Falske profeter

16 Så sier Herren over hærskarene:

          Hør ikke på ordene til de profetene
          som profeterer for dere!
          De gjør dere tomme;
          de forteller om syn fra eget hjerte
          og ikke fra Herrens munn.
          
    17 De sier til dem som forakter meg:
          « Herren sier: Dere skal ha fred»,
          og til alle som følger sitt egenrådige hjerte:
          «Ikke noe ondt skal komme over dere.»
          
    18 Men hvem har vært med i Herrens råd
          og sett og hørt hans ord?
          Hvem lyttet til hans ord og adlød det?
          
    19 Se, Herrens storm, hans harme, bryter ut!
          Stormen virvler over de urettferdiges hoder.
          
    20 Herrens vrede legger seg ikke
          før han har utført og satt i verk
          planene i sitt hjerte.
          I dager som kommer,
          skal dere forstå fullt ut.
          
    21 Jeg har ikke sendt profetene,
          men de løper,
          jeg har ikke talt til dem,
          men de profeterer.
          
    22 Om de hadde vært med i mitt råd,
          kunne de latt folket mitt få høre mine ord
          og fått dem til å vende om
          fra sine onde veier og gjerninger.
          
    23 Er jeg en gud som er nær, sier Herren,
          og ikke en gud langt borte?
          
    24 Kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren.
          Fyller ikke jeg både himmel og jord?
          sier Herren.
  Jer 23,16-24

Preketeksten i dag er hentet fra den GT-lige tekst fra profeten Jeremias domsord over de falske profeter. Jeremias levde ca. rundt 500 år f.Kr. Judariket havnet midt i en skjebnesvanger og storpolitisk hendelse. Babylonske riket hadde okkupert Judariket og de måtte underkaste seg kong Nebukadneser og betale skatt. Sterke krefter i folket ønsket løsrivelse og søkte allianse med Egypt. Falske profeter profeterte at det var fred og ingen fare mens profeten Jeremias advarte sterkt folket om å inngå allianse. Jeremias ble sett på som landsforræder og kastet i en brønn. Kongen i Juda hørte på feil råd og enden på historien var at Nebukadneser invaderte Jerusalem, rev ned templet og bortførte en del av de fornemste familiene til Babylon. 

Vi kan spørre: Hvem er falske profeter? Er det alle dem som jeg er uenig i når det gjelder teologiske spørsmål? Hvor lett er det ikke å sette hverandre i bås og gi merkelapper. Min forståelse av Gud og hans vilje, er det hele sannheten? Heldigvis er Gud større enn min forståelse og kunnskap om ham. Vi kan ikke forstå Gud og hele hans råd. Til og med apostelen Paulus sier at han forstår stykkevis og delt. Likevel det vi kan vite om Gud og hans vilje er når han selv gir seg til kjenne nedfelt og åpenbart i vår Bibel. Utover det som står skrevet i Guds Ord blir tanker og meninger bare spekulasjoner og gjetninger. 

Hvem har vært i Guds råd og sett og hørt hans ord? spør teksten. De sanne profetene i GT talte på vegne av Gud inn i sin samtid. Vi har ikke profetembetet i vår kirke men noen frimenigheter bruker visst likevel det ordet om enkeltmenneskers nådegave. Vi i Den Norske Kirke tenker at Skriften og bekjennelseskriftene er den sannhet som vi er satt å forvalte. Utover det er vi svært forsiktig med å bruker ordet profet eller at noen taler profetisk inn i vår tid. 

Men vi lever i en tid med sterke åndelige strømninger som sier at Skriften til alle tider har blitt tolket forskjellig ut ifra sin samtid. Sannheten i dag er den enkeltes livserfaring. Bibelen skal tolkes ut ifra vår egen livserfaring. Problemet blir da at alle har sin egen versjon av sannheten. Vi har ikke lengre en felles tro! Konsekvens blir ofte at det er folkeopinionen og mediene som bestemmer hva som er politisk og teologisk korrekt å mene. Så ligger det i menneskets natur at det er lett å lempe på Guds Ord for at det skal tilpasses vår eget velbefinnende slik at vi slipper å bli dømt. De falske profetene profeterte ut i fra sitt eget hjerte: Fred, fred og ingen fare. De fikk fordreid menneskers hjerte slik at de syndet enda mer mot Gud istedenfor å omvende seg. Det har vært en debatt i Vårt Land om kirken er blitt for relevant og tilpasset samfunnet. Dersom kirken blir for lik verden vil den ikke være interessant å oppsøke for åndelig hungrige mennesker. Dersom man er virkelig syk og oppsøker et sykehus, da vil du ikke få hjelp dersom legen sier: Nei, du er frisk. Din sykdom er bare noe som du innbiller deg. 

