Englevakt

Matteus 18,1-11

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild. Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.• 


De eldre i blant oss husker kanskje at det var mange hjem som hadde et bilde hengende over barnesengen. Det var et bilde av en liten gutt og liten jente som gikk over en bro med en rennende elv under, en litt truende og farlig situasjon. Bak barna stod en engel og passet på dem. Man tenkte at de minste barna hadde en engel, en skytsengel som passet og beskyttet den enkelte. Noen ganger når et menneske har vært utsatt for en ulykke og det stod om livet, bruker vi det uttrykket at vedkommende hadde englevakt. Jeg har møtt noen personer som har fortalt at de har sett og møtt en engel, en lysende skikkelse som har snakket og hjulpet dem i en vanskelig situasjon. Jeg husker en episode fra min barndom der jeg har en mistanke om at en engel var på ferde. Kanksje du også har en opplevelse av noe som du ikke helt kan forklare? 

Finnes det engler? Prinsesse Märtha Loise er i allefall overbevist om det og har vært med å starte en engleskole. Men hennes tanker om engler samsvarer ikke alltid med det som vi finner i Bibelen. Engler er ikke den enkeltes hjelper men Guds tjenere. 

Bibelen forteller mye om engler og de har ulike oppgaver. Rundt Guds trone hører vi om serafer som alltid synger og tilber Gud. Vi hører om kjeruber som er engler av høy rang. Over paktens ark var det to kjeruber som dekte arken med sine vinger. En himmelsk hærskare av engler åpenbarte seg på Betlehemsmarken da Jesus ble født. Vi har navn på 4 engler: Mikael, Gabriel, Uriel og Rafael, alle med ulike oppgaver. Nå på fredag hadde kirken en dag som ble kalt for Mikkelsmesse, en dag der man feiret engelen Mikael og hans kamp mot alt det onde. 

I dag blir vi minnet om at de minste som tror på Kristus har sine engler som alltid er for Guds ansikt. Disse englene ser den enkelte av oss og er sendt av Gud til å verne og beskytte oss mot farer. Vår himmelske Far vet om alt som møter oss på livets vei. Når vi tar vår tilflukt til ham så har han lovet å være nær oss og hjelpe oss. Det gir en stor trøst og trygghet for hver den som tror på Ham. Gud er ikke taus og har trukket seg tilbake. Nei, han er aktiv tilstede i våre liv og vil mer enn gjerne hjelpe og støtte oss. Til det bruker han sine engler som er hans gode tjenere. 

Hvem er størst i himmelens rike? spurte disiplene. Det er et godt spørsmål. Vi mennesker er ofte opptatt med hvem som er størst og viktigst. Her en dag hadde avisen Vårt Land en kåring av hvem som hadde størst makt og innflytelse i kristen Norge. Det er ikke til å komme ifra at biskopene kom høyt opp i kåringen. Men Jesus tar frem et lite barn og sier: Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Jesus trekker altså frem barna som et forbilde for oss. Et annet sted sier han at Guds rike hører barna til, og at dere må bli som barn for å komme inn i Guds rike. Hva er det ved barna som gjør dem så kostbare og verdifulle i Guds øyne? Jo, barna er tillitsfulle og avhengig av sine foreldre. De er spontane og sier ting som det er. Barna lærer oss hva det vil si å tro på Gud. Å tro på Gud er å være som et lite barn som i tillit tar imot Guds kjærlighet uten å ha fortjent noe som helst. Å tro er å gjøre seg liten og erkjenne at vi er syndere som trenger hans nåde og tilgivelse. Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ofte kan vi føle oss hjelpeløse og små, særlig når vi møter utfordringer og vanskeligheter i livet. Men det er først da at Gud kan komme oss i møte. Når vi klarer oss selv, da har vi heller ikke det store behovet for Gud. 

Jesus snakker videre om disse små som tror på ham. Vi vet at det ikke var mange rike, lærde eller mennesker med makt som fulgte Jesus. Det var fiskere, tollere, fattige, syke og utstøtte i samfunnet som var tiltrukket av Jesus. Gud har i sin uutgrunnelige frelsesplan gjor det slik at han utvalgte de som var svake i verden for å gjøre de sterke til skamme. Foruten barna, og de som tror på Jesus, kan også de minste være alle de som lider, er fattige og sulter.  For Jesus sier en plass om at det dere gjorde mot de som sulter, de som er syke og de som ikke har klær, det gjorde dere mot meg. 

Gud har spesiell omsorg for alle sine minste. Nettopp fordi de er små og hjelpeløse, er de sårbare og trenger Guds omsorg og beskyttelse på en konkret måte. De har sine engler som er for Guds åsyn, de minste er under oppsyn og er under Guds beskyttelse. Mange tenker at det er vanskelig å tro på Gud fordi det er så mye nød og elendighet i verden. Men disse tekstene viser at Gud har spesiell omtanke for alle som lider overlast. Hvorfor griper Gud ikke inn men lar det onde skje på vår jord? Vi vet ikke hvorfor Gud ofte ikke griper inn men lar ondskapen råde. Men det er sterke advarsler mot alle som vil forfølge, utnytte og ødelegge disse mine minste. 

Jesus bruker sterke ord når han advarer de som vil lokke noen av hans minste til å falle fra troen. Han sier at det vil gå dem bedre om de drukner seg selv med en kvernstein enn å forfølge en av hans minste. Likeledes at det er bedre at de lemlester seg selv enn å bli fristet til å falle ifra og gå fortapt. I den første kristne tid sies det at det var mange ledere som møtte opp lemlestede når de skulle ha kirkemøte, noen var kastrerte og andre manglet et øye. Men disse ordene skal ikke tas bokstavlig. Syndige tanker og handlinger ligger ikke i våre lemmer men i hjertet. Så lenge vi er mennesker blir vi ikke fullkomne men bærer den syndige natur med oss. Nissen følger med på lasset uansett hvor lemlestede vi gjør oss selv. Jesus setter ting på spissen for å understreke alvoret med å la oss friste til å falle ifra. 

Jeg tenker at det hviler et stort ansvar på oss som kaller oss kristne. Er vi gjennom vårt liv med på å peke på en god og kjærlig Far i himmelen som elsker alle eller tar mennesker anstøt av vårt liv og vår tro slik at de faller ifra troen. De kristne avisene har også det siste året skrevet om usunne kristne miljøer og forkynnelse der de før så aktive medlemmer har falt ifra. Det er alltid trist å høre om mennesker som slutter å tro pga menneskelige anstøt og uforstand. Vi har alle et ansvar for å oppbygge og oppmuntre hverandre, ikke friste hverandre til fall. 

Preketeksten i dag taler til meg om hvor sterkt og brennende Guds hjerte er for alle sine minste. Som Guds barn er du under Guds beskyttelse og omsorg. Englene, Guds tjenere, har deg under oppsyn og vil beskytte deg. Til alle mennesker som vil ødelegge og friste hans minste til fall, rekker Gud en advarende pekefinger. Det vil gå dere ille om dere rører ved mine minste. 

Bibelen har mange flotte ord om engler. Vi skal avslutte med noen vers fra salme 91: For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.