Feber

14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.

16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. 17 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.

Matt 8,14-17


I disse høsttider, med overgang til en ny årstid, er det mange som blir forkjølet og får influensa. Det kan være plagsomt med feber, rennende nese og slapphet i kroppen. Ofte må vi sykmelde oss fordi vi ikke har krefter til å arbeide eller gå på skole. Vi blir satt ut av spill for noen dager og må passe oss for ikke å smitte andre. Det finnes mange gode råd for influensa, enten det er å drikke mye vann, få i seg C-vitaminer eller å ta en paracet. Men når det kommer til stykket, så er det beste rådet å bare ta det med ro og hvile. Kroppen selv ordner opp etterhvert. Likevel er det noen virus som er langt alvorligere. Vi hører og leser om ebolaviruset som herjer i Vest-Afrika og forårsaket stor frykt og mye lidelse. En norsk hjelpearbeider i Leger uten grenser er smittet og ble nylig sendt tilbake til Norge. Fra flyplassen ble hun kjørt i ambulanse med politieskorte med flere politimotorsykler både foran og bak. Helsepersonell var kledd i beskyttelsesdrakt fra topp til tå. Vi forstår at ebolaviruset er skikkelige alvorlige saker og meget smittsomt. 

I dagens prekenfortelling hører vi om Jesus som helbreder svigermor til Peter fra feber.  Å helbrede noen fra feber er vel ikke så mye å skrive om? Jesus gjorde mange helbredelser som var mye større og mer sensjonspreget. Han vekket Lasarus fra de døde tilbake til liv, han gjorde stumme talende og døve hørende. Han mettet 5000 mennesker med brød og fisk. Det var mye mer å skryte av og fikk oppmerksomhet. 

Likevel er jeg glad for at Jesus gjorde disse mindre oppsiktsvekkende undergjerningene og at vi får høre om dem. Hvorfor? Jo, det viser at Jesus også bryr seg om de mindre tingene i livene men som likevel forsurer og ødelegger hverdagen. Vi kan ofte tenke at de ting jeg sliter med og mine plager er ikke så viktige at Gud skulle bry seg om dem. Gud har jo ansvar for nesten 7 milliarder mennesker, og det er nok av mennesker som har det mye verre enn meg. Hvorfor skulle han ta seg tid til meg og mine små plager? Paulus sier i  Filipperbrevet: Legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Likeledes i 1.Petersbrev: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vi skal få komme til Gud med ALT som måtte plages oss. Ingenting er for stort eller smått til at Gud ikke vil høre på oss. Det finnes ingen nød som Gud ikke kan hjelpe. 

Vi hører at kvinnen som ble helbredet fra feber var svigermor til Peter. Hun var en av Peters nærmeste familie, derfor ble hun nevnt. Man kan bli imponert over store undergjerninger, mirakler og helbredelser som Jesus gjorde. Men det er først når man selv blir helbredet eller noen av ens nærmeste, da blir det enda mer personlig og gjør inntrykk. 

Svigermoren til Peter ble helbredet ved at Jesus rørte ved hendene hennes. En liten berøring fra Jesus var alt som skulle til. Jeg tror vi alle ønsker en liten berøring av Jesus. Vi lengter etter at Jesus skal høre våre bønner og konkret gripe inn i vårt liv, enten det gjelder helse eller andre problemer. Hvordan skal vi få bønnesvar og oppleve Guds inngripen? Vi kan starte med å be til Gud og utøse vår hjerte for ham. Vi har mange bibelvers som oppmuntrer oss til å be: Be så skal dere få, let så skal dere finne, bank på så skal det lukkes opp for dere. Dere får ikke fordi dere ikke ber, sier Jesus. Det skjer noe når vi åpner opp vårt hjerte og kommer til Gud med det som tynger. Noen ganger kan det være vanskelig fordi man kjenner på hele følelseregisteret av frykt, fortvilelse, smerte og lidelse. Å be til Gud kan være som å slippe katten ut av sekken, som å slippe lyset inn i alt mørket som ligger i vårt hjertes kjeller. Likevel gjør det godt å få lufte ut der det er muggent og råttent. 

Så skal vi få be i Jesu navn. Det er stor kraft i Jesunavnet. Når vi ber i Jesunavn så er vårt bønnebegjær lagt i hans hender, og han har lovet å ta seg av det. Å be i Jesu navn er å overgi våre byrder til ham. Byrden blir ikke lengre vårt men hans.  Å be i Jesu navn er å si: skje din vilje. Herre, du vet alt om meg. Du elsker meg og vet hva som tjener meg til det gode. Jeg legger saken frem for deg og stoler på at du svarer slik som tjener meg best. 

Noen ganger svarer Gud raskt, andre ganger kan det være en kamp og tålmodighetsprøve å stå i bønn. Men min erfaring er at dersom ikke Gud svarer slik vi ønsket, så gir han oss styrke og kraft til å møte det som er vanskelig. Han kommer med sin trøst og oppmuntring midt i de sværeste prøvelser. 

