Hvile

Matt. 11,28-30   

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» 

Nå er fellesferien nettopp ferdig, og de fleste er kommet tilbake til hverdagen. Håper at alle har hatt en god sommer og en god ferie. Noe av hensikten med å ha ferie er å få koblet av, hvile ut og ikke minst samle krefter til arbeidet vi står i. 

Søndagen blir kalt for hviledag. Gud skapte jorden på 6 seks dager. Den syvende dag hvilte han og så tilbake på alt han hadde skapt. På samme måte trenger vi mennesker en dag i uken der vi kan hvile fra vårt arbeid. Mennesker er ikke roboter som kan gå i det uendelige. Vi mennesker har en ånd og sjel som trenger å næres og pleies. Ikke minst når vi samles til gudstjeneste, så er det fordi vi kan pleie vårt forhold til Gud og få hvile. Vi kan få legge av våre byrder og ta imot Guds nåde og kjærlighet. 

Jesus sier: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 

Jesus inviterer oss til å komme til ham. Han står der med åpne armer og lengter etter fellesskap med oss. I mange kirker finnes det en hvit gipsfigur av Jesus som står der med åpne armer, og det synes jeg er et av de fineste bildene av Jesus og av Gud. Han står med åpne armer, lokker og inviterer oss til å komme til ham. Gud er ikke en Gud som vil tvinge seg på oss eller overkjøre oss for at vi skal tro på ham. Nei, han vil at vi selv skal velge å komme til ham. Han banker på vår hjertedør og spør om han kan få komme inn. I Jesu armer kan du få trøst og finne trygghet. Ved Jesu føtter kan du få høre gode og oppmuntrende ord for ditt liv. Når du ligger nede vil han reise deg opp igjen. Han vil bære deg på sine skuldre når du ikke makter eller har krefter. Jesus er din beste venn som du kan fortelle alt til. Han vil aldri svikte eller forlate deg. 

Noe av det fine og flotte med å ha en tro, er at det finnes et sted å gå til med alt som vi måtte bære på. Den som ikke har en tro, må jo bære alt selv. Når vi vet hvor skrøpelig og sårbart et menneskeliv kan være, så er det vanskelig for meg å tenke meg et liv uten Gud. 

De fleste av oss har ting som vi sliter med eller synes er vanskelig. Ja, ingen går gjennom livet uten å møte motgang eller måtte bære på byrder, noen tyngre enn andre. Bare det å være menneske å leve kan være utfordrende og slitsomt. En mor bekymrer seg for sine barn hele livet. Når vi blir eldre så begynner vår kropp å skrante og vi får plager og sykdom. Noen må slite med et handikap som kan være en tung byrde, andre med psykiske plager som setter en tilbake. Ensomhet og mangel på nærhet og tilhørighet kan være noe som man savner enten man er gift eller singel. Røde Kors gikk nylig ut med at de aldri har fått så mange henvendelser på krisetelefonen deres fra barn helt ned i 12 årsalderen som hadde behov for å snakke med voksne. En politisk korrekt måte å omtale de som har et rusproblem er å kalle dem for «slitere». Men når det kommer til stykket så er vi alle mer eller mindre slitere. I tillegg til alt som vi må hanskes med som menneske, så har vi alle bekymringene som kan være en tung byrde og gjøre dagene mørke og tunge. 

Bibelen kaller alt det som forsurer og gjør livene våre tunge og triste for synd. Synden kom inn i verden og vi merker alle syndens konsekvenser i våre liv uansett om vi er kristne eller ikke. 

