Nåden alene

Ef.2,1-10

1 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
    4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.


En munk satt i sin celle og var fortvilet og frustrert. Han hadde etter beste evne og med all sin viljestyrke prøvd å bli hellig og from. Han hadde gjort botsøvelser og holdt seg unna alt som kunne føre tankene bort fra Gud, men han klarte ikke å bli kvitt synden som alltid lå på lur. Han hungret etter fred i hjertet, en god samvittighet og frelsesvisshet. Svarene som kirken og tradisjonen gav ham, hjalp ikke. Han måtte gå tilbake til kilden for troen, nemlig Guds Ord, Bibelen. Etter nitidige studier fant han det han lette etter. Det er bare evangeliet, troen på Jesus Kristus som vår Frelser som kan sette oss fri, og vi få fred med Gud. Vi blir frelst av nåde, ikke ved å gjøre gode gjerninger men bare ved å tro og ta imot Guds gave. Denne gjenoppdagelsen av evangeliet førte senere til Reformasjonen. I år er det 500 år siden Martin Luther hengte opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. I høst har kirken vår sett opp 4 temagudstjenester som skal markere Reformasjonsjubileet. I dag er temaet Nåden alene og preketeksten er fra Efeserbrevet som vi las under 2.tekstlesing. 

Hva betyr ordet nåde? Det er ikke så lett å forklare for det er et så uvanlig ord med få eksempler fra hverdagslivet. Men vi kan prøve å bruke andre ord som gratis, ufortjent godhet, uten krav, få tilgivelse eller vise barmhjertighet. Å vise nåde er igrunnen naturstridig. Vi får etter fortjeneste. Det du sår, skal du høste. Vi må arbeide for å få lønn. Den som gjør noe kriminelt må få straff. Er du snill og grei, får du ros og vennlighet tilbake mens den som er slem mot andre, mister venner. Evangeliet derimot er helt annerledes. Gud elsker den enkelte av oss, akkurat slik vi er med alle våre mangler. På tross av at vi er syndere som gjør ham imot, så tar Gud imot oss når vi kommer til ham. Jesus døde for oss og tilgav oss våre synder helt ufortjent. Frelsen er gratis, å bli kristen stilles ingen krav uten bare å ta imot. Evangeliet er et vidunderlig og fantastisk budskap som kirken har fått til å fortelle alle mennesker. Samtidig er det så vanskelig å forstå fordi det er så ulogisk og naturstridig. 

Bibelen forteller ganske enkelt at vi alle er syndere som trenger frelse. Vi fulgte våre egne tanker og gjorde det vi hadde lyst til. Vi var alle adskilt fra fellesskap med Gud og var vredens barn. Vi er alle på likefot og likeverdige for Gud. Dersom det kom en rusmisbruker, en morder og en prostituert inn i kirken og satte seg fremst i kirkebenkene. Så hadde de like mye rett til å komme frem å få nattverd som den som har vært kristen hele livet, gått på gudstjenester hver søndag og levd et ordentlig liv. Bibelen er full av fortellinger som viser Guds ufortjente nåde. Jesus sa at han var synderes og tolleres venn. Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. I lignelsen om den fortapte sønnen hører vi om Faderen som tar imot den yngste sønnen med åpne armer til tross for at den yngste sønnen hadde gått fra ham og ødslet hele formuen bort. I en lignelse om arbeidere i vingården, hører vi om at den som hadde arbeidet hele dagen fikk samme lønn som den som bare hadde arbeidet noen timer. Vi hører om gjeteren som forlater de nittini sauene for å lete etter den ene forsvunne sauen. Den ydmyke enken som bare gav noen ører i tempelkisten fikk bedre skussmål enn fariseerne som gav mye men var stolt og så ned på andre. Slik er Guds nåde, så naturstridig og uten logikk men noe fantastisk for den som er gjenstand for nåden og har forstått evangeliet. 

En av de mest kjente og kjære salmene er den engelske salmen: Amazing Grace, Å nåde underfull direkte oversatt til norsk og som vi skal synge etter prekenen. Salmen har en spesiell historie. John Newton, kaptein på et av slaveskipene som trafikkerte mellom Afrika og Amerika opplevde en radikal omvendelse. Da skipet hans var i skipsnød under en storm, lovte han å gi seg til Gud dersom han ble reddet. Han kom seg velberget i land. Siden ble han prest i den anglikanske kirke og arbeidet imot slavehandelen. Salmen Amazing Grace skrev han for å skildre undringen over Guds nåde over syndige mennesker. Den har siden blitt sunget og blitt kjær for mange over hele verden. Guds nåde er virkelig underfull og vanskelig å forstå. Den sprenger alle grenser og for den som har fått opplevd Guds nåde. Tenk Gud elsker meg slik som jeg er. 

