ha styremøte eller gjøre forretninger så gjorde man det ofte over et måltid i en avslappende atmosfære. Relasjoner mellom mennesker var det aller viktigste deretter kom sakene man skulle drøfte. 

Bibelen sammenligner flere steder himmelen med et måltid, en brylluppsfest. Alle mennesker er invitert til det store gjestebudet. Et bryllup er en feiring av kjærligheten mellom mennesker. Det er fest, smil, latter og glede. 

Skjærtorsdag handler også om et måltid, om fest, felleskap og intimitet.  Jesus samler sine disipler eller venner og ønsker å være sammen med dem. Han ønsker å gi dem av sin kjærlighet og omsorg. Han ønsker å gi dem av seg selv. 

Skjærtorsdag var den siste dagen Jesus levde på jorden, før han ble korsfestet og led døden. Kvelden før hans henrettelse var derfor en spesiell og personlig stund for Jesus. Han ønsket å si mange viktige ting til sine disipler og være sammen med dem som betydde mest for ham. Hva var det Jesus ønsket å si? Jo, i Joh.evg. kap.13-17 finner vi Jesu yppersteprestelige bønn eller Jesu siste tale til disiplene. Der pålegger han disiplene å elske hverandre slik Jesus elsket dem. Likeens at de måtte være ett slik Jesus og Faderen er ett. 

Noe av det som kjennetegnet de første kristne var kjærligheten de hadde for hverandre. Se, hvor de elsker hverandre ble det sagt om de kristne. Kjærligheten mellom de kristne var kanskje det som gjorde kristendommen smittsom og tiltrekkende i en hedensk verden fullt av egoisme og selvnytelse. Det finnes mange tanker på hvordan kristne skal være og gjøre i en etterkristen og sekulær tid der de kristne grunnvollene i samfunnet er rokket. Det er ikke sikkert at politiske diskusjoner og debatter er den beste måten å vinne mennesker. Kanskje vekkelsen starter med at vi viser hverandre mer kjærlighet og omsorg slik at det blir et vitnesbyrd for verden? 

Jesus valgte å være sammen med sine disipler i hans siste timer på jorden. Jesus ønsker også å være sammen med oss og ha fellesskap med deg og meg. Det er ikke noe han ønsker mer enn det. Hva er det den kristne menighet kan tilby folk idag. Vi kan ikke konkurrere med teater og kino når det gjelder underholdning og morro. Vi kan heller ikke tilby så mye spenning som i sportslige arrangementer og lotteritrekning. Men det den kristne menighet kan tilby fellesskap og tilhørighet. Når menigheten samles, har vi fellesskap med Gud og hverandre. Vi deler troen sammen og deler livene våre med hverandre. Vi blir sett og hørt og får være den vi er. Det er kanskje større enn all underholdning og andre spennende aktiviteter vi kan være med på. 

Hvilke personer var det egentlig Jesus, Guds Sønn, omga seg siste kvelden i sitt liv. Jo, det var hans 12 disipler. Vanlige mennesker som ikke var spesielt fromme, hadde utdannelse eller noe spesiell status i samfunnet. Peter og Andreas var fiskere ved Genesaretsjøen. Peter var en ledertype og var brautende. Han handlet etter hjertet og brukte ikke hodet. Selv den frimodige og vågale Peter kom til å svikte sin mester dagen etterpå. Så har vi brødrene Jakob og Johannes. De ble kalt for tordensønnene fordi de hadde temperament og kunne være frembusende og hissige. Ved en anledning hører vi at de ønsker å være større enn de andre, noe som de fikk refs for. Tomas var den rasjonelle typen som hadde lett for å tvile. Matteus var tidligere en korrupt tollfunksjonær. Så har vi Judas, som stjal fra veldedighetskassen. Disippelflokken var ikke akkurat noen prakteksemplar av menneskeheten, men Guds Sønn valgte likevel å være sammen med dem siste kvelden og dele nattverd med dem. Hva forteller dette oss? Jo, Jesus er kommet til jorden til helt vanlige mennesker. De friske trenger ikke til lege, men de syke. Når Jesus holdt nattverd, så var det sammen med syndere. Hans nærmeste venner var ikke de vellykkede, men vanlige mennesker som hadde ymse fortid og sviktende karakter. 

