Gode og onde ord

33 Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. 34 Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. 35 Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. 36 Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. 37 For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du dømmes skyldig.»

Matt 12,33-37

Finnes det mennesker som bare er onde, og er det mennesker som bare er gode? Hva er det som gjør et menneske godt eller ondt? Slike spørsmål har menneskene fundert på i årtusener. Mencius, en kinesisk filosof som levde for 2300 år siden sa at mennesket er god på bunnen. Vi er av naturen født gode men omgivelsene og omstendighetene gjør at vi mennesker blir onde. I vår vestlige kultur har kirkefaderen Augustin, som levde ca. 400 e.Kr.,  vært med å forme synet på mennesket. Vi mennesker er født i synd og trenger Guds nåde for å leve et godt og rettferdig liv. Augustin kom med arvesyndslæren som er det ofisielle synet på mennesket både i den katolske og protestantiske tradisjon. I vår hjemlige trakter så hadde man en litterær diskusjon for ca. 80 år siden. Knut Hamsun kritiserte Henrik Ibsen for at menneskene i hans verker var så stiliserte og forutsigbare. I ”Brand” er hovedpersonen en prest som er tvers i gjennom rettferdig og god. Presten kjempet mot all hykleri: ”Helt og fullt og ei stykkevis og delt.” Hamsun på sin side skildret personer fra innsiden med dets avskygninger på godt og vondt. I boken ”Sult” forteller han om en student som raver rundt i Oslo. Studenten kan stjele noe for plutselig av barmhjertighet gi alt til en tigger. Det er ikke lett å gi noe enkle svar på hvordan mennesket er sammensatt. 

Bibelen forteller oss at mennesket er skapt i Guds bilde. Som Guds skapninger har vi noe av Gud i oss og kan gjøre mye godt for andre mennesker enten vi er kristne eller ikke. Jeg har møtt mange buddhister som gjør mye godt for sin neste. Samtidig er mennesket under syndefallet og er istand til å gjøre mye ondskap. Så blir det en kamp om enten å gjøre det gode eller å følge de mørke sidene i vår natur. Et vers fra Bibelen synes jeg skildrer godt denne tilstanden. Kain hadde drept sin bror Abel,fordi Gud satte mer pris på hans offer enn sin egen. Så sier Gud til Kain: Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte opp ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til deg, men du skal være herre over den.  Synden ligger altså på lur i hvert menneske men vi kan være Herre om vi vil følge den eller ikke.

Prekenteksten for denne søndagen handler om en episode i Jesu liv. Fariseerne beskylder Jesus for å stå i pakt med Satan. Jesu lære og helbredelsesgjerning virket truende på fariseerne. Fariseernes trosliv gikk ut på å holde alle budene. Det er riktig og godt, for Gud har gitt oss budene for at vi skal følge dem. Men problemet deres var at de ikke innsåg at de var syndere som trengte frelse og tilgivelse. Fromme mennesker som ønsket å følge Gud stod i fare for å være mer opptatt med sin egen fromhet enn å være opptatt med å tjene Gud og mennesker med et ekte og oppriktig hjerte. Det er mot disse menneskene at Jesus prøver å torpedere deres egenrettferdighet. Jesus bruker meget sterke ord når han kaller dem Ormeyngel. Det er tragisk å tenke på at mennesker som ønsker å følge Gud ender med å gå den ondes ærend istedenfor å lære den sanne Gud å kjenne. Så prøver Jesus videre å fortelle dem hvor de har tatt feil. 

På frukten skal treet kjennes, et godt tre bærer god frukt mens et dårlig tre bærer dårlig frukt. Jeg har ikke så god greie på trær og gartneryrket, så jeg skal ikke legge ut om det. Men jeg har lest en plass om at dyktige vinkjennere kan smake på en vin og vite hvor den er laget. Noen er så dyktige at de til og med kan fortelle hvilken gård druene er produsert. Druene får forskjellig smak alt etter hvordan jordsmonnet og været i et område er. Vinprodusenter fra samme bygd kan ha ulik smak på druene fordi jordsmonnet på den andre siden av dalen er forskjellig. 

Slik er det også med oss mennesker. Vår foreldre, vår bakgrunn, våre erfaringer, våre valg i livet og holdninger til mangt er med å forme oss til de mennesker vi er. Kort sagt det som bor i vårt hjerte, det som våre tanker fylles med, det er med å avgjøre om vi er gode eller dårlige mennesker. 

