Hygiene

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»     Matt 3,13-17

En av lærerne mine på Fjellhaug misjonskole i Oslo heter Johannes Sandved. Han var fra Vestlandet og snakket og skrev nynorsk. Han fortalte oss studenter at han ble forelsket i en jente fra Østlandet, som siden ble hans kone. Han skrev brev til kjæresten og signerte brevet med; Dykkar Johannes. Kjæresten viste brevet til sine foreldre. Da kom det tørt fra faren; vi har hørt om døperen Johannes men ikke dykkaren Johannes.

Vi skal idag ikke snakke om dykkeren Johannes med døperen Johannes.

Johannes var en profet og eremitt. Han levde ute i ødemarken, gikk i kamelskinn og spiste gresshopper og vill honning. Døperen Johannes forkynte at folket måtte omvende seg og bli døpt og renset i vann. Omvend dere for himmelriket er kommet nær, ropte Johannes. Bær frukt som er omvendelsen verdig. Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe dere med den Hellige Ånd og ild. Forkynnelsen til døperen Johannes vakte folks nysgjerrighet og særlig prestene i Jerusalem. For prestene lærte at folket skulle gå i templet til høytidene og ofre dyr til Gud. De var opptatt av de ytre ritualene og tradisjonene men de vektla ikke så mye hvordan det stod til med den enkeltes indre forhold til Gud.

En dag kommer Jesus til Johannes for å bli døpt av ham. Døperen Johannes viste at Jesus var Guds Sønn og ville ikke døpe ham. Jesus var jo Messias, Guds utvalgte. Rollene skulle ha vært omvendt. Jesus skulle heller ha døpt ham, sa døperen Johannes. Men Jesus insisterte på å bli døpt, for som han sa: La det nå skje, for dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Hva mente han med det?

Jordan elva der døperen Johannes døpte folk i, renner ned i Dødehavet som ligger nesten 400 meter under havoverflaten. Det er det landområdet i verden som ligger lavest i forhold til havoverflaten. Det er et fint bilde på at Jesus, som er den høyeste Gud, fornedret seg selv og kom til oss mennesker. Han som ikke trengte å ble renset, for Jesus var jo syndfri, han valgte likevel å bli døpt og gå inn i menneskers sted. Dåpen markerte begynnelsen på Jesu virke. Jesu stedfortredende virke og lidelsesfulle vei til Golgata startet ved Jordanelvens bredder. Derfor ville dåpen som Jesus gikk inn i oppfylle all rettferdighet; Jesus gikk inn i vårt sted og ble vår rettferdighet.

Jesus ble døpt med vann. Vannet er et rengjørende middel. På samme måte som vi blir rene på kroppen ved å vaske oss med vann, så blir vi ved dåpen rene for Gud. Dåpen gir oss syndenes tilgivelse. Når vi døper våre barn så tror vi at barnet blir ren fra menneskeslektens syndefall. En liten baby kan vel ikke være så syndig eller gjøre noe galt, kan vi spørre. Men barnet skal ikke bli så stor før vi ser at den kan bli sint, være misunnelig og slå andre barn. Derfor trenger også barn å bli døpt.

I Luthers lille katekisme står det: 

Hva gir og virker dåpen?-Svar: Den virker syndenes forlatelse, frelser fra synden og djevelen og gir alle dem den evige salighet som tror det, slik som Guds ord og løfte gir det. Videre –Hvorledes kan vann virke så store ting?-Svar: Vann gjør det visselig ikke, men Guds Ord som er med og hos vannet og troen som setter som setter sin lit til Guds ord som er lagt til vannet. Foruten Guds ord er vannet bare vann og ikke en dåp, men med Guds ord er det en dåp, det : et nåderikt livets vann og et gjenfødelsens bad ven DHÅ.