Gud har lagt på mitt hjerte å be for mennesker. Noen ganger har jeg sett at Gud har helbredet for akkurat den plagen. Men de fleste gangene har jeg ikke sett noen synlig resultat akkurat der og da. Men i etterkant har den som blitt bedt for fortalt at det likevel var godt å bli bedt for. Det gav dem fred i hjertet og var til velsignelse. 

Feberen til Peters svigermor slapp taket. Hun sto opp og stelte for Jesus. Kanskje hun ble så glad for å bli frisk igjen at hun bare måtte gjengjelde Jesus for det gode han gjorde mot henne. Når Gud svarer våre bønner, så må vi ikke glemme å takke ham. I fortellingen om de ti spedalske som ble helbredet, så var det bare en som kom tilbake og takket Jesus. Hvor lett er det ikke å glemme å takke Gud. 

Gud er all godhets giver. Alt det gode som Gud gir oss i livet, enten det er helse, materielle goder eller familie og venner er en gave fra Gud. Derfor burde vi takke ham og prise ham. Vi kan takke ham ved å tjene ham, slik svigermoren til Peter gjorde. 

Å tjene Gud er igrunnen å takke Gud for alt det gode han har gjort og gjør for oss. Å tjene Gud er å gjengjelde ham for hans uendelige store godhet og kjærlighet, ikke noe annet. Når vi i menigheten inviterer frivillige til å gjøre en tjeneste i menighetsarbeidet, så er det en fin anledning å vise din takknemlighet til Gud. 

Senere på dagen kom de med syke og dem som var plaget av onde ånder til Jesus. Og han helbredet dem alle, står det. Jesu gjerning var en oppfyllelse av det som profeten Jesaja hadde spådd om den kommende Messias i Jesaja 53: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer. 

Messiasprofetien i Jesaja 53 er en av de mest sentrale stedene i GT. Hele GT peker frem mot Jesus Kristus som måtte komme og i kap.53 får vi kanskje den mest detaljrike fremstilling om hvem Jesus er og hans frelsesverk på korset. 

På korset gikk han inn i menneskers sted og sonet for alle menneskers synd og skyld. Men kapitlet i Jesaja skildrer også andre ting som vi kan kjenne oss igjen i. Jesus var forlatt og foraktet av mennesker. Når vi føler oss ensomme eller at andre ser ned på oss, da vet vi at Jesus tok også dette med da han ble korsfestet. Jesus var en mann av smerte og våre smerter bar han, står det. Når vi lider og kjenner på smerte, så vet vi at Jesus har båret all vår smerte og lidelse. Når vi er syke og kjenner oss motløse, så står det at Han er vel kjent med sykdom, han bar våre sykdommer og ved hans sår har vi fått legedom. Alle menneskers plager forårsaket av synden som kom inn i vår verden da Adam og Eva spiste av eplet, har Jesus tatt på seg. 

Det forteller meg hvor uendelig stort og virkekraftig det Jesus gjorde på korset er. Ikke bare sonet han for vår synd, men også våre sykdommer, bekymringer og all slags plage som vi måtte slite med har Jesus tatt på seg på korset. 

Det finnes en plass der vi kan få legge fra oss alt det vi mennesker erfare av vanskeligheter, plager og elendighet. Jesus bar alt opp på korset. Derfor er korset et så mektig og kraftig symbol i den kristne tro. 

For et par år siden døde evangelisten i den kinesiske menighet i St.Markus kirke. Hun ble bare 45 år gammel. Vi hadde bedt for henne mange ganger om å bli helbredet fra kreften som herjet i kroppen hennes, men hun ble ikke frisk. Selv om hun ikke ble frisk, fortalte hun at bønnen hjalp og hun opplevde et veldig sterkt gudsnærvær under sykdomsperioden. Under minnesamværet var det ei som vitnet og sa: Nå er Grace hjemme hos Herren og endelig blitt fri fra all sykdom, lidelse og smerte. Det synes jeg var fint sagt og gav meg noe å tenke på. En dag, når vår tid er omme, skal alt oppfylles av alle Guds løfter i Jesaja 53. Alle sykdommer skal skal bli helbredet og det skal ikke være gråt, smerte eller lidelse. 

Fortellingen om Jesus som helbredet svigermoren til Peter er enkel men likevel en sterk fortelling. Jesus har omsorg for oss og våre nærmeste. Til Jesus kan vi få komme med alt som ligger oss på hjertet. Ingenting er for stort eller smått for Ham. Så skal vi få legge alt på korset, for Jesus gikk inn i mennesker sted og har tatt alt på seg da han hang på korset. 

Kom, for alt er fullbrakt! 


Ære være Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir 

En sann Gud fra evighet til evighet. 

Amen!