Godhet

La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. 

Efeserbrevet 4,29-32

Jeg vet ikke om du har opplevd at noen har vært god mot deg i det siste. Nå i sommer var jeg på hytten langt oppe i fjellet. Jeg hadde glemt å skru av tenningen på bilen min og batteriet var helt flatt slik at jeg ikke kunne starte. Jeg prøvde med bakkestart men bilen var helt død. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Plutselig dukket det opp en bil og ei dame spurte om jeg trengte hjelp. Jo, hun hadde startkabler og vi fikk start på bilen. Jeg var utrolig takknemlig for hennes hjelp. Hun sa: Denne gangen var det du som trengte hjelp, en annen gang er det kanksje jeg. 

Kanskje du har møtt godhet på en annen måte. Noen har pratet med deg og vist deg interesse og omsorg. Eller en person har hjulpet deg med noe praktisk. Godhet, vennlighet og medfølelse er noe som gjør inntrykk og skaper gode frukter. Vi lever i en verden med mye ondskap og derfor gjør det desto mer inntrykk når vi får oppleve godhet. 

Som kristne har Gud kalt til oss til å være lys i verden. Jesus har gitt oss kjærlighetsbudet om å elske Gud overalt og vår neste som oss selv. Vår tro har ikke bare med vår relasjon til Gud, men og våre relasjoner til menneskene rundt oss. Dersom vi har mange konflikter i forhold til menneskene rundt oss, da er det noe som ikke stemmer med troen vår. 

Preketeksten fra Efeserbrevet handler i grunn mer konkret og detaljert om hvordan vi skal elske vår neste. Først forteller den hva vi ikke skal gjøre for så å fortelle oss hvordan vi skal behandle vår neste. 

Det første Paulus nevner handler om ordene vi sier til hverandre: La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Ordene vi sier kan enten skape liv eller bringe død. Vi kan enten velsigne eller forbanne andre med vår tunge. Den som klarer å styre sin tunge, har igrunn selvkontroll.Tungen er porten inn til vårt hjerte, våre tanker og følelser. 

De siste årene er det blitt vanlig med sosiale medier, og det er utrolig hva enkelte kan legge ut om tanker og meninger, ufine angrep på meningsmotstandere og mobbing. Den siste hendelsen i Tyskland der en ungdom drepte 9 andre ungdommer utenfor en MacDonalds butikk, bærer tydelig preg av at drapsmannen var blitt mobbet gjennom mange år. Ordene vi sier til hverandre får tydeligvis større ringvirkninger enn man kan ane. 

Det andre Paulus advarer mot har med følelseslivet og adferden vårt å gjøre. Han sier: Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Sinne er et tveegget sverd. Noen ganger er det sunt å være sint. Sinne kan hjelpe oss til å overvinne hindringer, urettferdighet og ting som vil undertrykke og ødelegge oss. Jesus kunne være sint på hyklere og de som gjorde templet om til et marked. Samtidig vet vi at når vi er sint, kan vi si harde ord vi ikke alltid mener eller handle overilt. Min erfaring er at den som sliter med lav selvfølelse ofte har lett for å bli fornærmet eller bli sint. Når vi har et sårbart og lav selvfølelse, så skal det ikke mye til før vi reagerer på andres ord eller mening om oss. 

Det er ikke lett å forandre på vår adferd når det gjelder våre ord eller følelser. Det er som de lever sitt eget liv. Jesus sier at et godt tre bærer god frukt mens et dårlig tre bærer dårlig frukt. Slik vi har det inne i oss av tanker og følelser, det vil også prege alt vi sier og gjør. 

Hvordan kan vi forandre oss slik at vi blir gode som vil elske vår neste? Nøkkelen til forandring ligger i noe som Paulus sier i kapitlet foran vår lesetekst fra Efeserbrevet. Han ber for de kristne om at Kristus må få bo i deres hjerte og at de må stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Kjærligheten har stor kraft til å forandre vår personlighet, våre tanker og følelser. Det å vite at vi er elsket av Gud og er verdifull for ham, skaper store ringvirkninger i våre liv. Derfor er det viktig å stadig ta til seg av Guds kjærlighet, ikke bare med fornuften men og virkelig kjenne på hans kjærlighet slik at kjærligheten slår røtter i våre liv og blir grunnlaget i vår personlighet. Vi kan ikke forandre oss selv, men Guds kjærlighet kan forandre oss. 

Jeg synes det er stort å se forandringene i et menneskes liv når et menneske tar imot Jesus og Han starter sitt renovasjonsarbeid. En kinesisk kvinne som jeg kjenner fortalte at før hun ble kristen og gikk i menighet, var hun ofte oppfarende og sur. Hun kjeftet og kritiserte sin mann stadig vekk og var misfornøyd med ekteskapet. Etterhvert ble hun forandret. Hun sluttet å kjefte på ham men ble mildere og tenkte mer gjennom ting før hun sa noe til sin mann. Mannen hennes merket denne forandringen hos henne og begynte å bli nysgjerring på den kristne tro. Når den kristne tro klarte å forandre hennes sinte kone, da måtte det være noe i det; tenkte han. 

Paulus sier at vi skal være gode mot hverandre, vise medfølelse og tilgi hverandre. 

