Levende vann

Joh.4,4-26

Han måtte reise gjennom Samaria,  5  og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.  6  Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»  8  Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  9  Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.  10  Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»  11  «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?  12  Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»  13  Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.  14  Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»  15  Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»  17  «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.  18  «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»  19  «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.  20  «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»  21  Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.  22  Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.  23  Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.  24  Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»  25  «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»  26  Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» 


Ifjor regnet det mye. Jeg las en plass at det regnet 278 dager, og det ble satt flere regnrekorder. Andre steder i verden er det vannkrise og tørke. Det ser ut som klimakrisen virkelig har skapt ubalanse i naturen. Vi her på Vestlandet er velsignet med mer enn nok regn. Det er ikke lett for oss å forstå hva det vil si å virkelig tørste. Selv om vi har nok vann, så tørster vi kanskje etter andre ting. For noen dager siden stod det i avisen at nigerianske barn føler seg lykkeligere enn norske barn. Det er jo tankevekkende. Kanskje vi nordmenn er rike på materielle verdier men fattige på menneskelige og åndelige verdier? 

Velstanden vi har fått i Norge de siste tiårene har gitt de fleste mennesker et bedre liv, samtidig erfarer mange at penger ikke er svar på alle livets problem. Livet kretser i vår tid ofte rundt oss selv og vår selvopptatthet. Problemet med selvopptatte mennesker er at man ikke klarer å holde fast på gode relasjoner til andre. Det er ikke plass til så mange i vår lille verden. Når alle tenker mest på seg selv, blir det ikke lett å leve sammen. Det kan være forklaring på noe av alle de brutte relasjonene vi opplever i samfunnet. Samtidig har mange et åndelig vakuum i sitt indre. Man lengter etter noe som er større enn oss selv og som kan gi livet mening og innhold. 

Hva handler det åndelig vakuumet og søken etter åndelige opplevelser i grunnen om? Jeg tror det handler om å få dekket de grunnleggende behov som alle mennesker har. Det handler om kjærlighet, det å bli elsket og elske menneskene rundt oss. Det handler om å bli akseptert, godtatt og verdsatt som den man er. Det handler om fellesskap, trygghet og tilhørighet. Kanskje den åndelige lengselen er et uttrykk for søken etter Gud?  

Den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn har mange likheter med oss som lever  i dag. Hun hadde behov for kjærlighet, å føle seg elsket og elske andre. Men hun gikk i den fellen som mange mennesker gjør i dag. Hun hadde hatt mange partnere, men klarte ikke å holde fast på sine menn og et varig forhold.  Kjærligheten er en verdifull og dyrebar gave som må tas godt vare på og pleies. Ekteskapet skaper en trygg og god ramme for at kjærligheten kan leves ut. Troskap mellom ektefeller inngir tillit og trygghet til å takle uoverenstemmelser som måtte oppstå. Mens utroskap og mange partnere skaper mistillit og utrygghet mellom to som er glad i hverandre. Den samaritanske kvinnen hadde sikkert mange sår og følte stort nederlag etter sine mange forhold.  Hun var utstøtt av andre mennesker og følte skyld og skam, derfor gikk hun kanskje til brønnen ved middagsheten for at hun ikke skulle treffe på noen. 

Men ved brønnen fikk hun et møte med Jesus. Jeg synes at denne fortellingen er noe av det mest gripende av alle Jesu samtaler. Apostelen Johannes bruker også nesten et helt kapittel på samtalen, så det måtte ha gjort inntrykk hos ham og. For det første viste Jesu interesse og omsorg for kvinnen som livet hadde fåret hardt med. En kvinne var ikke mye verdt på den tiden. I tillegg var kvinnen en samaritaner som jøder ikke skulle omgås. Det forteller litt om Jesu kjærlighet til alle mennesker. 

Hvordan møter Gud mennesker i dag? Hvor er møtepunktet mellom Gud og menneskene? Gud møter oss i vår synd og skam. Når vi kommer til Jesus med våre nederlag, svakhet og mislykkhet så kan Gud ikke unnlate å gi oss audiens. Jesus møter oss alltid når vi kommer til ham med vår nederlag. Han står der alltid med åpne armer og vil gå i dialog og samtale med oss. Han ønsker å trøste oss og sette oss fri . Jesus peker på problemet i hennes liv uten å fordømme henne. De mange ødelagte relasjoner og kjærlighetsforhold hadde ødelagt for henne og fylt henne med skyld. Hennes søken etter kjærlighet og å bli godtatt skulle få et tilsvar. 

Jesus sier til henne: Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv. Jesus kan stille vår åndelige tørst. Han vil gi oss av sitt levende vann som kan lindre alle tørste søkende mennesker. Jesus sier om seg selv: Jeg er livets vann. 

Vi vet at vannet er forutsetning for alt liv. Vi trenger vann for leve. I disse dager prøver man å finne vann på andre planeter for bare da kan det være liv der. Ellers vet vi at vann kan gjøre oss ren. Vann er viktig for hygienen.  