Hvordan kan Jesus være oss til hjelp? Jo, det står at Jesus er Guds Lam som bærer verdens synd. Jesus er den som bar alle vår slit og tunge byrder på korset for at vi skulle bli fri. På korset skal vi få legge av alt som tynger oss uansett hvor stort eller lite det er. Det er ikke bare synder der vi har gjort noe galt, men også sykdom og bekymringer har Jesus båret på korset. I Jesajas bok kap.53 står det at han tok våre sykdommer og vår smerte bar han. I 1.Pet 5,7 står det: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Jesus ønsker at vi skal komme til ham med alt som tynger vårt hjerte slik det står i Filipperbrevet 4,4: Legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. De gamle snakket om det salige bytte. Våre synder og byrder blir byttet med Jesu fred ved korset. Når vi legger våre synder og tunge byrder frem for Gud, så har Jesus lovet å ta de på seg. Så vil han gi vårt hjerte fred og hvile. Derfor er korset så sentral i vår tro. Korset er møtestedet mellom synderen og Gud. Ved korset er det fred, frihet og hvile å få. Jesus er den store byrdebæreren som vil ta på seg min og din byrde. Det store spørsmålet blir da om vi er vi villige til å komme til ham med våre byrder? Er vi villig til ikke minst å gi slipp på byrden vi måtte bære og legge det på ham? Uten å slippe taket blir vi ikke satt fri. 

Så forteller vår prekentekst at vi skal lære av Jesus. Han hadde et tungt lodd i livet. Hans åk var å gå den lidelsefulle vei til kors og grav. Ingen hadde større byrde å bære enn ham. I møte med sin skjebne var Jesus mild og ydmyk av hjertet. Det måtte være den tyngste byrden i verden; hvordan kan Jesus si at hans åk er godt og byrde lett? 

Jesus hadde et nært forhold til sin Far i himmelen. Hans største ønske var å gjøre sin Fars vilje. I møte med alle hindringer og vanskeligheter stolte han og hentet han sin styrke fra sin allmektige Far. Jesus visste at Far i himmelen var med Ham i alt han gjorde og ledet Ham. Derfor kunne Jesus si at byrden var godt og åket lett. På samme måte er vi kalt til å være Guds barn. Vi har en Far i himmelen som har lovet å være med oss alle dager. Vi kan stole på at vår Far i himmelen vil ta seg av oss i alt som måtte møte oss. Et lite barn stoler på at foreldrene tar seg av alle dens behov. Foreldre hjelper, beskytter og verner om barnet fordi foreldrene elsker barnet uendelig høyt. Foreldre vet hva som er til det beste for barnet. Barnet eneste oppgave er å holde seg nær og være lydig mot foreldre. Som liten husker jeg at vi ofte var på fjelltur, hele familien, store som små. De voksne hadde store og tunge ryggsekker mens vi barn slapp å bære så mye. Ofte sprang vi hit og dit og bare lekte langsmed stien. Det var oss barna som bestemte når vi skulle hvile. Slik er det å være Guds barn. Gud vil bære byrdene våre, vi skal bare leke og hvile. 

Jesu kall til disippelen Peter var: Følg meg! Vårt kall er også å følge Jesus hvor han leder oss. Han tar ansvar for oss, vår oppgave blir å være lydige og ydmykt følge ham! Derfor kan Jesus si at byrden og åket er lett. 

Å være kristen er å få hvile, hvile i det Jesus har gjort for oss, hvile i hans kjærlighet til oss, hvile i at vi har en Far i himmelen som drar omsorg for alle våre behov. Ofte er det lett å føle at vi ikke er gode nok, leser ikke nok i Bibelen eller ber nok. Vi skulle elsket Gud og vår neste mer. Da er det lett å begynne å streve. Kristenlivet er å ta imot det Gud har å gi oss, hans nåde og kjærlighet dag for dag. Så skal vi få gi det vi har fått videre til vår neste, ikke fordi vi må men fordi vi har lyst til det. Hans kjærlighet til oss får oss til å tjene Ham og våre medmennesker. Vi elsker fordi han elsker oss først. 

Mange synes at den beste form for ferie og hvile er å reise til Syden, ligge på en strand og slikke sol og varme. Men den beste form for hvile er ved Jesu kors der vi får legge fra oss alle våre byrder og få fred med Gud og fred med mennesker. 

Jesu ord til deg som strever og bærer tunge byrder er: Kom til meg så skal du få hvile!