Nær Jesus-opplevelser

Mark 9,2    Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  3  og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4  Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.  5  Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  6  Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  7  Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  8  Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. 

9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.  10  De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.  11  Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»  12  Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?  13  Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»  

Markus 9,2-13

På fredag stod det en leseverdig artikkel av jornalist Olav Solvang som jeg har lyst til å lese. 

Sitat: 

Overskrift: Nær Jesus-opplevelser

Kan Jesus vise seg konkret for mennesker i dag, slik han gjorde for Paulus, og totalt forandre livene deres?

Danske Charlotte Rørths bok Jeg mødte Jesus er blitt en salgssuksess, men på dansk TV blir forfatteren utskjelt som en «tosse», sannsynligvis fordi hennes møte med Guds sønn skal ha vært så – tydeligvis provoserende - konkret, og ikke bare en kristen metafor for å bli kristen.

Det er ikke noe nytt at mennesker forteller om konkrete Jesus-opplevelser, om enn ikke i like fysisk forstand som i Rørths tilfelle. Ofte er opplevelsen et skinnende lys, en stemme, eller bare en intens tilstedeværelse, som kan forandre både livssynet og livene deres radikalt.

Bare fortellingene i seg selv, kan være vonde å svelge for mennesker som i utgangspunktet ikke har en gudstro – eller bare en vag undring om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se og føle på. Også prester og aktive menighetsfolk, kan sette kirkekaffen i vrangstrupen når Mesteren selv blir så til de grader nærgående som hos den bokaktuelle kvinnen. Greit nok å lese om det i Bibelen, for eksempel om Paulus, men faktisk å tro det kan skje i dag, blir noe helt annet.

Hvem vil vel få rykte på seg for å være svermerisk, «tossete», på grensen til gal, slik enkelte er kjappe med å mistenke folk som presenterer slike historier. Kanskje har det å gjøre med at mange statlige kirker i dag er blitt så sekularisert, og redde for å støte folk, at undrenes tid kan virke forbi også i gudstjenestene deres?

Noen ganger er skepsisen til slike irrasjonelle, utrolige historier, berettiget. Boka som har solgt en million, Gutten som vendte tilbake fra himmelen, om Alex Malarkey, som etter en ulykke lå to måneder i koma, før han våknet og fortalte at han hadde vært i himmelen og snakket med Jesus, er nå trukket tilbake. Det hele var juks: «Jeg døde ikke. Jeg var ikke i himmelen. Jeg sa det fordi jeg trodde det ville gi meg oppmerksomhet», har Malarkey nå innrømmet.

Andre historier, om pastorer som lyver om dødelige sykdommer, og kristenrockere som står frem med at de aldri har trodd på noen Gud, men ville få et nytt marked, styrker heller ikke tilliten til slike oppsiktsvekkende og uforståelige vitnesbyrd. At prinsesse Märtha Louise snakker offentlig om sin egen engleskole, og skal ha vært i kontakt med døde, har også av forståelige grunner skapt atskillig mer hoderysting enn begeistring.

Gjennom 30 år som journalist i Vårt Land har jeg likevel møtt såpass mange tillitvekkende mennesker som har hatt konkrete åndelige opplevelser, også gjennom møter med Jesus, at jeg ikke på noe tidspunkt har sett noen grunn til å avfeie det. Selv har jeg aldri hatt noen slik Damaskus-opplevelse. Jeg har heller aldri vært i nærheten av tungetale, knapt nok funnet grunn til å løfte hendene over beltenivå på Oase-møter og lovsangkonserter jeg har vært innom.

Samtidig har jeg opplevd at andre, og vel så lite utpreget karismatiske mennesketyper som meg selv, kan fortelle at de plutselig og uventet har opplevd Jesus «på forunderlig vis».

For et par år siden traff jeg Elisabeth Sandlund i Stockholm. Etter 28 år som økonomi-journalist i Svenska Dagbladet, kom boken Drabbad av det oväntade; om hennes plutselige omvendelse fra ateismen hun delte med sin ektemann, til kristen. Det hadde startet med at hun til vantro blikk fra familie og venner, hadde gått til alters i sin datters konfirmasjon. En stund etterpå tok ateisten imot Gud. Heller ikke i dag kan hun føre bevis for det som skjedde, og som har vært bakteppe for flere lederartikler i den kristne, svenske avisen Dagen.

