Gode venner

1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»

    6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.

Markus 2,1-12

Gode venner er godt å ha. Vennskap beriker livet og gir livet mening og innhold. Særlig når dagene synes vanskelig og tunge, er det godt å ha venner som stiller opp og viser omsorg. Med venner kan vi være oss selv og også dele vanskelige ting. 

I våre dager er den store folkesykdommen ensomhet. Mange har det godt men føler seg ganske ensom. Da er det lurt å investere tid og krefter i andre mennesker slik at man har et sosialt nettverk rundt seg.

Den lamme, som vi hørte i teksten, fikk erfare hvordan det var å ha gode venner. De stilte opp for ham når han trengte det mest og hadde omsorg for hans ve og vel. Da Jesus kom til Kapernaum, satte vennene i gang med å få båret den lamme til Jesus for de visste at Jesus kunne hjelpe ham. Det var så mange mennensker rundt Jesus den kvelden at det var umulig komme fram. Mennesker stengte for Jesus….    Men omsorgen for den lamme gjorde at vennene brukte oppfinnsomhet. De lot seg ikke stoppe av de menneskelige hindringene. De brøt opp taket og senket den syke ned. 

Vår omsorg og medlidenhet med de syke må ikke bare være en sinnstemning eller en følelse, men en konkret handling. De fleste synes synd på de utsultede barna eller flyktninger som de ser på TV. Men medfølelsen fører ikke nødvendigvis til at de gir penger til dem. Noen kroner til en TV-aksjon eller offer til en nødhjelpsorganisasjon er prisverdig. Men det er lett å glemme dem som er i vårt nærmiljø, vår nabo eller vår neste som trenger vår tid og oppmerksomhet. 

Norge har et godt utbygd velferdssystem der de fleste får dekket de grunnleggende behov. Mye av omsorgen er institusjonalisert, og det skal vi være takknemlig for. Likevel er det behov for personlig engasjement. Her på Løvstakksiden er det mange ensomme mennesker. Selv på institusjonene har personalet ikke tid til å slå av en prat og lytte. Hjemmetjenesten har bare noen få minutter til rådighet når de er hjemme hos sine brukere. Så har vi alle uføre og arbeidsledige som vi ser om formiddagen på Danmarksplass. Mange setter stor pris på litt oppmerksomhet. 

Ser vi menneskene rundt oss… Ser vi deres nød og behov. La oss ikke bare synes synd på dem, men gå til handling. Oppdag deres behov, bruk fantasi og oppfinnsomhet, la deg ikke stoppe av hindringer og vanskeligheter. Hjelp til så godt du kan, og du vil oppdage en glede og tilfredshet ved å tjene. Når det kommer til stykket, er det kanskje du selv som sitter igjen med den største velsignelsen. 

All nestekjærlighet og barmhjertighet har sin verdi og lønn i seg selv. Men som menighet og kristne har vi fått et spesielt ansvar med å bære våre medmennesker til Jesus, slik som vennene til Jesus gjorde. Vi har fått en bæretjeneste…

Gjennom menighetsarbeid og diakoni ønsker menigheten å hjelpe de som trenger det. Hver søndag når vi har gudstjeneste, bærer vi land og folk, syke og trengende frem for Gud. Gjennom misjon og evangelisering kan vi bære mennesker til Ham som er Veien, Sannheten og Livet. 

Da Jesus så deres tro, fikk han komme til med sin frelse og helbredelse. Den lamme hadde kanskje liten eller ingen tro. Lang tid i kamp mot lammelsen hadde sikkert ført til at han hadde gitt opp håpet om å bli frisk. Det som beveget Jesus var vennenes tro. Da Jesus så hvor ivrig vennene var med å bære en lamme til ham, ja da gikk de til den ytterlighet å bryte opp taket og fire ham ned. Jesus kunne ikke annet enn å beundre deres pågåendehet, oppfinnsomhet og tro. Vennende trodde for den lamme, og Jesus såg vennenes tro. 

I Bibelen hører vi flere ganger om stedfortredende tro. En mann ved navn Jairus kom til Jesus og ba ham helbrede hans datter som var syk. Da Jairus tjenere kom og meddelte at dattera var død, sier Jesus til Jairus: Frykt ikke, bare tro og Jesus helbredet dattera. 

En annen gang kom en from romersk offiser og ba for sin dødssyke tjener. Jesus sier til ham: Ikke en gang i Israel har jeg funnet en slik tro. Da offiseren kom hjem, var tjeneren frisk. 

Hva vil det si å ha en stedfortredende tro? Jo, det er å gjøre andres nød og behov til ens egen. Det er å gå inn i andres smerte, og bære dem. Ved å sette seg inn i andres smerte og nød, skapes en bønn og tro på at Skapningen Herre vil gripe inn og sette fri. 

”Sønn, dine synder er deg tilgitt”, sier Jesus til den lamme. Da begynte de skriftlærde å murre: Hvordan kan han si slikt. Det er jo bare Gud som kan tilgi. Ja, vi kan også spørre oss hvilken myndighet Jesus har, hvordan han kan tilgi synder og helbrede. 

Jesu makt og myndighet til å tilgi synder ligger i at Han som var Guds Sønn ble menneske og gikk inn i menneskenes kår. Han er den store ”bæreren” som tok på seg menneskenes smerte og straff på korset. Derfor kan han tilgi synder. Som svar på de skriftlærdes murring og vantro, helbreder Jesus den lamme og beviser sin makt. 

De fleste som søker Gud gjør det fordi de har et problem, en krise i livet eller sliter med sykdom. Mennesker kommer til Gud for at Jesus skal løse deres vanskeligheter. Men Jesus ser ikke bare problemene i våre liv. Han ser hele mennesket. Det største problemet vi har er i grunnen at våre synder skiller oss fra Gud. Når våre synder er tilgitt og forbindelsen med Gud gjenopprettet, da kan problemene vi har få en løsning. Jesus har omsorg for hele mennesket. Han gjør ikke jobben halvferdig, men ser helheten. 

Frelse og helse er et sårbart tema. En kristen kan være syk uten at vedkommende er mindre kristelig eller har gjort noe som fortjener at han eller hun skulle være syk. Vi lever i en fallen verden og menneskene er underlagt forgjengelighetens lov. Vi blir gamle og skrøpelige og skal en dag fare herifra. Det er bare slik. Samtidig vet vi at bekymringer, psykiske plager, stress og konflikter binder mennesker og gir seg ofte i fysiske plager. Fred med Gud, en god samvittighet, godt humør og glede over livet vil ofte forhindre sykdom. 

Sykdom er et område som vi må trø varsomt. Den syke har krav på all støtte og respekt. Gud er spesielt nær og har omsorg for dem som må slite med smerte og er i mørket. Det tryggeste er å legge sykdommen frem for Gud. Dersom han ikke helbreder så vil han bære oss gjennom sykdommen og være nærværende i de tunge stundene. 

Hva ønsker Gud , i dag, å si til oss gjennom fortellingen om den lamme og vennene hans. Jeg tror Gud ønsker å minne deg om at du har en bæretjeneste. Du skal få bære mennesker frem for Gud i bønn. Gjennom praktisk nestekjærlighet kan du få avlaste mennesker som sliter med tunge byrder. Du kan bære mennesker frem til den største bæreren av alle, Jesus, han som har båret alle menneskers synder og sykdommer på korset. Han kan hjelpe mennesker også oss som lever i dag. 

Utfordringen til deg er; Ser du din neste som trenger din hjelp og omsorg. Kanskje det er noen som trenger din tro?