Krise

Matt 26,36-45

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.

Kineserne har et interessant ord for ordet krise, Weiji, som er sammensatt av to tegn. Det første tegnet wei betyr fare. Det andre ordet ji betyr mulighet. Det kan være en fare forbundet med det å komme i krise. Man kan gå til grunne i møte med motgang og vanskeligheter. Samtidig kan kriser i livet gi mulighet til en endring og nye valg. Kriser kan gi vokster og modenhet. 

Ingen går gjennom livet uten å møte kriser, prøvelser eller lidelser. Men det som er det vikstigste er hvordan vi møter krisene. I krisetider føler vi oss små, redde og hjelpeløs. Vår karakter blir avslørt og våre svake sider blir åpenbart for alle. Det kan være så galt at man føler smerte og virkelig lider. Det å ha det vondt er ingen god følelse. Som regel flykter vi unna alt som får oss til å føle ubehag. Man kan fornekte og prøve å glemme de vonde tingene, noen tyr til rus og andre unngår settinger eller mennesker som kan minne om det vanskelige. Den onde angriper og frister oss alltid der vi er svakest. 

Fastetiden varer i 40 dager før påskedag. Det er en forberedelsestid til påskens store budskap om Jesu seier over død og alle prøvelser. Fastetiden er en tid der vi kan gå veien sammen med Jesus. Vi kan få speile våre liv, våre prøvelser og lidelser med det som Jesus måtte gjennomgå. Kanskje vi har noe å lære av Jesus for han var et menneske som oss og er prøvd i alle ting som oss men uten synd. 

I dag har vi hørt om Jesus i Getsemane og hans møte med den største krisen i hans liv. Han skulle møte sin egen lidelse og død. Jesus grudde seg så mye til dette at i paralellteksten i Lukas står det at han svettet blod. Han hadde dødsangt. Min sjel er tynget av sorg inntil døden, sier Jesus. 

Hva er det Jesus gjør når han har det som tyngst i sitt liv. Jo, han ber. Bønnens vei er et privilegium vi har som kristne i møte med alle livets utfordringer og kriser. Vi skal få legge frem for Gud alt som tynger vårt hjerte i bønn, så har han lovet å høre oss. Kast alle deres byrder på ham, for han har omsorg for dere, står det i 1.Petersbrev. I Jakob 5 står det: Er det noen blant dere som lider, da skal han be. I Efeserbrevet 6 som handler om å ta på seg Guds fulle rustning står det. Bli sterk i Herren i hans veldige kraft. Ta på Guds fulle rustning. Be alltid i Ånden. Våk og hold ut i bønn. Bønn er et mektig våpen mot alt som vil ødelegge for oss og holde oss nede. Bønn styrker moralen og får oss til å stå oppe midt i alle livets prøvelser. I paralellteksten i Lukas står det at engler kom og styrket Jesus da han ba. 

Jesus tok med seg sine venner, disiplene, for å be. Når vi har det vanskelig, er det godt å ha venner som man kan prate med. Å snakke fortrolig med gode venner er som å dele byrdene vi måtte bære på. Et godt kristent fellesskap burde også være slik at den inkluderer de som sliter. I møte med kriser i livet trenger vi støtte og hjelp fra andre. Ofte er det slik for mange av oss at vi trekker oss unna og isolerer oss når vi har det vanskelig. Da må man kjempe kampene vi står i alene, og sjansen for nederlag er stor. Nei, istedenfor å trekke oss unna skulle vi heller oppsøke det kristne fellesskapet, for det er da vi trenger hverandre mest. 

Jesu disipler var likevel ikke mye til hjelp. De sovnet alle sammen og klarte ikke å kjempe i bønn sammen med Jesus. Ånden er villig men kroppen er svak. Slik er det ofte for oss mennesker. Vi kan ha mange gode forsetter og ønsker å gjøre det gode. Men kroppen vår drar i annen retning. Vi kan bli trøtte, late og feige slik at vi ikke får gjort det vi ønsket. Noen har en sterk vilje og får gjort ganske mye av det de ønsker. Men når livet butter imot og motganger setter inn, er det ikke like lett å holde fast tross idealer. 