Det ble sagt om de første kristne: Se, hvor de elsker hverandre. Kjennetegnet på de første kristne var altså at folk så at de var gode mot hverandre. De hadde omsorg, stilte opp og tok vare på hverandre. Hedningene merket at det var noe spesielt med det kristne fellesskapet. I dag så har enkelte frimenigheter, bl.a. IMI kirken i Stavanger, vært opptatt med å vise godhet og skape en godhetskultur. De går ut i nabolaget og rydder søppel eller tilbyr å vaske huset eller handle inn til eldre trengende for å vise at kristne bryr seg om nærmiljøet. 

Vi har mye flott diakonalt arbeid i vår menighet. Men når vi samles til kirkekaffe eller andre aktiviteter så er det viktig at vi viser hverandre godhet, at vi prater med hverandre og viser interesse. Ikke minst viktig er det å hilse og prate på nye som kanskje er der for første gang slik at de føler seg velkommen. 

Rett som det er, hører man kirkefremmede si at de kristne tror at de er så bedre enn andre. Eller mange assosierer kristendommen med pekefinger eller at de kristne er opptatt med lover og regler. Men Paulus sier at vi skal vise medølelse. Å vise medfølelse er å sitte sammen med den som sliter og har det vondt og lytte og føle med ham eller henne. Det er kanskje den beste sjelesorg vi kan gi, ikke alltid komme med svar. Vi kan ikke fikse og gjøre så mye alltid for andre, men det vi kan gjøre er å prøve å forstå og føle med vedkommende. Nå er det du som har det vondt og vanskelig, en annen gang er det kanskje jeg som trenger deg. 

Relasjoner mellom mennesker er noe av det vanskeligste og mest kompliserte som finst. Dersom man vil unngå konflikter med andre, så må man bo alene på en øde øy. Vi misforstår og sårer hverandre stadig vekk. Ikke minst krevende kan det være å forholde seg til mennesker som står oss nær. Paulus sier at vi skal tilgi hverandre. Å tilgi et menneske som har såret oss dypt og inderlig er ingen lett oppgave, ja det kan oppleves som umulig. I vår første lesetekst fra GT har vi en av de vakreste fortellingene om tilgivelse. Jakob hadde syndet mot Esau ved å ta fra ham fødselsretten og velsignelsen. Jakob var redd for sitt liv og måtte flykte. Han er borte i 21 år. Endelig vil han tilbake og forsone seg med sin bror. Han prøver å blidgjøre Esau ved å sende ham gaver og skyver familien sin foran seg. Til slutt treffes de, og Jakob sier så vakkert: For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. Jakob hadde lært Gud å kjenne som en nådig og tilgivende Gud til tross for hans mange krumspring. Når Jakob nå ble tilgitt av sin bror, så var det som noe guddomlig stort noe. Ja, det var som om han så Guds ansikt. Tilgivelse og forsoning mellom mennesker kan ta tid slik det gjorde for Jakob og Esau. Men å tilgi et menneske er å overlate det vonde til Gud og la Ham være dommer. Heldigvis er Gud en rettferdig Gud som har oversikten. Når man tilgir et menneske mister de onde følelsene sin kraft og man kan igjen være fri. 

Som Kristus har tilgitt oss, så skal vi tilgi hverandre. Den som har levd en stund med Gud vet at vi både synder og gjør urett. Når Kristus har tilgitt oss våre synder, hvor mye mer grunn har vi ikke til å tiligi andre? Jeg som har så mange mangler og kommer til kort i stort og smått og trenger daglig Guds nåde, hvor mye mer skal jeg da ikke tilgi min neste. Kjernen i vår tro og kjernen i evangeliet er jo Jesus Kristus som sonet verdens og din og min synd. På samme måte skal vi tilgi hverandre og menneskene rundt oss. 

Å være god, elske sin neste og tilgi hverandre er ingen lett oppgave. Ja, det er umulig i vår egen kraft. Jeg vet at jeg i meg selv ikke alltid er god, makter ikke å elske vilt fremmede og ikke minst tilgi ufordragelieg mennesker. Men vi kan elske vår neste med Jesu kjærlighet, i hans godhet og i hans tilgivelse. Der ligger nøkkelen til å elske vår neste. Vi skal bare være kanal eller redskap for Gud. Han lever gjennom oss og i ham og i hans kraft er ingenting umulig. 

Paulus sier: Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg. Når vi slipper Jesus til i vårt liv, kan store ting skje. 

I disse dager er det 5 år siden det fryktelig skjedde på Utøya der mange unge mistet livet. I sommer er vi stadig minnet om terroraksjoner rundt i verden. I møte med all ondskap og konflikter rundt i verden kan vi bli både sinte, redde og oppgitte. Desto mer er vi som kirke og kristne forpliktet på skape fred og forsoning. I dag blir vi minnet om å tenke spesielt på hva vi sier med vår tunge. Er vi med på å forbanne eller velsigne med våre ord. Preger sinne og hat våre tanker og meninger? Vi er satt til å vise godhet mot andre og ikke minst i samfunnet. Har vi medfølelse med de som lider? Ikke minst har Gud gitt oss forsoningens tjeneste i en verden preget av konflikter. Som Kristus har tilgitt oss, skal dere tilgi hverandre.