Dødsfrykt og forbønn

50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:
Døden er oppslukt, seieren vunnet.
55  Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

1 Kor 15,50-57

Temaene for adventstiden er Jesus som kommer til oss. I dag den 2.søndag i adventstiden handler den om Jesu gjenkomst og oppstandelsen. Vi blir minnet om at vår kropp skal bli forvandlet og det forgjengelige skal ikle seg uforgjengelighet, noe som er godt å bli minnet på når vi skal ha forbønnsgudstjeneste. 

Døden er blitt beskrevet som den siste fiende. Vi er redd og usikker for døden. Det tror jeg gjelder de fleste mennesker uansett religion eller livssyn. 

I 1998 døde min far av kreft. Det tok to år fra han fikk diagnosen til han visnet bort. Cellekuren og strålingen innebar mye smerte. Det siste året han levde ønsket han bare å få dø. Den aller siste måneden var han bevisstløs og tok ikke til seg næring. Til slutt visnet kroppen til det nesten bare var skjelettet igjen. For mange er ikke dødskampen så smertefullt, men man blir revet bort i et øyeblikk. Uansett hvordan man reiser bort her ifra, så er døden en fiende.

Vi ønsker ikke å snakke om døden, men prøver å snakke om alt annet, for det kan gjøre så vondt. Det er heller ikke alltid lett å snakke til de som er i sorg, for man har ikke ord. Ofte klarer vi ikke å gjøre noe annet enn å gi et nikk som tegn på vår deltagelse og medfølelse. 

Men ett er sikkert: vi skal alle fare her ifra og vi har alle fått vår tilmålte tid på jorden. Dødens lov klarer ingen å flykte eller rømme fra. Men stundom kommer kanskje tanken på et liv etter dette. Livet kan ikke være slutt bare med dette! Det må være noe mer! Det må være et sted der våre drømmer kan bli realietet. Det må være et sted der det ikke fins smerte eller pine men bare glede og alt er fullkomment. Et sted der vi kan få det godt og være sammen med våre kjære. Et sted uten krig, familieproblemer og nabokrangel, men bare kjærlighet. Vi kan allerede stundom i hverdagen merke en lengsel etter noe bedre, en bedre tilværelse enn alle skuffelsene og vanskelighetene som vi kanskje har. Vi lengter tilbake etter barneårene der alt var mye enklere og livet var godt og fremtiden lys. Vi snakker om at eldre mennesker som begynner å bli senile, går i barndommen. Når det kommer til stykket så lengter vi kanskje alle sammen etter den første barndom for menneskeheten, nemlig paradistilstanden som Adam og Eva ble skapt inn i.  Kanskje erindringen om paradiset ligger innebygd i den kollektive menneskelige bevissthet. Erindringen om en verden som er i harmoni, fred og kjærlighet; der det ikke er synd og vondskap; erindringen om fellesskap med Gud vår Skaper og Herre. Der Lammet gresser ved siden av løven, der sola alltid skinner og sommeren varer hele året. 

Men dødens fødsel skjedde da Adam og Eva tok av eplet, som de ikke hadde lov til. Den dagen ble døden født. Hele skapelsen ble lagt under forgjengelighet. Mennesker og dyr blir gamle og dør. Planter og trær visnet og menneskene måtte arbeide med slit og svette. Dødens lov var kommet inn i verden. Mennesket ble fylt av frykt for døden og prøvde å unngå den så godt som de kunne. Men ingen klarte å flykte fra den. Istedenfor å søke Gud i alle vanskelighetene mennesket møtte, gav mennesket skylden for det vonde på Gud. Gud kunne ikke være en kjærlig Gud siden han stod bak alt det vonde, trodde de. Men Gud hadde gitt menneskene frihet til å velge mellom det onde eller gode. Han lengtet etter at mennesket valgte det gode og søkte ham.  

Døden ble voksen og hans lov rådde på jorden. Kain slo sin bror Abel ihjel. Krig og fiendskap rådde mellom menneskene. Naturkatastrofer inntraff og forskjellige sykdommer og pest la landet øde. Istedenfor å elske hverandre, hatet menneskene de som var annerledes enn seg. Egoismen og den sterkestes rett hersket. Menneskets frihet og storhet ble undertrykket av synden, opprørstrangen. Det frie mennesket ble syndens slave og satt i fengsel. Åket var så tungt at det lengtet etter å bli satt fri. Satt fri til å leve et liv i frihet, glede og kjærlighet. 