Tidligere Turboneger-vokalist, Hans-Erik Dyvik Husby, alias Hank von Helvete, kunne ikke fortelle om noen himmelopplevelse, etter at han våknet fra å ha vært erklært «klinisk død». Det medvirket likevel til at han etterpå fant Jesus, som en erstatter for rusen. Det var gode nyheter for kristne media, men ikke for gamle fans som fremdeles foretrakk rockeren som full av dop pleide å stikke en rakett i rumpa som høydepunkt under konsertene.

Mitt møte med vietnameseren Hiep Tran i Ullersmo fengsel gjorde ikke mindre inntrykk. Gjenglederen sonet en dom på elleve år for å ha skutt ned sju personer, hvor seks ble hardt skadd, på utestedet Baronen og Baronessen i Oslo i 2001. Fra å ha vært fengselets verste innsatte, et håpløst tilfelle, i følge fengselsbetjentene jeg snakket med, hadde Tran fullstendig forandret personlighet.

Ansatte, innsatte, og Leiv Holstad, som hadde tatt kontakt med ham, bare ristet forundret på hodet når jeg spurte dem hva som hadde skjedd. Hiep Tran sa: «Jeg var buddhist, men ba av en eller annen grunn den natta om at Gud måtte vise meg et lys i livet mitt, ellers ville jeg dø». Dermed var rebellen over natta blitt en ressursperson i fengselet. Plutselig kunne han fortelle bibelhistorier han aldri hadde lest eller hørt. Etter endt soning ble han utvist fra Norge. I dag er 38-åringen Tran misjonær i Vietnam, med støtte fra Maritastiftelsen.

Det timelange intervjuet jeg hadde med Uriah Heep-frontmann Ken Hensley før en konsert på Rockefeller i Oslo, resulterte i nok et lignende vitnesbyrd: I en alder av 60 år, hadde Hensley omsider gitt etter for maset fra en barndomsvenn om å bli med ham i kirken hjemme i England. «Jeg kjedet meg. Prestens tale gikk meg hus forbi. Men plutselig fant blikket mitt Jesus på korset på alteret, og jeg begynte å skjelve. Jesus kom liksom mot meg, rakte ut hånda si, og jeg tok i mot den. Jeg var ikke ruset», fortalte rockeren lavmælt til Vårt Land.

Noen vil avskrive disse historiene som tull og fanteri, eller bare trekke på skuldrene. At det skjedde med Paulus, og noe lignende med Hans Nielsen Hauge, er i hvert fall de aller fleste kristne enige om.

Hvorfor kan det ikke skje igjen? Det handler ikke om rasjonalitet og bevis, men tro. Tro det eller ei! 

Sitat slutt. 

Vi leser i denne artikkelen at det er mange som har hatt sterke Jesus-opplevelser. Hva som er sant kan vi ikke si noe sikkert om, for det er opplevelser. Men jeg synes det er stort at Jesus kan åpenbare seg og nå inn til menneskers hjerter også på irrasjonelle måter.  For dem som har opplevd nære Jesus-opplevelser, har det vært reellt og forandret livene deres. 

I dag skal vi se på en overnaturlig opplevelse som disiplene hadde. Jesus tar med seg sine nærmeste disipler opp på et fjell, og der får de se Jesu herlighet. Denne Jesus var annerledes enn det mennesket disiplene kjente i hverdagen. Han skinte som solen og klærne var hvite som lyset. De fikk se Jesus som den han virkelig var, nemlig Guds Sønn. 

De fleste mennesker har en formening om hvem Jesus er. Men uten at Gud viser oss hvem Jesus virkelig er, så vil han bare være et menneske for oss. Det er kun når vi har troens briller at vi kan se hvem Jesus er. Bare ved troen kan vi se Jesu herlighet, at han er Guds Sønn, verdens Frelser. 

Det står en plass i Skriften om Kristus; For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.  Ved å lære Jesus å kjenne kan vi finne svar på mange av livets mysterier og spørsmål. 

