Jesus ber for deg

6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. 8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.

Joh 17,6-11

En liten jente skulle til kirke med sin far. Plutselig sier hun: Far, de som er i himmelen må tro jeg er død. Hvorfor sier du det spør faren. Det er så lenge siden jeg har gått til kirken og bedt og snakket med Gud, svarer datteren. 

Denne lille fornøyelige fortellingen illustrerer hvor viktig det er å be og komme sammen i Guds hus. Uten bønn og kirkegang har vårt trosliv lett for å slokne hen. Derimot der det er mye bønn, er det vekkelse og liv.

Charles Spurgeon blir regnet for en av de største forkynnere i kirkehistorien. Han levde på 1800 tallet i England og i over 30 år samlet han rundt 10 000 mennesker hver søndag. Det fortelles en liten historie som illustrerer hvorfor det var så mange mennesker i hans menighet. Noen studenter kom for første gang til menigheten i London for å høre den berømte forkynneren. De kom litt tidlig for å få seg plass. Ved døren møter de en dørvakt som sier til dem: Vi dere se varmeanlegget til kirken. Studentene var ikke kommet for å se varmeanlegget i kirken. De var kommet for å høre den berømte Spurgeon. Men de var for høflige til å svare nei. Dørvakten tok dem med til et rom i kjelleren. Der var det samlet 700 mennesker på kne i bønn. Det viste seg siden at dørvakten var Spurgeon. Grunnen til å hans prekener var så kraftfullt, var ikke fordi han var så dyktig men det var mange som bad. 

Teksten idag har sin bakgrunn i Jesu siste kveld med disiplene. Han ber en bønn som blir kalt for Jesu yppersteprestelige bønn. Det er den lengste bønnen vi får høre Jesus be. Vi får innblikk i Jesu nære forhold til sin Far i himmelen. Gjennom bønnen får vi høre om Jesu herlighet . Vi får til slutt høre Jesus be for sine disipler, og hvilke ønsker han har for disiplene. 

Først av alt skal vi stoppe opp for at Jesus ber. Bønn er noe viktig. Gjennom bønnen får vi snakke med Gud. Vi får fortelle ham om alt som ligger oss på hjertet. Jesus sier: Be så skal dere få, let så skal dere finne, bank på så skal det lukkes opp for dere. Det er veldige løfter knyttet til bønn. Det er makt i de foldede hender.. Når vi ber så hører Gud oss, og han ønsker å svare på våre bønner. 

Jesus ber for sine disipler. I NT ser vi at Jesus mange ganger bad for sine disipler om at deres tro ikke måtte svikte. Når vi er i ulike situasjoner, så kan Guds barn vite med sikkerhet at Jesus ikke har glemt oss. Han går i forbønn for oss. 

I Romerbrevet står det: Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. En annen plass står det at han trer fram for Guds åsyn for vår skyld. Jesu lever idag. Hans oppgave er ikke ferdig. Akkurat nå så er han for Guds trone og taler vår sak og ber for den enkelte. 

Når Jesus ber så kaller han Gud for Far. Det er et nært forhold mellom Gud og Jesus. Jesus tilkaller Gud for sin Far og Pappa. Jesus har lært oss å be Fader Vår. Han ønsker også at vi skal ha det nære forholdet til Gud. Vi kan ha ulike erfaringer av våre biologiske fedre, men Gud er egentlig vår rette Far som forstår oss 100% og  vil det beste for oss.  

Så ber Jesus videre: ¨La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg¨. Jesu oppgave på jorden var å forherlige Faderen. Gjennom sin  gjerning på jorden ser vi hvem Gud virkelig er. Jesus gjorde mektige og kraftige gjerninger. Han stillet stormen på havet, helbredet syke og forkynte Guds Ord med kraft og myndighet. Det spesielle ved disse kraftige gjerningene var ikke å vise sin kraft og myndighet men at han hjalp den enkelte. Han var sammen med syndere og viste at han elsket dem. Overfor fariseere og skriftlærde, forsvarte han dem. Når Jesus begynte å bli for populær, trakk han seg tilbake, for han ville ikke være en konge men en Frelser. Han ville ikke ha tilhengere, men etterfølgere. 

Når Jesus nå ber om at Gud måtte forherlige Sønnen, hva mente han med det? Jesus skulle jo snart bli korsfestet. Er det noe herlighet og storhet i å bli korsfestet? Jesu storhet og herlighet ligger i det at han som var Guds Sønn, fornedret seg og ble menneske og var oss lik. Han solidariserte seg med oss. Så gikk han lidelsens vei til korset for å frelse oss menneskene. Når vi sier at Gud er kjærlighet og at Gud elsker oss, så må vi alltid ha i bakhodet at denne kjærligheten ikke er gratis. Jesus måtte betale en pris for våre synder. Jesu herlighet ligger i det at han døde for oss for at vi skulle leve. 

Jesu var stor fordi han ble liten. Fordi Jesus ble en tjener, har Gud gjort ham til Herre og konge. 

En annen plass i Johannes evangeliet står det: 

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Senere i livet da apostelen Johannes var blitt gammel, fikk han på nytt se Jesu herlighet. I en åpenbaring får han se inn i selve Himmelen inn i Guds tronsal, og der ser han et slaktet lam. Titusener av lysende engler faller for hans føtter og tilber Lammet. Lammet er et bilde på Jesus som sonoffer for menneskene. Da Jesus døde på korset, skjedde noe stort. Han sonet menneskenes synder, og gav oss evig liv. Ved korset seiret han over døden, Satan og alt det onde. Derfor er Lammet et seierstegn. 

Den som får se Jesu storhet og lærer ham å kjenne, dem har Gud lovet evig liv. ¨Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus¨, står det i teksten vår.

Det er ved å kjenne Jesus som Frelser at vi får evig liv. Mange tror at det å være kristen er å være på en bestemt måte. Man går på møter, holder seg borte fra alt som er artig, og ser litt alvorlig ut, men det stemmer ikke. Det å være kristen er ikke mer komplisert enn at vi kjenner Jesus. For å kjenne noen, så krever det at man bruker tid sammen med ham eller hun og  lytter til hva vedkommende har å si.  Når man er riktig kjent med et menneske så skapes vennskap,tillit og tro. 

Vi lever i en selvsentrert eller narcistisk tid der den enkelte vil ha sine egne oppfatninger og tanker om Jesus og hva kristendom er. Det er en fare for oss alle at vi  tar Jesus til inntekt for våre egne tanker, og det som passer vårt liv og er politisk korrekt uten anstøt. Disiplene fikk det vitnesbyrd at de hadde tatt vare på hans ord, og at de hadde erfart at Jesu ord var fra Far i himmelen. Sann kjennskap til Jesus og hvem han er får vi ved å lese Guds Ord og holde fast på det vitnesbyrdet apostlene har gitt oss. 

Det er en liten fortelling som lyder slik: Skyggen sa en gang til kroppen. Hvilke gode venner har du som kan sammenlignes med meg? Jeg følger deg hvor du går. I solskinn som måneskinn forlater jeg deg aldri. Kroppen svarte: Hvor er du når hverken solen eller månen skinner. 

Jesus ønsker å være din venn som aldri forlater deg.. Han ønsker at du blir kjent med ham. Når du begynner å søke ham, vil han åpenbare sin herlighet og kjærlighet for deg. Da vil du oppdage at han ikke ønsker å forsure ditt liv, men fylle det med glede og lykke.