Så hører vi om den tragiske forræderen Judas. Han hadde vært sammen med Jesus i 3 år og lært ham å kjenne. Judas hadde sett Jesus gjøre under, helbredet syke og hørt hans forkynnelse. Hvorfor Judas hadde begynt å få tanker om forråde Jesus vet vi ikke, men vi kan likevel ane noen av hans motiver. Judas var pengekjær. Hans store svakhet i livet var penger. Vi hører at han underslo pengekassen til de fattige. Likeledes forrådte han Jesus for 30 sølvpenger. Den onde frister oss alltid der vi har vår svakeste side, så hadde Judas gitt etter. Det startet i det små med noen ører, og etter hvert fikk han større frimodighet. Den onde samvittigheten ble bedøvet. Til slutt var han villig til å selge Jesus. I det ytre spilte han from og var Jesu tilhenger, men i sitt hjerte rådet pengegriskheten. 

Jesus sa til sine disipler: En av dere skal forråde meg? Disiplene ble meget bedrøvet. Jesus rekker brødet til Judas. Judas tar imot brødet og går straks ut. Selv om Jesus visste at Judas skulle forråde ham, tilbyr han likevel Judas sin nåde og tilgivelse. Slik er Jesu uendelige store kjærlighet. Han rekker ut sin nåde og tilgivelse til alle mennesker. Det er bare å ta imot. Svikeren Judas fikk tilbud om hans kjærlighet og tilgivelse. Selv om vi som er samlet i dag ikke kan sammenligne oss med forræderen Judas, så vil det være områder i livet som vi har sviktet. Kanskje vi har sviktet i forhold til vår familie eller andre mennesker. Kanskje vi har gjort og sagt ting som vi ikke skulle. Samvittigheten kan være plagsom. Det er for slike Jesus rekker ut sin nåde og tilgivelse. Nattverden er for svikere og dem som har behov for Jesu nåde. I en salme synger vi: Du som freden meg forkynner, du en frelser, jeg en synder, du med Amen, jeg med bønn, du med nåden, jeg med skammen - å, hvor vi dog passer sammen, du Guds salvede, Guds Sønn! Guds nåde og kjærlighet passer for syndere som trenger hans frelse. Frelseren og synderen hører sammen. 

Da Jesus innstiftet nattverden sa han: Gjør dette til minne om meg. Når vi holder nattverd i kirken, så gjør vi det for å minne Jesus og hans frelsesverk. Brødet som vi deler ut minner oss om Israels utgang av Egypt. De måtte spise brødet i all hast, derfor bruker vi ugjæret brød. Gud fridde Israelsfolket fra trelldom i Egypt. Brødet vi deler ut til nattverd minner oss om Jesu legeme som ble ødelagt forat vi skal bli fridd fra synden og få evig liv. Vinen i nattverden er symbol på blodet som Israels folk smurte på sine dørstolper for at dødsengelen skulle gå forbi deres hus. Når vi nå holder nattverd, symboliserer vinen Jesu blod som ble utgytt til å sone for våre synder. I nattverden får vi på en konkret måte del i Jesu soning og utfrielse. Hans blod ble utgytt for vår skyld. Når vi snakker om å feire påske, så feirer vi påske på en konkret måte i nattverden. Til slutt forteller nattverden oss om at vi har fellesskap med Jesus og hverandre. Vi er brødre og søstre som er knyttet sammen i troen på Jesus. 

Hvem er så verdige til å motta Herrens legeme og blod. Verdige til å gå til nattverd er vanlige mennesker som sliter i hverdagen med å gjøre Guds vilje men som vet at de ikke alltid får det til. De vet at de sier og gjør ting som de ikke skulle. Verdige er de som ønsker Guds tilgivelse, nåde og kjærlighet. 

Jesus sier til slutt: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike. Nattverden minner oss om at en dag skal vi få sitte til bords i Guds rike og få ta del i Lammets bryllupp. 

Du er hjertelig velkommen til å delta i nattverden. Jesus rakte brødet til svikeren Judas. Gud tilbyr sin nåde til vanlige og ufullkomne mennesker som trenger hans nåde og kjærlighet. Jesus ønsker at du skal være hans venn og ha fellesskap med ham.  Nattverden er også en påminnelse om at en dag skal vi få sitte til bords i Guds rike og feire Guds store og uendelige kjærlighet. Det er fullbragt, var Jesu siste ord på korset. Ved nattverden lyder innbydelsen: Kom, for alt er ferdig!