Menneskeverd

Matteus 18,1-6.10-14

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»  Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem  og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.  *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.• 

Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt. 

Mennesket er Guds adelsemerke! Vi er skapt i Guds bilde, derfor er mennesket så uendelig verdifull og kostbart. Det er noe edelt og høyverdig over det å være menneske.

I leseteksten fra Salme 8 las vi: Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter. Fordi vi er skapt i Guds bilde har vi mennesker noe av Guds likhet og karakter i oss. Han har betrodd oss til å være herrer og fyrster på jorden, å forvalte hans skaperverk. 

I salme 139 leser vi at Gud var med å forme oss allerede i mors liv: For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfull laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet. Gud hadde en finger med da du og jeg ble til. Det er ikke tilfeldig at du og jeg ble født. Gud ønsket at du skulle leve. Han så deg da du allerede var et foster. Ditt liv er ikke meningsløs eller uten verdi. Nei, fordi han har skapt deg hadde han en plan med ditt liv. Alle dine dager er skrevet ned i hans bok. Du er såpass verdifull for Gud at du er blitt gjenstand for hans kjærlighet. Av kjærlighet til deg var han villig til å ofre sitt liv for at du skulle leve. Det sier litt om hvor verdifull du er for Gud. 

Et menneskes liv er hellig og ukrenkelig fordi Gud har skapt oss. Derfor er det om å gjøre å ta godt vare på og beskytte menneskeverdet. Det kristne menneskesynet, med vektlegging av menneskets verdi, har preget kristendommens historie. I den førte kristne tid hadde menighetene omsorg for enker. Slaver og fattige preget menighetene. Senere i middelalderen betjente klostrene syke og fattige. Helt frem til i dag har diakoni vært en del av kirkens kall og oppdrag. På misjonsmarken har det å bygge sykehus, skoler og arbeide for rettferdighet gått hånd i hånd med det å forkynne evangeliet. Verdier som, vi idag tar for selvsagte, som menneskerettigheter, likhet og demokrati er avledet fra det kristne synet på mennesket. 

Selv om vi fortsatt holder høyt menneskeverdet, er den likevel truet. De store etiske spørsmålene i de nærmeste årene vi være knyttet til bioteknologi. Man kan velge bort uønskede barn i mors liv. Det er nesten ikke barn som blir født med Downs syndrom. Legene er kjappe med å anbefale abort dersom et foster ikke er helt normal. Derfor gjorde det desto mer inntrykk under Reformasjonsfeiringen i Nidaros der en med Downs syndrom bar korset fremst i prosesjonen. De siste årene har også eutanasi blitt et aktuelt tema. Har den enkelte rett til å avslutte sitt eget liv? 

Temaet for denne søndagen er: Mennesket er ikke til salgs. Hvorfor Kirkerådet har satt opp dette temaet i Reformasjonsjubileet vet jeg ikke. Kanskje de ønsker å peke på urett i samfunnet vårt slik som Luther gjorde i sin tid. Er mennesket i vår tid blitt en salgsvare? Selv om prostitusjon ved lov er ulovlig, vet vi at det er kvinner fra fattige land som kommer til Vesten for å selge sin kropp. Ikke minst er pornografi på internett blitt en storindustri. Mennesker selger seg selv for å tjene penger. Denne uken har vi hatt global uke i Bergen der fokuset har vært menneskehandel og moderne slaveri. Ikke minst i India blir fattige mennesker utnyttet til nærmest slaveri. Vi hører om barnearbeid under meget dårlige kår for at vi i Vesten skal få billige klær. For noen dager siden stod det i nyhetene at flyktninger i Libya blir solgt som slaver av menneskehandlere. 

Ja, det er mye i verden som er urettferdig og truer menneskeverdet. Når det kommer til stykket så lever vi alle i et samfunn der det meste kan selges og kjøpes. Vi selger vår arbeidskraft og lar oss lokke av all reklamen. Fotballspillere og andre idrettsutøvere kan kjøpes og selges. Desto viktigere blir det å holde fast på menneskeverdet og kjempe mot alle de kreftene som vil redusere mennesket til handelsvare. Ikke minst de som sier at noen mennesker er mer eller mindre verdt enn andre. 

