Kelterne

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

Joh 16,16-22 

I tidlig middelalder var det en gruppe kristne som hadde stor innflytelse på hele Nord Europa. Det var enkle og fattige folk fra Irland, keltiske munker som de blir kalt. Deres bevegelse hadde mer ånds- og livskraft enn hele romerske kirke og paven i Rom. Deres enkle og praktiske tro gjorde at flere land gikk over til kristendommen. Vikingene trodde på krigerguder som Odin og Tor. Vikingene var et hardbarket og tøff folkeslag som levde et nådeløst liv bygd på krig og hærtokt. Men de måtte gi tapt for keltiske munker som fortalte dem om Kvite Krist som var sterkere enn Odin. De forkynte om en konge som ble hengt på et kors og som hadde kjærlighet til mennesker. Budskapet om Jesus Kristus gjorde såpass sterkt inntrykk på de norske kongene, at de omvendte seg til denne nye guden. Hvem var disse keltiske munkene og hvilke budskap hadde de som gjorde inntrykk på disse hardbarka vikingene? 

De keltiske munkene fra Irland trodde at livet var en reise mot et mål, himmelen. Livet var en pilgrimsreise og det var vanlig at munkene drog ut i båt for aldri å vende tilbake. Så bygde de et kloster på fjerne øde strender der de kunne tjene Gud og sine medmennesker. Det var på den måten at de første munkene kom til Vestlandet og øya Selje der de fikk plante de første kirkene i Norge. Munkenes enkle og selvoppfordrende livsførsel gjorde inntrykk på vikingene. I mange kirker på Vestlandet og langs den norske kyst finner vi den dag i dag skip hengende i kirkene. Skipene skulle minne menneskene om at menigheten og den enkelte er på en vandring mot noe bedre. Vi må aldri være så inngrodd og nedgrodd her på jorden at vi glemmer at livet en dag tar slutt og vi har en evighet i vente. Håpet om en dag å komme til himmelen eller fjerne strender der det verken er tårer og smerte skulle være en drivkraft her på jorden. Livet på jorden innebærer mye sorg og streben. Verden er forgjengelig og vi mennesker blir gamle og syke. Til tider kan vi glede oss over enkelte ting her på jorden, men ingenting blir fullkomment før Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Vår sorg og tårer skal bli vendt til glede og latter. Det som vi trodde på skal bli til virkelighet. 

Bibelteksten for i dag forteller oss hva det vil si å tro. Om en liten stund… las vi flere ganger. Jesus skulle reise bort fra disiplene å lide kors og død. Men så skulle han stå opp og de skal glede seg når de får se ham igjen. Jesus viste seg for disiplene i 40 dager, de fikk ta på ham men så for han igjen opp til himmelen og gav disiplene misjonsoppdraget om å forkynne evangeliet til jordens ende. Så har Jesus gitt løftet til sine etterfølgere om at han skal komme tilbake og sette alt i rett stand. Det skal bli en ny himmel og en ny jord, det gode skal seire over det onde. Vi som lever nå lever i menighetens tidsalder. Vi lever i spenningen mellom fortid og fremtid. Jesus har allerede seiret over den onde. I troen på ham har menneskene evig liv. Samtidig vet vi at vi lever i en forgjengelig verden med synd, død og sykdom. Vi kan ikke se Gud og mennesker blir stilt til valg om å tro på den oppstandne Jesus Kristus som er i himmelen ved Faderens høyre hånd. I fremtiden når Jesus kommer tilbake andre gangen, da skal vi få se ham som han er. Om en liten stund kommer jeg tilbake sier Jesus. Når han kommer skal alle løfter, drømmer og glede bli fullkommen. 

Ventetiden; om en liten stund… kan være lang og trett somt. Det er lett å gi opp eller slutte å tro på Gud når vi møter mange hindringer og sorger på livets vei. Bibelen forteller at vi vandrer i tro, ikke beskuelse. Tro er ikke alltid noe håndfast eller noe konkret som vi kan se med våre egne øyne. Derfor er det å tro på Gud vanskelig for mange mennesker. De ser ham ikke, kan ikke røre eller ta på ham. Men likevel aner vi at det må finnes en Gud. Særlig i møte med sorg og vanskeligheter i livet lengter vi etter å finne en Gud som har svarene. Tro er å holde noe for sant selv om man ikke kan alltid være 100% sikker. 

Likevel har Gud gjort det slik at vi menneskene må tro på ham for å bli frelst. Den som tror skal se Guds herlighet. Uten tro er det umulig å tekkes Gud. Salige er de som ikke ser og dog tror sier Jesus til den tvilende Tomas. Den som tror på meg har evig liv, sier Jesus et annet sted. 