Jesus er livets vann fordi alt er skapt av og ved til ham, som det står i Skriften. Han var virksom ved skapelsen av alt liv. Så viser Kristus oss mennesker hvem Gud er. Gud er en Gud som elsker menneskene. Gjennom Jesus ser vi at Gud elsker menneskene så høyt at han sendte sin enbårne Sønn til jorden for å frelse oss. Han er kommet for å rense oss fra skyld og skam. Han gjør oss til nye og hele mennesker. I troen på ham blir vi reist opp fra støvet og skitt til å bli det fullverdige mennesket som Gud har skapt oss til. Den samaritanske kvinnen hadde ikke funnet den kjærligheten hos sine menn som hun søkte etter. Jesus vil vise henne at i troen på ham, vil hun få del i Guds kjærlighet og tilgivelse. Det er noe som er større enn alt annet og kan mette hennes åndelige tørst og lengsel. Ikke bare kan hun få tilfredstilt sin egen tørst, men vannet vil flyte over og være til velsignelse for andre mennesker. 

Kirkens fremste oppgave er å vise åndelige søkende og tørste mennesker til ham som er livets vann. I troen på Kristus kan de drikke av livets kilde og bli fornyet og få overskudd til å dele med andre. Uheldigvis har vi ikke alltid vært så flink med å holde frem vitnesbyrdet om en levende frelser som kan gi svar på menneskenes lengsler og søken. Mange søker svar på sine spørsmål og problemer andre steder enn i den kristne tro. Det er ransakende for kirken at vi ikke har kunnet nå frem til søkende mennesker når vi tror at vi har svarene.

Den samaritanske kvinnen hadde tydeligvis prøvd å søke svar i samaritanernes Gud. Hun var samaritaner, et annet folkeslag enn jødene. De hadde sin egen gudstro. De holdt fast på Mosebøkene, som blir kalt for loven, men forkastet resten av GT. Loven hadde tydeligvis ikke hjulpet kvinnen i sin søken etter Gud. Lover og regler hadde bare gitt henne fordømmelse og nederlag, ja etter Moseloven skulle hun egentlig stenes for utroskap. Men i møte med Jesus blir hun møtt med nåde og tilgivelse. Slik er Jesus, uendelig full av kjærlighet og miskunnhet. Han viser sin godhet mot oss selv om vi i andre menneskers øyne ikke fortjener noe som helst. 

Jesus sier til henne: Sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. Hva mener Jesus med disse ordene? Jeg tror Jesus mener at vi ikke kan nå fram til Gud via ytre ritualer og lover og regler. Når vi søker Gud i sannhet, dvs at vi er ærlige overfor Gud med vårt liv, da hører han oss. Samtidig er troen noe åndelig og levende noe, ikke tomme ord eller fraser eller gode tanker. 

Mange mennesker har en åndelig og religiøs lengsel og tørst. Vi skal slippe å lete i det høye eller vide etter vann. Penger kan ikke slukke den åndelige tørsten, heller ikke menneskelig kjærlighet eller søken etter alternative religioner. Den samaritanske kvinnen hadde hatt seks menn, men de kunne ikke slukke hennes åndelige tørst og lengsel. Guds kjærlighet er så mye mer og større enn all menneskelig kjærlighet. Den sprenger alle grenser og er ufattelig. 

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling; las vi isted i den første leseteksten. Guds nåde og kjærlighet er gratis og kan bare mottas av tomme hender. Den tilbys deg idag, du som hører på. Du skal bare ta imot Guds kjærlighet av tro til tro. 

Jeg vokste opp i en familie med 5 søsken. Noe av det første vi lærte som barn var at vi skulle dele med hverandre. Den kjærlighet vi har fått av Gud skal vi få dele med andre. Guds kjærlighet er ikke noe som vi skal ha for oss selv, men alle mennesker er under hans omsorg og er skapt i hans bilde. Det er bare fantasien som setter grenser på hvordan vi kan vise Guds kjærlighet i ord og gjerning. Andre kan få et glimt og erfaring av Guds kjærlighet gjennom din væremåte og gode gjerninger. 

Når vi drikker av det vannet Jesus gir oss så skaper det en kilde i oss som blir til velsignelse for andre. Et sunt kristenliv er å stadig ta imot det Jesus gir oss og samtidig gi det videre til andre. 

La oss alle som troende selv drikke av Kristus som er livets vann og dele dette vannet med andre tørste mennesker. I salmenes bok står det at Guds bekk alltid er fullt av vann. Dette vannet skal vi få dele med menneskene rundt oss og slik at de finner kjærlighet, nåde og oppreisning. 

Noe av de siste versene i vår Bibel, i Åpenbaringsboken, står det: Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Etter at apostelen Johannes har skildret hvor flott det skal være i evigheten, der det skal en ny himmel og en ny jord, der det ikke skal være smerte eller tårer så inviterer han oss til å komme. Vi vet at så lenge vi lever her på vår forgjengelige jord, så vil ingenting være fullkomment. Paulus sier at all skapning og til og med Guds barn, vi sukker og lengter etter å bli forløst og bli satt fri. Først i evigheten, når Gud blir alt i alle, blir endelig vår dypeste tørst slukket. 

Jesus Kristus tilbyr oss i dag det levende vann. Han ønsker å slukke din tørst ved å gi deg sin nåde og kjærlighet, så skal du få være en kilde med levende vann som deler Guds kjærlighet med andre tørstende og søkende mennesker. En dag, når vi er hjemme hos Herren, skal endelig alle våre lengsler og drømmer få sin oppfyllelse.