I vår preketekst for denne søndagen spør disiplene hvem som er størst i himmelriket? Hvem og hvilke type mennesker er det Gud setter størst pris på? Da gjør Jesus noe overraskende. Han tar frem et lite barn og sier at vi må vende om og bli som et lite barn for å komme seg inn i Guds rike. Den som gjør seg liten som et lite barn er størst i himmelriket. Hva er det ved barna som Gud har behag i og setter høyt? Er det fordi de er små og ser søte ut at Gud er glad i dem? Vi vet at barn kan også være slemme mot hverandre og være ulydige. Men barna har den egenskap at de er avhengige av sine foreldre fordi de er sårbare og hjelpeløse. De har lett for å stole på sine foreldre for de vet at foreldrene er glad i dem og vil det beste for dem. Derfor har vi mye å lære av barna når det gjelder å tro på Gud. Likesom et lite barn ikke kan fortjene foreldres kjærlighet men er helt avhengig av sine foreldre, er vi helt avhengig av Gud. Vi kan bare komme til Gud og stole på at han tar seg av oss og i tillit til ham legge vårt liv i hans hender. Å være kristen er å leve i barnekår der vi kaller Gud vår Far. Å tro på Gud er i tillit stole på at Gud tar seg av oss. Vi skal ikke strebe etter å være størst i Guds rike men heller vokse i tro og tillit til Gud vår Far. Vi kan ikke komme inn i Guds rike  med alle våre gode gjerninger eller fromme liv. Nei, vi kan bare komme til ham som et lite barn som er avhengig av hans hjelp og omsorg. Gud står de stolte imot men de ydmyke gir han nåde. Det er når vi er hjelpeløse og sårbare at Gud kan komme oss i møte. Den største i Guds rike er den som gjør seg liten og er alles tjener. Jesus er vårt forbilde. Han var Guds Sønn men fornedret seg og ble menneske for å tjene oss og gi sitt liv for menneskene. 

Guds kjærlighet og omsorg for sine minste er så sterk at Jesus kommer med sterke advarsler mot dem som vil røre eller gjøre hans minste noe vondt. Guds minste er under Guds vern og beskyttelse. Jesus sier at de som tar imot disse minste, tar imot ham. Den som fører en av hans minste som tror på ham til fall, da var det bedre at vedkommende tok en kvernstein og ble senket i havets dyp. Guds minste har sterk beskyttelse. De har sine engler i himmelen som er for Guds åsyn og rapporterer om alt som skjer med de minste. 

Jesu minste, hvem er egentlig de? Foruten å være barna så sier vår tekst også at Jesu minste er de bortkomne. Vi vet at Jesu samlet store folkemengder med fattige og syke. Jesus sier at han er kommet for å frelse syndere. Disse menneskene som var tiltrukket av Jesus var gjerne de som var utstøtt og sett ned på av andre i samfunnet. Jesus er kommet for å lete etter den ene sauen som har gått seg vill.  Slik vil herre ikke deres himmelske Far at en eneste av disse små skal gå tapt, las vi. Her blir altså de bortkomne regnet blant diss små. Vi ser av Jesu ord at vår himmelske Far har spesielt omsorg for alle som er bortkomne, syndere, fattige og syke. Han ønsker å rekke ut sin hånd og redde alle som er nødlidne i denne verden. Vi hører stadig vekk at mennesker ikke kan tro på Gud fordi det finnes så mye nød i verden. Men teksten vår idag forteller oss om en Gud som brenner av kjærlighet og omsorg til alle som lider nød; de er hans minste som han har spesielt forkjærlighet for. Gud vet om og ser all nød i verden. Hans hjerte er fylt av medlidenhet og ønsker å gripe inn fordi de er hans minste kjære barn. 

Det kristne menneskesynet er at alle mennesker har uendelig stor verdi fordi vi er skapt i Hans bilde.  Å være stor i Guds rike er å være som et lite barn som er avhengig av vår himmelske Far og i tillit stole på at Han drar omsorg for oss. Gud har spesielt omsorg for sine minste, de som tror på ham og alle bortkomne enten det er fattige, syke eller bortkomne. 

Derfor er mennesket ikke til salgs. Vi er for verdifulle til å bli en handelsvare. Derfor burde som kirke og menighet holde høyt opp menneskeverdet og kjempe mot alle krefter som vil degradere mennesket.