Selv om alle disiplene sovnet og sviktet Jesus da det gjaldt som mest, så forlot ikke Jesus disiplene. Han regnet med dem og gav dem tilgivelse når de igjen omvendte seg. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv, står det i salmenes bok. Gud kjenner oss ut og inn. Han vet om alle våre mangler, likevel er vi gjenstand for hans kjærlighet og nåde. Det måtte være en ganske stor overraskelse for disiplene da Jesus åpenbarte seg for dem etter oppstandelsen, de som alle hadde flyktet av feighet da Jesus ble arrestert og korsfestet. 

Hva var det Jesus bad om i Getsemane? Jo, han bad: Min Far, om det er mulig så la dette begeret gå meg forbi. Med andre ord: Finnes det en lettere frelsesvei enn korsfestelse og død? Kan jeg slippe lidelse og smerte? Kanskje Jesus tvilte på om han maktet å gå gjennom det som lå foran ham? Men desverre var det ingen annen frelsesvei for Jesus. Gud, hadde fra Skapelsen av allerede planlagt at det var den eneste løsningen for å redde menneskene. Han måtte sende sin Sønn Jesus Kristus til verden for selv å frelse oss. Det var også gjennom korsfestelse og død at Gud ville vise sin kjærlighet. 

Samtidig bad Jesus: Men ikke som jeg vil, men bare som du vil. På tross av det grusomme som lå foran Jesus, var han villig til å gå den veien som Faderen hadde bestemt for ham, selv om det innebar lidelse og smerte. Han var villig til å overgi sitt liv til Faderen og stolte på at Faderen hadde kontroll over det som skulle skje. 

Er vi villige til å be den bønnen som Jesus bad: Men ikke som jeg vil, men bare som du vil. Når vi tenker etter så handler mye av våre bønner om meg og mitt. Vi ber om at Gud skal ordne opp våre problemer og vanskeligheter. Vi ønsker det ene og det andre. Vi ønsker å oppleve lykke og et godt og behagelig liv fri fra smerte og lidelse. Men så glemmer vi lett at kristendommen egentlig handler om Gud og hans rike. I FaderVår står det: Komme DITT rike, la DIN vilje skje på jorden som i himmelen. Det står ikke: Komme MITT rike, la MIN vilje skje på jorden som i himmelen. Det er først når vi er villig til å gi slipp på vår egne ambisjoner at vi kan oppleve sann frihet, glede og kjærliget. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Å være kristen handler ikke bare om å tro på Gud men la Gud få være Herre over ditt liv. 

Jeg tror at Gud har en plan og vilje for hvert menneske. Nå i fastetiden er det en fin anledning for deg å finne ut hva som er Guds vilje for ditt liv. Å gå inn i fastetiden og holde faste er noe som den enkelte må gjøre frivillig. Da Jesus var i ødemarken og holdt faste står det at han var LEDET av Den Hellige Ånd til ørkenen. Etter 40 dager der Jesus vant over fristelsene står det at Jesus ble FYLT av Den Hellige Ånd. Fasten førte til at Jesus kom enda nærmere Gud og han ble enda mer bevisst på Guds vilje med livet hans. 

Jeg vil utfordre deg, nå i fastetiden, til å prøve å finne ut hva som er Guds vilje og plan for ditt liv. Tenk og be over dette. Si gjerne: La din vilje skje med meg. Overgi ditt liv i Guds hender. Han har kontroll og vil det beste for deg uansett hva som måtte møte deg. Hans vilje er større og viktigere enn dine tanker og ambisjoner. Tenk gjerne også over hva som hindrer deg i å leve i Guds plan med livet ditt. 

Jesus holdt seg nær til Gud. Han var villig til å følge Guds kall og plan for sitt liv. Selv om det kostet ham lidelse og død, så vet vi at det ikke ble slutten. Jesus stod opp fra de døde i herlighet og vann oss en evig frelse. På samme måte er Guds vei og plan for den enkelte av oss er alltid det beste. Vi kommer aldri til å bli skuffet eller angre på at vi velger å følge Guds vilje. 

Kriser, prøvelser og fristelser vi måtte møte i livet er en fin mulighet for oss å komme nærmere Gud. Ingentin er umulig for Gud. Han kan gripe inn i de største krisene vi måtte møte og gjøre enden til noe bedre. Gud har en flott plan og vilje med livet ditt. Fastetiden er en fin anledning for deg til å finne hans gode vilje for ditt liv!