Jesus lever

Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort.  [2] Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: "De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham." [3] Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven.  [4] De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven.  [5] Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven.  [6] Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  [7] og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  [8] Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.  [9] Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde.  [10] Disiplene gikk så hjem.

Jesus lever, han er ikke lengre død. Han har stått opp fra de døde. Dette er den store og overraskende nyheten påskedag. Påskeuka ender ikke med død, men oppstandelse og seier. Derfor er påsken igrunnen en stor gledes og seiersfest. Vi skal få juble over at livet har overvunnet døden og feire Jesu seier over død, synd og alt det vonde. 

I den stille uke har vi vært vitne til Jesu vei til korset. Palmesøndag red han inn i Jerusalem på et esel. Folk hyllet ham som konge. Skjærtorsdag tar Jesus farvel med sine disipler. Langfredag ble Jesus arrestert og dømt til korsfestelse. Vi hører om disiplene som alle sammen flyktet da Jesus ble arrestert. De var redd for sitt eget skinn. Det måtte ha vært noen fryktelige dager etter Jesu korsfestelse. Disiplene var redde. De var redde for hva som skulle hende dem. Hele deres verden var falt i grus. Disiplene hadde forlatt alt for å følge Jesus. De var grepet av ham. Nasareeren  forkynte dem guddomlige ord. Ikke bare det, men og gjennom sine gjerninger stadfestet Jesus at det han sa var sann. Han helbredet syke, og viste sin makt over Satan ved å drive ut onde ånder. Ja, de trodde virkelig at Jesus var Guds Sønn. Men nå var Jesus borte. De hadde sett ham dø på korset under intense smerter. Alt håp var borte. Det var ingen håp og fremtid. 

Tidlig om morgenen etter sabbaten, da det ennå var mørkt, gikk noen kvinner til graven for å salve Jesu legeme og for å gråte ut sin sorg. Kvinnene gikk mens det ennå var mørkt...

Vi skal også få søke Gud når det ser mørkt ut for oss. Gud innbyr oss og sier: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Når jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg- han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se med fryd på hans herlighet. Hvor lett er det ikke å bære tunge byrder selv, istedenfor å komme til Gud med dem. 

Vi hører videre om Maria Magdalena som kom til graven. I Lukas evangeliet hører vi om flere kvinner, men det ser ut som Maria Magdalena kom før de andre. Hvem er hun egentlig? Vi hører om henne et annet sted at hun hadde syv onde ånder i seg, og Jesus hadde drevet ut åndene. Siden hadde hun fulgt Jesus som en av de nærmeste. Hennes respekt og kjærlighet til Jesus var dyp og inderlig. Jesus hadde frigjort henne fra de mørke kreftene som rev og slet i henne. Like til Jesu død varte hennes kjærlighet. Hun stod ved Jesu kors og så ham ta sitt siste åndedrag. Maria Magdalena, en kvinne, ble den første som fikk være vitne til Jesu oppstandelse, ikke noen av de tolv disiplene. 

Da hun kom til graven fant hun stenen rullet vekk fra huleåpningen. Hun hadde ventet å finne en lukket grav men istedenfor fant hun en åpen grav. Noe underlig og uhørt hadde skjedd. Jesus var ikke i graven, han var ikke lenger død men hadde oppstått fra de døde. 

Jesus lever. Han er ikke lengre død, men har oppstått. Likesom Jesu korsfestelse er en av søylene i kristendommen, så er oppstandelsen den andre. Jesus ikke bare døde for våre synder, men han overvant dødens makt og stod opp igjen. 

Hva innebærer det at Jesus stod opp fra de døde? 

For det første innebærer det at Jesus for ned til dødsriket og proklamerte sin seier over Satan, synden og dødskreftene. Dødens porter er sprengt istykker. Kristus er den første som baner vei gjennom døden. Mørket må vike for lyset. Likesom døden kom ved det første mennesket Adam, for dødn er syndens lønn. Så er Kristus den nye Adam, som har beseiret dødens makt. Han var uten synd, derfor kunne ikke døden holde på ham. Ettersom da barnene har del i kjød og blod, fikk også han i like måte del der, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dom som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid. Den som tror på Kristus skal slippe å ha frykt for døden, for Han har beseiret den. Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. Så er graven ikke lenger lukket, men åpen og tom. 

