Gud, konge og fedreland!

Matt 8,5-13:

5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6 «Herre,» sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli frisk. 9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' så går han, og til en annen: 'Kom!' så kommer han, og til min tjener: 'Gjør dette!' så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå. Det skal skje, slik du trodde!» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund. 

Jeg hadde en spennende tid som feltprest da jeg avtjente verneplikten i Kirkenes rett etter studiene. Jeg tjenestegjorde ved Garnisonen i Sør-Varanger ved grensen til Russland. Jeg besøkte grensepostene enten det var med helikopter, snøscooter eller båt. Jeg fikk stor respekt for offiserene i militæret. Det var staute og barske karer og noe av de beste karene Norge kan vise til. 

Jeg husker spesielt en kaptein som var litt av en tøffing. Han elsket snø og kulde og drev med hundekjøring. Når de nye rekruttene kom senhøstes i mørketiden, fikk de befaling om å legge seg ned på bakken og rulle seg rundt. For nå skulle de ble godvenner med snøen de neste 6 månedene. 

Kapteinen hadde sans for det som hadde med Gud å gjøre. Slagordet hans var Gud, konge og fedreland. Når vi hadde øvelse, ble alle soldatene utkommandert til feltgudstjeneste enten de ville eller ikke. Han mente at soldatene ikke hadde vondt av et Guds Ord. 

Jesus møtte mange forskjellige personer, noe som både overrasker og sjokkerer. I vår fortelling får vi høre om en romersk offiser. Romerne var jo fienden og en del av okkupasjonsmakten. Likevel hjalp Jesus ham. Tenk om Max Manus, en kjent motstandsmann, hjalp en tysker under krigen. Det hadde vært uhørt og blitt oppfattet som svik og forræderi. I Bergprekenen sier Jesus at vi skal elske våre fiender. Det beviser han ved å møte og hjelpe den romerske offiseren. Er det ikke flott at Jesus ikke ser på det ytre men er interessert i alle typer mennesker uansett bakgrunn? 

Vi leser at Jesus undret seg. Det er ikke mange ganger vi hører om at han undret seg. Den romerske offiseren hadde stor tillit til Jesus selv om han var romer, en hedning som ikke tilhørte Guds utvalgte folk. 

Det er underlig at nordmenn som har 1000 årlig kristen historie er mindre mottagelig for det som har med Gud å gjøre enn mennesker fra andre kulturer som ikke har noe kunnskap om ham. 

Den romerske offiseren ber Jesus om å helbrede tjenestegutten hans. Jesus tilbyr å komme hjem til offiseren og helbrede tjenestegutten, men offiseren vil ikke bry Jesus. Offiserens bakgrunn er med å prege hans tankegang. I militæret må alle ta ordre fra den høyeste offiseren. Den som nekter å utføre ordre risikerer å bli stilt for krigsrett. Hele det militære systemet er bygd på å adlyde befalet. Allerede fra rekruttskolen lærer man å lyde ordre og ikke tenke for mye selv. Det er ikke rom for folkedemokrati og diskusjoner når man er i krig, da gjelder det bare å lyde ordre og det man blir bedt om. 

Hva kan vi lære av offiserens tro?

For det første hadde offiseren stor respekt og tillit til Jesus. Han trodde sikkert at Jesus var Guds Sønn og alt var mulig for ham. Kanskje vi har noe å lære av ham når det gjelder respekt for Gud. Jesus er Guds Sønn, kongenes konge og herrenes herre. Han er allmektig og ingenting er umulig for ham.  

For det andre bare si et ord, sier offiseren. Indirekte så antyder han at han vil gjøre alt det Jesus befaler. Tenk om vi hadde den samme villighet til å gjøre alt det Jesus ba oss om å gjøre. Bare si et ord, så vil jeg gjøre det. 

Jesus sier:  Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Tenk om vi var villige til adlyde alt det Jesus sa. 

Vi hører om religiøs fanatisme på fjernsynet. Vi hører om mennesker som lyder blindt ordre for å drepe andre mennesker. Fanatisme og fundamentalisme er negative ord som forbindes med religion. Mennesker dreper hverandre i Guds navn. Kristendommens Gud er ikke en gud som ber oss om å drepe og ødelegge andre mennesker, men som kristne er vi kalt til å bringe fred i verden. Vi er kalt til å gjøre gode gjerninger mot vår neste. Vi kan være fanatiske og adlyde blindt ordre når det gjelder å elske vår neste og gjøre godt. 

Vi lever i en tid der vi er opplært til å sette spørsmål til alt. Vi skal tenke selv, ta egne valg. Det å være tvilende og være ”underveis” er moteord. Det ligger i tiden vår at vi ikke skal ta noe for gitt, men finne ut selv. Derfor kan dette med tro være vanskelig for mange. 

Det er sant at en del saker er kompliserte og vi må reflektere og tenke grundig over dem, men i troens verden gjelder det å stole på og ha tillit til Gud. Selv om vi ikke finner ut av alle spørsmålene vi har til Gud, så kan vi likevel stole på at han hører oss og vil det beste for oss. 

Tro er noe enkelt og tillitsfullt. Jesus sier en plass at dere må være lik barn for å komme inn i Guds rike. Et lite barn stoler på sine foreldre i ett og alt for barnet vet at foreldrene er glad i dem og vil det beste for dem. Gud er vår himmelske far som har omsorg for oss. Vi kan stole på ham i ett og alt. Derfor kan vi også med frimodighet gjøre alt det han ber oss om. 

Profeten Samuel sier en plass: «Har HERREN sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot HERRENS ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. 

Paulus skriver at hans kall var å lære mennesker lydighet: Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn. 

I barneoppdragelse snakker man om veloppdragne og lydige barn. Måten barna er oppdratt og opplært i verdier forteller mye om foreldrene deres. Når vi er lydige mot Gud og gjør det han sier, så er det med å fortelle andre om hvem Gud er. Vi ærer Gud ved å gjøre det som Jesus sier. 

Vi hører i Bibelen om Jesu møte med mange forskjellige mennesker. I dag har vi hørt om Jesu møte med en offiser og vi har sett hvor usedvanlig tro han hadde. Kanskje vi har lært litt av denne offiseren om å stole på Gud og ta ham på Ordet. Gud vil hjelpe oss når vi søker ham og ber om hjelp. Det er om å gjøre at vi stoler på ham og gjør det han ber oss om. Når vi er lydige mot det Jesus sier til oss, da ærer vi Gud.