Teksten for denne søndagen handler først og fremst om åndelige ledere og forkynnere, men kan også anvendes generelt om ledere i samfunnet. Bibelen bruker uttrykket hyrder om de som har ansvar for menigheten. En hyrde er et menneske som har ansvar for en saueflokk. Hyrdens oppgave er å føre saueflokken til grønne beitemarker og beskytte sauene mot farer. Den største faren en leder har er å misbruke makten til egen vinning istedenfor å arbeide til beste for den enkelte. Det er flere formaninger som handler om dette: 

I 1 Pet 5 står det:  Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. På frukten skal treet kjennes. En god leder og hyrde vil skape vokster og trivsel rundt seg, mens en dårlig leder skaper frykt og redsel. 

Den oppgaven som kanskje en hyrde har mer enn noe annet er forkynnelsen av Guds Ord. Det er en viktig oppgave for Guds Ord er mat for vårt åndelige liv. Mennesket lever ikke bare av brød og vann men hvert Ord som kommer fra Guds munn. Kostholdet er viktig forat vi skal være sunne og sterke mennesker. Usunn kosthold hindrer sunn vokster og utvikling. Det må både sukker og salt i maten forat den kan smake. Balansert forkynnelse og kosthold er viktig forat vi kan bli sunne kristne. 

På Taiwan, der jeg er oppvokst, er det en flora av religioner og avguder. Det er 4000 forskjellige avguder, en gud for hvert behov. Dersom man har et problem, så er det bare å oppsøke den og den guden. Taiwaneserne sier det selv at skal man bli rik, så skal man bygge et tempel. Godtroende folk kommer til tempelet og gir sin gave. Religionen er laget for å tekkes menneskenes religiøsitet og ikke en religion som er kommet ovenfra, åpenbart av Gud. 

Mennesker trenger å vite at noe er rett og noe galt. Det er noe som heter synd og er ikke etter Guds vilje. Vi trenger å ha bud og regler fordi det gir oss trygghet til å leve på en god måte. 

Hvorfor skal det være så mange debatter og ulike meninger blant de kristne? Kan ikke enhver kristen være salig i sin tro, kan vi spørre. I de mindre viktige tingene kan vi være uenige om, men når det gjelder grunnsannhetene i Bibelen må vi kjempe for. Paulus sier: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har motatt, han være forbannet. Når det gjelder evangeliet vil vi kjempe med nebb og klør for det gjelder vår frelse og salighet. Evangeliet om Jesus Kristus som elsket oss uendelig høyt, kom ned til jorden for å frelse oss fra våre synder for å gi oss evig liv, er en sannhet som vi ikke kan kompromisse eller gå på akkord med. I de mer perifere tingene kan vi være uenige om. 

Det har alltid vært debatt og meninger i den kristne kirke fordi den onde er fortsatt virksom i verden, og vi har ulver i saueham som innvendig er glupske ulver. Det finnes psykopater og usunne mennesker i menigheten som ødelegger godtroende og naive kristne. Særlig alvorlig blir det om slike mennesker har lederansvar. Vi har hørt om katolske prester som er pedofile og utnytter og ødelegger barn. Makt, penger og begjær er synder som kommer til uttrykk i ulike sammenheng også iblant oss som kaller oss kristne. Slike synder gjør desto større skade når man utgjør seg for å være troende og virker from utad. 

Hva skal vi gjøre dersom vi kommer bort i slike personer og usunne ting i menigheten? Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle kremmere som gjorden templet urent. Vi har alle ansvar for å si ifra dersom det er noe graverende misbruk vi støter bort i. Ofte kommer vi bort i konflikter, uenigheter og baktalelse som ikke er så lett å vite hva som er sant. Men da skal vi se på frukten av treet. Et godt tre bærer god frukt mens et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et menneskes renomé, handling og integritet forteller det meste om den personen. 

Hvem kan jeg ha tillit til, og hva er en god leder? 

Tillit mellom mennesker er livsnødvendig. Tillit er noe som man må gjøre seg fortjent til og kan ikke kreves andre. Man hører på og følger en leder som man har tillit til. Det er om å gjøre at vi alle tenker over vårt lederansvar, enten det er foreldre, arbeidsgiver, lærere eller prest. Vi som er prester eller har åndelig ansvar må besinne oss på vårt lederansvar; å være gode hyrder for menigheten og forkynne i samsvar med Guds Ord og ikke etter eget hjerte. 

Teksten for søndagen i dag er kanskje ikke så oppbyggelig men likevel viktig å bli minnet på. Vi lever i en fallen verden og synden ligger på lur for oss alle. Særlig når syndige og ødeleggende ting rammer et fellesskap, så kan det bli graverende. Vi blir oppfordret til ikke å være naive, men prøve alt. Ny lære og åpenbarelser skal prøves på Guds ord, og ledere skal prøves på deres livsførsel. 

Så er det godt å vite at selv om mennesker kan skuffe oss eller svikte oss så er Jesus vår gode hyrde som vi kan ha tillit til. Han sier: Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.