Gud så menneskers nød og smerte. Deres tårer beveget Guds hjerte. Han sendte sin sønn til jorden for å sette menneske fri, fri fra synden og frykten for døden. Jesus Kristus døde på korset for menneskene. Han var tre dager i dødsriket, men døden klarte ikke å holde på ham. Jesus seiret over synden, døden, og dødskreftene. Han stod opp igjen fra de døde og er den store seierherren som sitter ved Faderens høyre hånd. Denne hendelsen markerte dødens begravelse. Dødens makt og grep om mennesker var nå brutt. Det fantes håp for dem som led under dets dødens grep. Håp om å bli satt fri, håp om å ikke dø men leve.  Håp om en dag å komme tilbake til paradiset, menneskets rette hjem. Håp om å få leve i harmoni med andre mennesker og sin Skaper. 

Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø. Jesus er den nye Adam, det første mennesket av en ny rase mennesker. En rase av mennesker som ikke er underlagt syndens og dødens lov, men som er satt fri. Satt fri til å finne sitt rette Jeg, fri til å elske Gud og sin neste, fri til å være et positivt menneske som tjener sitt lokalsamfunn og har omsorg for sine medmennesker. Selv om deres kropp går til grunne, så skal de likevel leve, for de skal få leve i et annet rike, i paradiset sammen med Gud. Jesus sier: Jeg lever og dere skal leve. 

I troen på Jesus Kristus får vi del i dette nye livet. Jesus seiret over døden. Jesu død er min død. Jesu oppstandelse skal være min oppstandelse. Hans seier er min seier.

Jesus sier: Den som tror på meg har evig liv. Allerede nå kan vi få del i det evige liv. Vi trenger ikke å vente til det neste livet. Når vi tar imot Jesu i vårt hjerte, vil vi få oppleve hvordan det evige liv er virksom i vårt indre. Det nye livet gir oss styrke i møte med vanskeligheter, kjærlighet til Gud og hverandre og stor glede i hverdagen. 

Noe av det første Jesus forkynte var at Guds rike eller himmelens rike er kommet nær. Han stadfestet disse ordene ved å helbrede syke mennesker. Jesus sa også at vi skulle få komme til ham med alle våre tunge byrder, og han har også at be så skal dere få. 

Det er godt å få legge alt i Guds hender både vår helse og kropp, våre nærmeste som vi er glad i og alt som er med å gjøre livet vanskelig. Han har lovet å høre på oss. Noen ganger griper han konkret inn og helbreder, andre ganger gir hans oss styrke til å bære det som er tungt. Vi vet ikke hvorfor han noen gang griper inn og andre ganger ikke. 

Menneskene er skapt inn i en forgjengelig verden og vi har vår tilmålte tid. Det er rammen om vårt liv. Likevel ser vi stadig vekk at Guds rike er virksom og at Jesus virkelig helbreder og er virksom med sin kraft. Han ønsker å røre ved deg slik at du kan merke hans godhet og kjærlighet. 

Når vi nå skal ha forbønn med håndspåleggelse, så har du mulighet til å bli bedt for fremme med alterringen. Vi følger Jesu befaling om å be for syke og følger hans eksempel. 

Benytt sjansen til å bli bedt for slik at du på en konkret måte får lagt av dine byrder på ham som vet alt og ser alt, og likevel har omsorg for oss. Han vil gjerne mer enn gjerne svare oss og gi oss en forsmak på sin herlige oppstandelseskraft. 

Julen handler om Jesus som kom til vår jord, lyset kom til mørket og skinte for menneskene. Ved å bli bedt for, så slipper du Jesus inn i ditt hjerte og lar ham få betjene deg med sin kjærlighet og fred. Ingenting er større enn et møte med Jesus. Slipp ham inn i ditt hjerte og la ham få gjøre sitt verk i ditt liv. La ham få komme til deg og berøre deg. Da har du fortstått julens innhold og budskap. Da har du all grunn til å feire jul!