Et menneske som er misunnelig på andre mennesker, står i fare for å kritisere og baktale dem. Man baktaler dem som har mer rikdom eller som har lykkes mye bedre enn seg selv. Et annet menneske som har opplevd  å bli tråkket på, kan utvikle hat mot mennesker og samfunnet. Så er det de som er misfornøyde og har et lavt selvbilde. Det er så lett å baktale og kritisere andre for det får en til å føle seg bedre enn dem. Det er mange som går rundt og er bitre fordi livet ikke har blitt slik som de skulle ha ønsket det. Så har vi noen mennesker som er grunnleggende usikre og utrygge. De har sterkt behov for kontroll og makt. Da er det lett å ty til metoder for å undertrykke og kontrollere andre. Til slutt har vi dem som hele tiden banner og forteller skitne vitser. Det hjertet er fylt av, det taler munnen. Det som bor i vårt indre er med å påvirke vår tale og ferd. Jesus sier en plass: Øye er legemets lys, er ditt øye friskt, da blir hele ditt legeme lyst, men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket! Dersom vi fyller vårt indre med gode tanker og verdier, så vil det prege vår tale og ferd. Motsatt blir det når vi lar vonde ting få ligge og murre i vårt hjerte.  Jesus sier i vår preketekst: For hvert unyttig ord som menneske taler , skal de gjøre regnskap på dommens dag, for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes. Disse ordene er sterke ord. Jeg tror hver og en av oss føler oss truffet. Kanskje vi skulle tenke litt over hva vi sier i hverdagen og hva som preger vår tale.  Enhver av oss har kanskje behov for litt loftsrydning i vårt indre. I ordspråkernee står det: Bevar ditt hjerte fremfor alt som bevares for livet utgår fra det. 

Jesus bruker sterke ord mot fariseerne som ikke hadde nok selvinnsikt til å forstå sitt eget hjerte. De fleste av fariseerne tok ikke imot Jesu refselse. De ble hans fiender og var siden med å dømme ham til korsfestelse og død. Men det var noen av fariseerne som tok Jesu Ord til seg og hadde et ønske om å bli annerledes. En av dem het Nikodemus og kom til Jesus om natten for å få hjelp. Jesus sier til ham: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Dersom vi skal bli et godt menneske som bærer gode frukter, må det skapes noe nytt i vårt hjerte. Ved å slippe Jesus inn i vårt hjerte, kan han rense det som ikke er av det gode og skape noe nytt. Jesu kjærlighet kan ta bort hat, misunnelse,bitterhet eller urenhet som vi måtte slites med. Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forganget, se alt er blitt nytt. Et dårlig tre som bærer dårlige frukter kan forvandles til et tre som bærer gode frukter. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdhenhet. Høres ikke disse fruktene gode og fine ut.  Derfor er det håp for den som er klar over at hjertet ikke er som det skulle og har ønske om å bli annerledes. 

Jeg vet ikke om du har truffet noen mennesker som det er godt å være sammen med. De har godt humør, sier mye positivt om andre mennesker og sprer mye lys og varme rundt seg. 

Jeg traff en gang et slikt menneske, og det fikk store konsekvenser for meg personlig. I min ungdom, eller da jeg var yngre, og studerte teologi, strev jeg mye med meg selv. Jeg har alltid vært en idealist, men det var vanskelig å oppnå de idealene jeg satte for meg selv og mitt liv. Jeg var misfornøyd med meg selv og hadde lavt selvbilde. Men så skulle jeg rettferdiggjøre meg ved å være kritisk til det meste. Det var så lett å kritisere andre for selv å fremstå som bedre enn jeg var. Men så traff jeg en eldre kvinnelig misjonær som var lærer på skolen jeg gikk på. Hun utstrålte en varme og kjærlighet til andre mennesker. Hun hadde tid nok til alle. Ungdommene flokket seg rundt henne og kontakten var lett å få. Det var ikke få som stolte på henne og uttøste sine problemer for henne. Denne damen gjorde et mektig inntrykk på meg og som jeg har stor respekt for.  Jeg fikk en lengsel til å bli lik henne og spre varme og liv til andre mennesker. Istedenfor å være kritisk til alt og alle ønsket jeg å spre velsignelse. Kanskje du også kjenner noen slike mennesker og som du setter stor pris på? Vi trenger alle noen forbilder som vi ønsker å ligne. Heldigvis er det mange slike mennesker rundt oss som vi har mye å lære av.  

Jeg har til slutt lyst til å si noen få ord om det som man i gamle dager kalte: dannet tale eller den gode samtale. Man var opptatt med å kultivere en dannet måte å konversere med andre mennesker. Man unngikk temaer som skapte trette og uenighet og prøvde å utveksle synspunkter som begge parter kunne lære noe av. Praten gikk i en lett og god tone. Man skiltes som gode venner selv om man var uenig i det meste. Kanskje vi moderne mennesker har noe å lære av de som levde på 1800 tallet. Bibelen nevner flere plasser om god tale: I Ordspråkerne står det: Den som sprer velsignelse, trives godt,den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv. Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen. Det fins gull og perler i mengde, men å tale med kunnskap er et kostbart smykke. 

Guds Ord for denne søndagen handler om at vi må ta oss i vare for hva vi sier og taler til andre mennesker. Vi bør også tenke over hva som fyller våre tanker og hjerte, om det er gode ting eller vonde. Teksten oppmuntrer oss også til å føre god og sømmelig tale. Et godt tre bærer god frukt. 

La oss ikke være mennesker som sprer ødeleggelse rundt oss, men som sprer velsignelse, glede og gode ord til de  mennesker som vi møter.