For det andre innebærer Jesu oppstandelse håp og framtid. Da Jesus trakk sitt siste åndedrag, revnet teppet som var rundt det aller helligste rommet i templet. Teppet revnet ovenfra og ned og veien inn til det hellige er åpen. Det er et bilde på at ved Jesus død er veien til Gud blitt åpen. Veien som før var stengt er nå åpnet. Kristus er den førstefødte av de hensovede, og alle som tror på ham skal bli levendegjort. Hva betyr det at Jesus er den førstefødte blant de døde. Jo, nemlig at han er den som baner vei gjennom døden. Vi stiller oss bak ham og fører oss til Gud. Han  er vår talsmann hos Faderen. Hans person, autoritet og frelse gjør at vi er garantert å nå fram. 

For det tredje innebærer Jesu oppstandelse at Jesus er konge og lever idag. Han sitter ved Faderens høyre hånd. All makt og myndighet er overgitt ham. Han er kongenes konge og herrenes herre. Gud legger makten og råderett i Kristi hender. Så skal Kristus kongen, komme tilbake til jorden. Og all makt og myndighet må bøye seg for ham, og hvert menneske bekjenne at Jesus er Herre. Jesus lever fører også til at vi kan ha kontakt med ham. Gjennom troen på ham, kan vi oppleve og erfare at han er levende. 

Tilbake til Maria Magdalena. Hun forstod ennå ikke at Jesus hadde stått opp fra de døde og levde. Selv om Jesus hadde sagt flere ganger at han skulle dø og stå opp den tredje dagen, forstod hun ikke det ennå. Hun springer til Peter og Johannes og sier: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. 

Peter og Johannes springer til graven. De var Jesu nærmeste venner. Peter hadde noen dager i forveien sveket Jesus ve å nekte 3 ganger for at han kjente ham. Det ser ut som Peter hadde hatt en veldig vanskelig tid. Ikke bare hadde han sveket Jesus når det gjaldt mest, men i tillegg var Jesus korsfeste og død. Peter angret nost sitt svik og var skamfull, men han hadde ikke forlatt fellesskapet. Han ville ennå være blant disiplene. Judas, en annen disippel, hadde også sveket Jesus. Han angret som Peter, men han hengte seg. Hva er forskjell på deres anger. Jo, Peter gikk tilbake til de andre mens Judas anger endte i fortvilelse og mørke. 

Johannes var den raskeste av disiplene og kom først til graven. Han kikker inn i graven og ser linklærne, men tørr ikke gå inn. Peter, den modige, går inn i graven og ser at Jesu legeme er borte, men linklærne var lagt sammen ordentlig på et sted. Peter vet ikke hva han skal tro. Johannes kommer inn i graven, ser linklærne og tror. Hvis det hadde vært noen likrøvere og tatt Jesu legem, ville ikke røverne latt linklærne ligge igjen. Det var ulogisk. Men nå nå klærne fint brettet sammen på et sted. Noe underlig hadde skjedd... 

Hele den kristne tro står og faller på om Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Sannheten om oppstandelsen er også sannheten om den kristne tro. Mange har prøvd å bortforklare oppstandelsen ved ulike menneskelige teorier. Dersom disiplene for med fusk og fanteri, så er det underligt at de ville risikere sitt liv på Jesus. Alle apostlene på en nær, led martyrdøden for troen på den oppstandne Kristus. Alle indisene rundt påskedag tyder virkelig på at Jesus hadde stått opp fra de døde. 

Jesus lever. Han er ikke død, han er oppstanden. Kristus har vunnet over syndens og dødens makt. Han er seierherren, kongen som sitter ved Faderens høyre hånd. Jesus lever og vi skal leve med ham, er påskebudskapet til oss idag. 

Siste verset av Jesus lever, graven brast lyder: 

Jeg har vunnet, Jesus vant

Døden oppslukt er til seier.

Jesus mørkets fyrste bandt,

Jeg den kjøpte frihet eier.

Åpen har jeg himlen funnet,

Jesus vant, og jeg har vunnet