Tro på Gud ser ut som noe vanskelig noe for mennesker som lever i Norge i dag. Vi lever i et velferdssamfunn der staten støtter alle som har vanskelige kår, enten det er arbeid eller sykdom. Når vi blir eldre og uføre, hjelper staten til med pensjon og aldershjem. Vi skal være takknemlig for at vi tross alt har det så godt som vi har det. Men det ser ut som mange ikke har behov for Gud eller søker til kirkene. For noen år siden var jeg på studietur til Kina med studenter fra NLA. Der fikk vi besøke buddhist templer som var fulle av mennesker som søkte avgudene for hjelp. Både eldre og unge mennesker kom med frukt og grønnsaker for å ofre til den gud som de mente kunne hjelpe dem. De bad for helse og velsignelse over deres nærmeste familie. Til og med forretningsmenn kom bærende med en slaktet gris for at guden skulle hjelpe dem i forretningslivet slik at de kunne tjene masse penger. I Østen har jeg i allefall lært at mennesker er et religiøst vesen. Påskedag fikk vi besøke en kirke i Beijing. Allerede utenfor kirken var det flere hundre mennesker i kø. Kirken tok ca. 500 mennesker og alle setene var opptatt. Vi fikk også høre at det var 4 gudstjenester hver søndag formiddag og at det skulle være dåp den dagen. 70 voksne mennesker skulle døpes. Det var en sterk opplevelse å høre både forkynnelse og bønn som var full av ånd og liv. 

Jesus sier at her i verden har dere sorg. Men om en liten stund, når jeg kommer tilbake skal deres sorg bli vendt til glede. Deres glede skal sågar bli fullkomment. Når Jesus en dag kommer tilbake til jorden, skal vi få oppleve fullkommen glede. Borte er all smerte og sorg og vi får oppleve en vidunderlig tid. Håpet om Jesu komme skulle holde oss oppe mens vi  venter på hans komme. Midt i alt som møter oss av vanskeligheter skal vi få søke ham og vi tror og håper at han vil gripe inn. Troen blir sammenlignet med en svanger kvinne. Svangerskapet og fødselen kan være meget smertsomt. Men kvinnen vet at det finnes et liv i magen. Etter fødselen er gleden større enn alle smertene hun har måttet gjennomgå. 

Selv om Jesus ennå ikke er kommet tilbake, så kan vi likevel merke hans nærver. Når vi samles i Jesu navn, ber til ham eller leser Guds Ord, har han lovt å være tilstede. Vi merker hans nærvar når talsmannen Den Hellige Ånd kommer med sin kjærlighet og fred. Selv om vi ikke kan se Gud, kan vi gjennom troen få oppleve at Jesus lever og er tilsted midt iblant oss. Hvor mange ganger har vi ikke fått oppleve en glede over Guds nærhet gjennom sang og tilbedelse. Når vi hører Guds Ord og det få tale til vårt hjerte, da er det allerede som himmel på jord. Når vi har det vanskelig og ber til Gud, så har mange fått oppleve at Gud kommer med sin trøst og omsorg. Når vi ber for mennesker og Gud griper konkret inn og helbreder sykdom, når vi får oppleve at Gud konkret setter mennesker fri fra problemer, da fornemmer vi at Jesus lever i dag. 

Påskens budskap er at Jesus lever. Han har stått opp fra de døde og er ved Faderens høyre hånd. Vi kan ikke se ham eller røre ved ham, men gjennom troen kan vi få oppleve og merke at han lever midt iblant oss. Bare den som åpner opp sitter hjerte og slipper Jesus inn får et møte med den oppstandne Jesus Kristus. 

Utfordringen til deg og meg blir å slippe Jesus inn i livet vårt. Når vi åpner opp vårt hjerte opp og lar ham få slippe til i alle sorgene og problemene vi måtte slite med, har han lovet å gripe inn med sin kraft og gi oss sin fred. Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Der Jesus er, er det glede, kjærlighet og fred. Sorg skal bli vendt til glede. 

Innledningsvis nevnte jeg noe om de fattige og enkle keltiske munkene som gjennom sin ferd og tjeneste vant et helt vikingrike for Kristus. Det enkle budskapet om Kvite Krist som brydde seg om vanlige mennesker vant over krigerguden Odin og Tor. Vikingsamfunnet var et nådeløst samfunn der det ikke var bruk for taperne og de svake. Det var æreløst å bli gammel, og barn med skavanker ble satt ut i skogen. Derfor gjorde det inntrykk å høre om Kvit Krist som sympatiserte og brydde seg om alle mennesker også de svake. Vi tror at evangeliet om Jesus Kristus har noe å si til mennesker som lever i Norge i dag. Materielt sett har vi det godt i velferdssamfunnet Norge. Men vi vet at det er mange ensomme mennesker som føler seg lite verdsatt og verdifull. Samfunnet er blitt så tøft at det ikke er lett å lykkes verken på skole, arbeid og i familielivet. Evangeliet om den oppstandne Jesus Kristus har sprengkraft også til å forandre mennesker slik som det gjorde for 1000 år siden da vikingene ble omvendt til kristendommen. 

Venetiden; om en liten stund…kan ofte synes tung og lang. La oss ikke bli trøtte å gi opp men heller holde fast på løftet om at Gud vil gripe inn også i vårt eget liv og i det norske samfunnet. 

Ære være Faderen og Sønnenn og Den Hellige Ånd 

Som var og er og blir 

En sann Gud fra evighet til evighet. 

Amen