Kom, la oss gå på vannet!

22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

        Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
    28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» 34 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

Matt 14,22-34

Når jeg leser denne teksten, så ser jeg for meg det øyeblikket Peter løfter foten for å gå på vannet. Hvilke tanker og følelser raser gjennom Peters hode? I båten er det fast grunn og trygt å være. Vil vannet holde ham oppe eller vil han synke til bunns og drukne. Er det virkelig Jesus som er der ute. Nysgjerrigheten og behovet for visshet vant over all frykten han måtte kjenne, og han hiver seg ut på. 

Å tro på Gud er igrunnen det samme som å ta et skritt og begynne å gå på vannet. Jesus kaller mennesker, som sitter i den trygge båten, om å komme ut i vannet og se om den vil holde. De fleste vil nøle, tror jeg, med å gå på vannet for det er naturstridig og imot naturlovene. Mennesker går ikke på vannet, det er ikke normalt. Mennesker kan svømme og flyte, men å bruke føttene og gå på vannet er vi fysisk ikke skapt til. Vi lever alle i vår lille egen båt med våre oppfatninger av hvordan verden er og fungerer. Det er tryggest å forhold seg til det vi kan se, smake og forstå. Likevel kaller Jesus oss til å gå på vannet. Han sier Kom og vil lokke oss utpå. 

De første ordene Jesus sa til disiplene var: Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Disiplene visste ikke helt hva de begikk seg utpå og begynte å følge Jesus. De var kanskje nysgjerrige på hvem Jesus var og ville vite mer. Siden begynte de på en ferd som totalt forandret deres liv, og de fikk være vitne til store mirakler og undere som Jesus gjorde. Han helbredet syke, mettet 5000 mennesker og ikke minst fikk de være vitner til Jesu død og oppstandelse. De var virkelig overbevist om at Jesus var Guds Sønn. Deres utrolig liv med Jesus startet med at de sa ja til kallet fra Jesus. De våget å hive seg utpå vannet for å se om det holdt. Smak og se at Herren er god, står det i salmenes bok. Gud oppfordrer oss til å bli bedre kjent med ham og prøvesmake om dette med troen er verdt å satse livet sitt på. 

Kom, for alt er ferdig, sier presten ved nattverden. Brødet og vinen blir gitt til oss for at vi skal få del i det Jesus gjorde på korset. Han sonet menneskenes synder og gjorde at vi kan bli Guds barn og bli en del av Guds familie. Jesus Kristus er vår Frelser, for mennesker kan ikke frelse seg selv. Hadde menneskene kunne løse alle sine problemer på egenhånd da hadde vi hatt paradis på jord hvor ingen krig, lidelse og sykdom fantes. Nei, vi trenger hjelp utenfra. Gud har i sin visdom gjort det slik at han sendte sin Sønn Jesus Kristus til jorden for å vise sin kjærlighet og frelse. I troen på ham har vi fred med Gud og evig liv. Så enkelt og samtidig naturstridig er det. 

Vi mennesker er lært opp til å klare oss selv, og vi er lært opp til at ingenting er gratis. Vi må gjøre oss fortjent til noe før vi får det. Derfor kan det synes som dårskap og dumhet når vi ikke kan frelse oss selv, men tror på noen som døde på et kors for oss. Det eneste vi kan gjøre er bare å ta imot og tro at Jesu død og oppstandelse er sant. Å bli frelst er som å tro at Guds frelse ligger der utenfor vår lille båt, og hive seg ut av båten og gripe livbøyen som Jesus kaster til oss. 

Livet inneholder mange utfordringer for alle mennesker. Noe har vi kontroll på og kan gjøre noe med mens andre ting har vi ikke kontroll på. Bekymringer og byrder av ulike slag har de fleste. Men Jesus sier da til oss: 

Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Jesus oppfordrer oss til å komme til ham med alt som måtte tynge oss, så vil han ta seg av det. Bibelen er full av løfter om Guds hjelp i alle livets situasjoner: Kast all deres sorg på ham, for han har omsorg for dere. Frykt ikke, for jeg er med deg. Herren skal stride for dere. Guds ord er full av oppmuntrende ord for alle som tørr å ta det det til seg. Å stole på løftene er ikke alltid like lett. Det er bare å prøve det ut at man finner ut om det stemmer og holder. I salme 46 står det: Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler funnet såre stor. Dette sier noen som har vært gjennom store prøvelser og funnet ut at Guds løfter holder. Å tro på Guds løfter er som å stige ut av båten og se om vannet holder en oppe. 

På Jesu ord: Kom, gikk Peter ut av båten og gikk på vannet. Så lenge han var fokusert på Jesus, gikk Peter på vannet. Men da han begynte å se seg rundt på de høye bølgene, begynte han å synke. Tvil og frykt hadde overtaket og Peter mistet fokus. Der var da han begynte å synke. Slik blir det ofte i livet når vi lar frykt og bekymringer få overtaket i våre liv, vi synker. Men selv da var Jesus nådig og drog Peter opp igjen. Jesus svikter oss ikke selv om vi mange ganger tviler på ham og ikke stoler på ham. Han holder oss fast selv om vi måtte miste grepet på ham. 

I min bibel har denne fortellingen som overskrift: Jesus går på vannet. Men den kunne likeså godt bli kalt for: Peter går på vannet. Peter fikk denne gangen erfare hva det vil si å ta Jesus på ordet. Så lenge han tok et skritt i tro, gikk han på vannet. Jesu ord var til å stole på. Jesus var virkelig Guds Sønn som hadde makt også over naturen. Siden i livet fikk Peter mange overnaturlige erfaringer med Jesus. Han fikk se Jesus gjøre mange store gjerninger. Etter pinsedag da Peter ble fylt med DHÅ, ble han reddet ut av fengslet på en overnaturlig måte. Mange syke ble helbredet ved Peters hender. Han fikk styrke og kraft til å formidle evangeliet slik at mange ble kristne ved hans vitnesbyrd. Det hele startet med at Peter våget å gå ut av båten og ta de første skrittene. 

Jesus kaller deg i dag til å gå på vannet. Han sier Kom. Han vil at du skal ta troens første skritt. Ta imot Jesu utfordring og hiv deg utpå. Se og erfar om Guds ord og løfter er til å stole på. Få visshet om Jesus virkelig er Guds Sønn. Kanskje du også blir en som går på vannet? Kom!