Gi så det svir!

Markus 12:37b-44 

37b Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, 38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, 39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. 40 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» 41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. 42 Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. 43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

En eldre ungkar var kjent for to ting, sin rikdom og gjerrighet. Menigheten skulle ha en stor innsamlingsaksjon og noen i komiteen foreslo å spørre ungkaren om et større bidrag. Komiteen besøkte mannen og spurte ham om han kunne tenke seg å støtte innsamlingen siden han hadde så mye penger. Ungkaren svarte: Dere tror jeg har så mye penger, men er dere klar over at jeg har en mor som er enke og har lite å rutte med? Nei, det var de ikke klar over. Vet dere at jeg har en søster som er forlatt av en mann som drakk? Hun må forsørge fem barn. Nei, vi visste ikke det, svarte de. Er dere klar over at jeg har en bror som har vært utsatt for en bilulykke og ikke kan forsørge sin kone og familie? Medlemmene i komiteen så skamfull ned og innrømmet at det var de ikke klar over. Den rike ungkaren så triumferende på dem og sa: De har aldri klart å få lurt et øre fra meg og det skal heller ikke dere!

Denne lille tragikomiske historien illustrerer hvor vanskelig det er å gi. 

Bibelen forteller at penger kan både være til velsignelse og forbannelse. Vi trenger penger til det daglige brød, til hus og klær og det nødvendige. Uten penger blir livet et slit fullt av bekymringerer. 

Samtidig kan penger være en forbannelse. Når målet med livet blir å karre til seg mest mulig, til eget forbruk  og nytelse, da er det ikke noe som stemmer. Bibelen advarer sterkt mot gjerrighet og havesyke. Havesyke er det samme som trang etter stadig å ha mer og mer. Selv om Norge er kåret til et av de beste land å bo i ifølge FN, og det skal vi være takknemlig for, så er samfunnet vårt blitt fryktelig materialistisk. De fleste tenker at veien til lykke og et godt liv er å ha mest penger. Penger er nøkkelen til status, kjærlighet og lykke. Veldig mange bruker penger på tipping og lotto i håp om den store gevinsten. Bare man får masse penger skal det kjedelige livet man har bli forandret og alt skal bli bra.

Vi må bare erkjenne at penger styrer det meste av samfunnet. Alt som skjer i det offentlige fra bevilgninger til sykehus, skole og aldershjem er styrt av hvor mye penger politikerne har satt av. Til og med kirken er styrt av penger. Vi er avhengig av midler fra kommunen gjennom fellesrådet for å drive menigheten. Når kommuneøkonomien er dårlig er det klart det får konsekvenser for kirkene. Vi er mer avhengig av at frivillige stiller opp og gjør en innsats i menighetsarbeidet, og det kan for såvidt være sunt for menigheten. Vi skal ikke gjøre som en bibelgruppe på Sørlandet som hadde millioninntekter ved å sette ut spilleautomater. Selv om penger er viktig i alt arbeid, står og faller ikke Guds rike av penger. Guds rike består av tro virksom i kjærlighet. Tro og gode gjerninger kan vi drive med selv om kirketaket faller av og vi ikke har noen ansatte. 

Likevel forteller dagens preketekst noe om forholdet vårt til penger. Jesus sitter ved tempelkisten og ser og hører dem som putter i penger i tempelkisten. Tempelkisten var antagelig laget av tre eller metall og når man puttet i penger i kassen, så klirret pengene og man kunne sikkert gjette seg til hvor mye som er lagt i. En rik mann gir rikelig med penger mens en fattig enke gir noen småpenger. Hva er det Jesus vil lære oss gjennom denne historien?

For det første ser Gud ikke på hvor mye vi har gitt, men hvor mye det har kostet oss å gi. Den rike mannen gav av sitt overflod mens enken gav alt hun hadde. 

Den rike mannen gav mye men han hadde også mye til overs. Det er en kjensgjerning at de som er rike ofte bidrar minst i samfunnet i forhold til sin inntekt. Hvert år blir skattelistene lagt ut for offentlig innsyn, og det er helt utrolig at dem som har store inntekter på en eller annen måte klarer å fikse det slik at de blir nullskatteytere. Det er også min erfaring at de som har mye ofte gir minst. 

Den rike gav av sitt overflod. Hans store gave til tempelet påvirket ikke hans livsstil. Han levde antagelig like komfortabelt også etter at han hadde gitt. Det er først når man gir så det svir, når det kjennes godt på lommeboken at man har ofret noe. 

Etter at jeg var ferdig med prestestudiet var jeg noen måneder arbeidsledig. For å få endene til å møtes, leverte jeg ferdigmat fra en restaurant og hjem til folk. I flotte og rike boligstrøk fikk jeg ikke et rødt øre i tips, mens i arbeiderstrøk med vanlige arbeidere og pensjonister kunne jeg få godt med tips. Det lærte meg at folk som hadde det mer trangt økonomisk ofte hadde mer medfølelse med andre og var rause.  

Den samme erfaring har vi også fra givertjeneste i kristent arbeid. Pensjonister og lavtlønnede er dem som holder oppe mye av kristent arbeid. Undersøkelser har vist at 20% av dem som går i kirken gir 80% av alt det som kommer inn, resten gir lite eller ingenting. 

