Medisin mot angst og svake nerver

Joh.14,1-4

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»


I avisene leser vi at den nye folkesykdommen i Norge er psykiske lidelser.  Vi bor i et rikt land med et godt utbygd velferdssystem, samtidig har vi nok mistet mye av nettverkene rundt oss som vi hadde mer av i gamle dager. Materiell velferd er ikke alt, vi trenger også å ta vare på hverandre. Det er mange som ikke har noen å prate med. Penger gir ikke svar på alle våre behov. Vi mennesker er sammensatt av følelser og tanker, og det er også viktig å ta vare på de sidene av sjelslivet. 

Ensomhet kan være en stor belastning. Særlig i byene kan det være kaldt blant menneskene. Eldre tørr ikke å gå ut, og gjemmer seg bak gardinene i redsel for kriminelle ungdommer. Ellers er det en del mennesker som er plaget av angst og frykt. Forskjellen på angst og frykt er at frykten er redsel rettet mot noe bestemt, mens angst er redsel som man ikke klarer å plassere eller sette navn på. 


Særlig i møte med sykdom og død er det lett å få angst. Det å miste noen kan være en ganske stor påkjenning og dersom man mister noen som står en ekstra nært, kan det medføre en stor omveltning i livet. Mennesker som er syke blir ofte deprimert og har ikke så mye godt å se fram mot. Det er ikke lett å holde motet oppe i motgang. 


Fysiske plager er ofte lettere å takle enn psykiske. Dersom man har en fysisk plage, kan man få en diagnose hos legen og få medisin og behandling. Derimot er det ikke så lett å vite hvordan vi skal takle vårt følelseliv, tanker og holdninger. 


I tenårene husker jeg at jeg las en spenningsbok som hette: Frykten er mitt våpen. Tittelen forteller at frykt og redsel kan være et mektig våpen. Noe av de sterkeste drivkreftene i oss er frykt og redsel. Vi prøver ofte å unngå det som vi er redde for og unnviker alle ubehageligheter. I åndens verden er også frykten en mektig våpen. Den onde Satan, vår fiende vil gjøre alt for å ødelegge for oss. Hans største allierte og våpen er å spille på vår redsel og gjøre oss redde og maktesløse. Da er det godt å vite at kjærligheten driver frykten ut. I møte med Jesu kjærlighet må redselen og frykten vike. Kjærligheten bygger opp, mens redselen river ned. Derfor er det viktig å bli værende i Guds kjærlighet og se seg selv i Guds lys. Det å vite at vi er Guds barn og er under hans beskyttelse og omsorg, er et mektig vern mot alle følelser og tanker som vil rive oss ned. 


Preketeksten for denne søndagen er hentet fra Jesu avskjedshilsen med sine disipler. Jesus forteller disiplene at han skulle reise fra dem. Det gjør at disiplene blir redde og engstelige. De var redde for sin egen fremtid og for at de kanskje aldri skulle se Jesus mer. Jesus sier til dem. La ikke hjerte bli grepet av angst, tro på Gud og tro på meg. Medisinen eller resepten for et engstelig hjerte er ikke alltid å ta en pille Vival eller noe annet nerveberoligende middel. Jesus sier: Tro på Gud og tro på meg. Troen blir nevnt to ganger. Når vi har det vanskelig, kan vi få komme til Gud med det og tro at han vil hjelpe oss. Tro er å komme til Gud med det som vi bærer med oss og sette vår lit til Gud. Mang en troende har fått opplevd at Gud virkelig svarer oss og hjelper oss gjennom kneiker som vi måtte befinne oss i. Det er mange bibelvers og løfter som forteller oss at det nytter å be: Kast deres sorg på ham, for han har omsorg for dere. Kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Frykt ikke, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud som holder opp med min rettferds høyre hånd. Vi skal få komme med alt som plager og tynger oss og legge vårt hjerte frem for Gud. Så har han lovt å dra omsorg for våre bekymringer. Herren skal stride for dere og dere skal være stille. 


Jesus skulle reise fra disiplene. Disiplene var redde for fremtiden. De var redde for aldri å se ham igjen. Jesus trøster dem med å si at han går bort for å gjøre istand et sted for dem; i min Faders rom er det mange rom. Det er en oppbyggelig tanke at Jesus har beredt et sted for den enkelte av oss. Himmelen blir sammenlignet med et stort hus med mange rom. Den enkelte blir tildelt hvert sitt rom og skal få ha fellesskap med Gud vår Far. Kanskje vi får en overraskelse over å finne mennesker som vi ikke hadde ventet å finne der, og mennesker som vi trodde var selvskrevne er fraværende. Guds plan for den enkelte av menneskene er at vi skal få være sammen med ham i evigheten. Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst. Han ønsker å dra oss til seg, for det er jo han som er vår Far og har skapt oss. Det er det evangeliet dreier seg om og Jesu agenda her på jorden. Jesus kom for å vise oss at vi har en himmelsk Far som ønsker alt det beste for oss og som ønsker at vi skal være samme med ham. 


Teksten for denne søndagen er en tekst som jeg er glad i og som jeg ofte bruker. I møte med situasjoner som måtte være vanskelige, blir vi oppmuntret til å stole og tro på Gud. Å ta sin tilflukt til Gud er en god medisin mot angst og redsel og for det ukjente. Den forteller også at det er håp og fremtid for oss. Vi har en himmelsk Fader som har beredt et sted for den enkelte av oss. Livet er ikke slutt her og nå på jorden. Vi har noe godt i vente. 


Da jeg var liten var det en hendelse som gjorde sterk inntrykk, og som fikk følger for meg. Mine foreldre var misjonærer på Taiwan, og jeg vokste opp blandt kineserne. Det var mye avgudsdyrkelse og templer i byen der vi bodde. En eldre kvinne med mye rynker kom en dag på gudstjeneste i kirken. Hun hadde hørt vakker salmesang og var nysgjerrig. Den eldre kvinnen hadde hele sitt liv bedt til avgudene og levd i frykt, for gudene som hun bad til var skremmende og hevngjerrige guder. Hun søkte etter fred i hjertet, men hadde ikke funnet det hos sine guder. Etter å ha hørt evangeliet og lært Jesus å kjenne, skjedde det en forandring hos henne. Hun fant fred og kjærlighet som hun hadde søkt etter hele livet. Jeg glemmer ikke smilet hun hadde i ansiktet sitt etter å ha blitt døpt. 


Når vi nå går inn i julehøytiden, så vet vi at det er mange som synes at julen er ekstra tung og vanskelig. Man har forventninger om at julen skal være så flott, fredfullt og stemningsfullt. Så vet man at det ikke kommer til å bli slik. Ensomhet, sorg og de vanskelige ting i familien ødelegger idyllen, og man kjenner ekstra på de vonde og sårbare følelsene. Likevel er det mulig å glede seg. Jesus ble født i en skitten stall, ikke i et palass. Jesubarnet er en gave til oss som ikke er perfekte men sliter med å takle livet. Det er et stort når vi får se at han er kommet for akkurat meg, slik som jeg har det. Jesus oppmuntrer oss til å tro på Gud og tro på Ham. Vi skal få slippe Ham inn i våre hjerter, så vil han skape fred og håp der det er skittent og rotete, mørkt og trist. Det var jo nettopp for slike Jesus kom til vår jord. Jesus sier at han er kommet for å frelse syndere ikke de som er friske og vellykkede. 


Selv om julen kan være en vanskelig tid, så kan den også være en tid der du på nytt får erfare Guds nåde og kjærlighet. Tenk, han kom for nettopp... meg!