Da Jesus ble døpt viste den Hellige Ånd seg som en due og dvelte over Jesus. I dåpen tror vi at Gud gir barnet sin Hellige Ånd. Vi sier at barnet blir gjenfødt eller at barnet får et nytt liv. Den Hellige Ånd er som et lite frø som blir lagt i barnet. Når det lille barnet vokser og blir større er det om å gjøre at frøet får sol og varme slik at det nye livet kan vokse fram. Vi snakker av og til om barnetro. Barna har lett for å tro på Gud og be kveldsbønn. Det faller lett, naturlig og uproblematisk for småbarn og stole og tro på Gud. Derfor er det viktig å bruke tid ved sengen til barnet før leggetid, og be en kveldsbønn og gjerne synge en godnattsang som forteller dem om en Gud som passer på dem og er glad i dem. Disse stundene kan være noe av de fineste opplevelsene for et barn. Barnetroen og det tillitsfulle forholdet til Gud må få anledning til å vokse og bli sterk, slik at det nye livet som gis barnet i dåpen kan få levevilkår. Uten næring dør frøet som blir lagt i barnet ved dåpen og barnetroen kveles.

Da Jesus ble døpt lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Når vi døper våre barn så tror vi at de ved dåpen blir Guds barn. Gud har ved sitt ord lovt å ta seg av barna som sine egne. Ved dåpen blir Gud barnets far som har lovt å elske det, beskytte barnet og ta seg av det. Ved dåpen sier Gud: Dette er mitt barn, den elskede, som jeg har behag i. Det er en sterk fars og kjærlighetserklæring.

Siden når barnet blir eldre så står Faderen der med kjærlige åpne armer. Barnet kan finne på sprell og være ulydig mot sin himmelske Far. Men Gud har ved dåpen lovt at han skal være barnets Far. Hans kjærlighet til sitt barn tar aldri slutt. Dåpen er en pakt som Gud gjør med barnet der han sier: Du er min, vi er i familie, du er mitt barn og jeg skal elske deg og ta meg av deg. Derfor er det om å gjøre at vi tar imot Gud og lar han få lov til lå være vår gode far. Gud er en god Gud som vil oss vel. Hans kjærlighet til oss er uten ende.

Første søndag i mai pleier vi å ha konfirmasjon her i vår menighet. Konfirmasjon betyr bekreftelse og er en bekreftelse av vår barnedåp. Selv om de fleste som er samlet her allerede er konfirmert, blir vi idag minnet om hva dåpen er for noe. Dåpen er ikke noe som vi blir ferdige med, men skal leve i. Å leve i dåpen er å legge fra seg alle de negative kreftene som vi alle bærer med oss; enten det er sinne, misunnelse eller egoisme, og følge Jesus. Å leve i dåpen er å la Jesus få leve i oss. Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg. 

De fleste er nøye med sin hygiene. Mange tar daglig en dusj eller vasker seg. Badekaret og vaskekummen er redskaper for å gjøre oss rene. På samme måte viser dåpen til at vi trenger å vaske av oss urenheter på sjel og sinn. Når vi bekjenner våre synder, da er det som om vi bruker vann og vasker bort det skitne. Når vi tar imot Guds tilgivelse og tror på hans nåde, da er det som om vi bruker såpe og blir ren og lukter godt. 

Så er det ikke noe som er så behagelig som når vi er renvasket, da føler vi oss vel. Rene og rettferdig, himmelen verdig, synger vi i en sang. Det å ha ren samvittighet og fred i hjertet er en god følelse. Det å være under Guds nåde og velsignelse er stort og godt å være. 

Mange steder har de konfirmantjubileum. Man snakker om 50- og 60 årsjubilanter. I grunnen så burde vi konfirmeres daglig. Dåpen er ikke noe vi blir ferdig med en gang for alle, men noe som troen skal leve i. Vi bør daglig bli minnet på å legge av oss det negative i oss og høre om Guds godhet og kjærlighet. 

Jeg vil idag utfordre deg til pånytt å bekjenne at du ønsker å være Guds barn. Du kan bare si det til Gud i ditt hjerte. Kjære Gud, jeg ønsker å tilhøre deg og tro på deg. Takk for at jeg er ditt barn. Takk for at du ved dåpen lovte du å være min Far. 


Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir

En sann Gud fra evighet til evighet

Amen