Videre forteller teksten oss at han i de kommende tider vil vise oss hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er imot oss i Kristus. Å være kristen er å leve av nåde. Gud ønsker å vise oss mer og mer av sin godhet mot oss. Vi som har vært kristen hele livet og prøvd å leve og følge Kristus, vi kommer aldri lengre enn at vi trenger hans nåde. Det vil alltid være mangler heftet ved oss så lenge vi er menneske. Vi trenger hver dag å ta til oss av Guds kjærlighet og godhet. Å vokse i troen er å se mer og mer av nåden og Guds godhet. Så skal vi få gjøre gode gjerninger og elske våre medmennesker, ikke for å bli frelst eller gjøre oss fortjent til noe. Nei for intet har dere fått, for intet skal dere gi. 

Karen Blixen, en dansk forfatter, har skrevet en novelle som senere er blitt til en film som heter: Babettes gjestebud. Novellen skildrer på en fin måte hva Guds nåde er for noe. 

Babette, en fransk flyktning, på 1870-tallet kommer til en fiskelandsby i Jylland, Danmark. To søstre, tar seg av Babette og hun får bo hos dem. Søstrene er døtre av en tidligere prost og åndelig leder for en streng, pietistisk sekt i landsbyen. Søstrene steller de gamle og holder møter for den lille menigheten som stadig blir mindre. Misunnelse, sjalusi og splid hadde sneket seg inn. Så en dag vinner Babette 10 000 franc i et lotteri. Hun steller istand et gjestebud og inviterer alle. De strenge troende blir enige om å møte opp og spise men ikke la sansene få overhånd. Det viser seg at Babette tidligere har vært en mesterkokk i den flotteste restauranten i Paris. Hun bruker hele lotterigevinsten på de lekreste og dyreste retter. Ettersom måltidet skrider frem, begynner den enkelte å løsne opp og blir snakkesalige. De tilgir hverandre og ler og snakker sammen og omfavner hverandre. Ingen forstår hvor dyre og eksklusive maten er, unntatt en pensjonert general. Generalen minnes sin ungdomskjæreste, en av søstrene, og livet han forspilte ved å velge karrieren fremfor kjærligheten. Generalen holder en gripende tale om nåden som han sammenligner med dette flotte måltidet. Nåden mine venner krever ingenting fra oss, vi skal bare i tillit ta imot den og nyte den i takknemlighet. Novellen avsluttes ved å skildre brødrene og søstrene i menigheten som salige holder rundt hverandre mens de synger en salme til Guds pris. På kjøkkenet finner søstrene Babette helt utslitt i alt rotet. Vi kommer til å savne deg når du drar tilbake til Frankrike sier de. Men hun svarer: Jeg har brukt opp alle pengene på måltidet og må nok bli værende. 

Karen Blixen vil med denne fortellingen si oss noe viktig om Guds nåde. Det flotte måltidet står for nattverden der Jesus Kristus viser sin nåde og kjærlighet mot oss. Vi skal bare ta imot og nyte de herligste retter. Ved Jesu død og oppstandelse ser vi hva kjærlighet er for noe. Jesus gav seg selv og alt han hadde for at vi skulle få liv og overflod.

Vi lever i et samfunn som det stilles mye krav. Ungdommer i dag føler stort press på å være flinke på skolen. Det å ikke ha fast jobb eller måtte gå på NAV kan føles som et nederlag. Pensjonister kan føle at det ikke er bruk for dem lengre. Vi bor i et område med mange som sliter og ikke minst utlendinger som føler seg fremmede i det norske samfunnet. Verden hungrer og tørster etter nåde, å bli møtt med ufortjent godhet. Tenk om kirken vår kunne være et sted der mennesker fant nåde. Menigheten er et fellesskap av syndere for syndere. Det er jo det evangeliet handler om: Av nåde er dere frelst. Vi har fått Guds godhet helt ufortjent, så skal vi få dele Guds kjærlighet og godhet helt ufortjent til andre.