For det andre er det å gi en tjeneste for Gud. I GT hadde Gud foreskrevet at folket skulle gi tiende av all inntekt til tempeltjenesten. I mange frimenigheter er det vanlig å gi tiende. I statskirken eller folkekirken er det ikke så vanlig med tidende for folkekirken er statens offentlige religionsvesen og blir finansiert gjennom skattemidler. De innsamlede midler i kirken kalles for takkoffer. Man ofrer til Gud ikke for å kjøpe eller bestikke Guds nåde og velsignelse, men man ofrer til Gud for å takke ham for hans godhet og avhjelpe nøden i verden. Når vi tenker over livet vårt, alt vi eier og har, har vi mye å være takknemlig for. Gud som har skapt oss, har også sørget for at vi har det så godt som vi har det. 

Bibelen forteller at vi mennesker tilhører ikke oss selv men det er Gud som eier oss med alt vi er og har. Vi skal en dag stå til ansvar for Gud med vårt liv, også hvordan vi har forvaltet de talenter Gud har gitt oss. Vårt liv og våre penger tilhører egentlig Gud. Han har rett på også våre penger. Pengene og materielle goder Gud har gitt den enkelte har vi fått for at vi skal forvalte på en best mulig måte til gagn for oss selv og vår neste. 

I kirken bruker vi ordet almisse om å gi penger til fattige og vanskeligstilte. Som kristne har vi også et ansvar for vår neste og avhjelpe den nøden som finnes i verden. Gud er en rettferdig og god Gud som ser all fattigdom og elendighet som finnes på jorden. Så har han overdradd oppgaven med å mette alle de som sulter og lider nød til oss. Når vi gir rikelig av våre midler er vi med å vise mennesker at det finnes en Gud som bryr seg. 

Enken hadde forstått dette. Hun hadde ikke så mye, bare noen ører, noen småpenger. Hun gav alt hun eide. Hun hadde kanskje ingen til å forsørge seg og levde fra hånd til munn. Enken måtte kanskje gå sulten et måltid, men hun gav likevel. Hva forteller dette om enken? Enken hadde stor tro og tillit til Gud. Hun stolte på at Gud ville ta seg av henne, også hennes daglige behov. Hun var takknemlig til Gud for at han hadde tatt seg av henne og ville vise dette konkret ved å gi disse ørene. Selv om det ikke var så mye, så Jesus til hennes hjerte og berømmet henne. Enken gav frivillig og med et glad hjerte og Gud elsker en glad giver står det. Enken ble den dag gjenstand for Guds velsignelse og behag. Selv om hun gikk fra templet noen ører fattigere var hun blitt rikere. Hun var blitt rik i Gud, gjenstand for Guds kjærlighet og velsignelse. 

Vi kan synes noen mennesker er mer fromme eller mer kristelige enn andre. Vi har lett for å dømme mennesker etter deres moral, hvor ofte de går på gudstjeneste, leser i Bibelen og ber eller er med i kristen aktivitet osv. 

Men når det kommer til stykket kan fromhet måles etter hvor mye det har kostet oss. Jesus teller penger i vår tekst i dag. Han er ikke opptatt med hvor stort beløp  du gir, men at det koster deg noe. Din tro viser seg ved hvor mye du er villig til å gi til andre. Jesus ønsker å være Herre i ditt liv. Får han også være Herre over din lommebok? 

Jeg er lite begeistret for kollekttaler. Ofte har pengemas motsatt virkning for min del; jeg gir mindre. Likevel dukker den dårlige samvittigheten frem av og til imøte med nøden som vi hører om i samfunnet og rundt i verden. For min del har det vært viktig å ha en fast givertjeneste der jeg setter av en viss prosent av min lønn til å gi bort. Da slipper jeg å ha dårlig samvittighet, samtidig som det lærer meg å ikke være bundet til penger og materialismen. 

Løvstakksiden menighet har en fast givertjeneste. Man kan  fylle ut et skjema som ligger ute ved inngangen. Der kan du skrive deg opp og gi en fast sum hver måned. Det kan gi deg en mer stabil givertjeneste samtidig som det betyr mye for menighetsarbeidet og Guds rikes arbeid på Løvstakksiden. 

Så har Gud gitt oss store løfter knyttet til det å gi gaver til Guds rikes arbeid. 

Hos profeten Malaki står det: Bring hele tienden til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål. 

Det er en person som jeg beundrer og mange med meg. Han er en millionær og leder av en stor bedrift. Trond Mohn er stadig i media der han vi hører at han gir bort mange millioner hver år til gode formål. Det er mange idrettslag og fotballklubber som er svært takknemlige for Trond Mohns bidrag. Selv om han gir bort mange millioner, så ser det ikke ut som bedriften hans lider nød men klarer seg godt. 

Jesus sier: Gi så skal dere få og et annet sted i Bibelen: Gud elsker en glad giver. Vi blir ikke fattigere av å gi men heller motstatt, rik på nåde og under Guds velsignelse med vårt liv og det vi eier.