For det første står Jesus bak skapelsen slik det står i  Kolosserbrevet: For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter   alt er skapt ved ham og til ham. Alt som er skapt på jorden har ett formål, og det er at en dag skal alle mennesker få se Jesu herlighet, hans makt og myndighet. Skapelsens formål er at menneskene skal komme til tro på Jesus. Det betyr at det er en mening med livet. Gud har en plan for ditt liv. Menneskenes historie har et mål; Jesu skal en dag herske som konge over jorden. 

For det andre viser Jesus oss hvem Gud er. Gud er kjærlighet. Gud sendte det dyrebareste han hadde til jorden. Så mye betydde menneskene for ham. Jesus forklarer oss den største hemmeligheten i menneskenes historie, noe som har vært skjult i uminnelige tider, nemlig at Gud er glad i menneskene. For det naturlige mennesket er det umulig å forstå. Uten kjennskap til Jesus ser vi bare Gud som en fjern, streng og dømmende Gud. Men når vi ser Jesu herlighet, ser vi inn i Guds hjerte og hans omsorg for sine menneskebarn. 

For det tredje har Jesus tatt seg av syndens og det ondes problem. Synder som hvert menneske har gjort, har Jesus sonet på korset ved sin død. I troen på ham kan vi få tilgivelse og ny start på livet. Alle tunge byrder som vi måtte slite med kan legges ned ved korsets fot, og vi blir nye mennesker. En vond samvittighet blir vendt til fred i hjertet når vi får sett at det var mine synder Jesus tok på seg. Jesus har frelst oss ved sitt blod, noe som taler sterkere enn de største synder vi måtte begå. 

Jeg har bare nevnt noen få punkter der Jesus kan forklare oss hemmeligheter. Listen kunne vært veldig lang med andre ting nevnt. Uansett, når et menneske får se inn i og forstå noen av disse sannhetene, så vil det gi en sterk opplevelse av glede og fred. Hvor sterk opplevelse er det ikke å oppdage at Gud er glad i akkurat meg, akkurat slik som jeg er! Denne oppdagelsen er i høy grad en x-treme opplevelse. 

Disiplene såg Jesus skinne som solen på forklarelsens berg. De fikk også treffe Moses og Elia, store personligheter fra Bibelen. Det forteller meg at et sant og riktig bilde av Jesus må ha noe med den personen som er åpenbart for oss i GT og NT. Mange kan ha synspunkter på hvem Jesus er og kanskje også fått overnaturlige åpenbarelser, men er det den samme Jesus som har samtale med Moses og Elia?  

Disippelen Peter syntes at det var godt å være der og at det var triveligt selskap. Han ville bygge et telt til hver enkelt slik at de kunne være der lengre. Men Gud svarte med et torden og satte dem tilbake til hverdagen. 

Det er fint med åndelige opplevelser. Vi trenger dem, men samtidig er følelser og opplevelser ikke det viktigste i troens verden. Det viktigste er å leve ut kristenlivet i den gråe og kjedelige hverdagen. I møte med mennesker og i livets mange kamper får vi prøvd ut troen. Ikke alltid vil vi følelsene være fylt med kjærlighet, glede og fred. Noen ganger vil den troende måtte slite med nederlag, tvil og svakhet. Men når vi sliter og blir prøvet, kan troen vokse seg sterk. Salige er den som ikke ser men dog tror. 

Vi trenger å ha åndelige opplevelser. Sammen med Jesus kan vi oppleve utrolig mange sterke ting og sannheter. Den største opplevelsen er å få erfare Guds kjærlighet. Men følelser og opplevelser er ikke et mål i seg. Det viktigste for en troende er å leve ut kristenlivet i hverdagen og følge Jesu ord og befaling. I følge med Jesus kan du få mange x-treme og aha-opplevelser. 

Vi takker Gud for vitenskapen og all kunnskap menneskene har ervervet seg i løpet av menneskenes historie. Men samtidig forteller Bibelen om en åndelig dimensjon i tilværelsen, om Jesus Kristus, Guds Sønn, som kom til vår jord. Å se Jesus som den han virkelig er i all hans herlighet, er noe som DHÅ må vise den enkelte. Så skal vi få vi få be den bønnen som det står i en salme i salmeboken: O, Jesus åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er. 


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir

En sann Gud fra evighet til evighet

Ame