Den kristne arven

Bibeltekst: Matt 17:1-9

1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
   
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.

For 200 år siden skjedde det noe høyst bemerkelsesverdig og uventet noe. Den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Resten av historien kjenner vi. Norge fikk sin egen grunnlov og ble et fritt land etter å ha vært i union med Danmark fra 1380 og under Danmarks styre fra 1660. 

Siden har vi nordmenn feiret 17.mai, og vi er ekstra takknemlige og stolte over den frihet og demokrati som vi har i Norge den dag idag. Vi har mye å være takknemlige for. Norge har et demokratisk styresett som de fleste synes er god, rettferdig og demokratisk. I tillegg har vi siden 2.verdenskrig hatt fred og ro i landet, noe som ført til velstandsutvikling og gjort at vi idag er et av de rikeste landene i verden. 

Grunnlovsmarkeringen idag lar oss tenke ekstra godt over røttene våre og ikke minst vår kristne arv. I grunnlovens 2.paragraf stod det dengang: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.

Den kristne formålsparagfren har ført til at de fleste nordmenn har blitt døpt, og konfirmert og har hatt et kristent livssyn. Det har blitt vår kristne kulturarv. 

Men tidene har forandret seg, og de fleste synes at en stat ikke skal bestemme over den enkeltes tro. Vi har i tillegg fått mange innflyttere fra andre land med andre religion som også har rett på å utøve sin tro. I dag har vi ikke lenger en statsreligion og statskirke men folkekirke. Vi har likevel en referanse til vår kristne arv. 

Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012, slår den fast at kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den Norske stat er tuftet på. Videre sier den at grunnloven skal sikre demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene.

Når vi idag er samlet til gudstjeneste og skal markere grunnloven og vår kristne arv, så har vi mye å være takknemlig for. Samtidig må vi bare innse at samfunnsutviklingen er blitt mer sekularisert. Politikere og folk flest gjør opp sine egne meninger og tar sine egne valg uten hensyn til den kristne tro. Det kan føles som kristendommen er på vikende front. I de nærmeste årene fremover så kommer slaget og sakene til å stå om menneskeverd. 

Hvordan skal vår kristne arv overleve i et samfunn som stadig blir mer selvsentrert og har andre verdier. 

I dag er det Kristi Forklarelsesdag og vi las i preketeksten om disiplene som så Jesu herliget. Jeg tror at løsningen på kristendommens plass i samfunnet er at mennesker idag må se Jesu herlighet og lære ham å kjenne. Klarer vi som kirke og menighet å vise Jesu herlighet i all hans renhet, hellighet og kjærlighet, da er det håp. Vi trenger sann og ekte kristendom. 

Det er så mange ting som hindrer mennesker å se Jesu herlighet. Den Norske Kirke har vært en del av staten og maktapparatet. Det at en kirke er forbundet med det offentlige kan oppleves som tvang. Derfor skal det bli spennende å se hvordan det går når Den Norske Kirke nå er blitt fristilt og eget trossamfunn. Tro er noe personlig og er et valg som den enkelte må gjøre, ikke tvinges til. 

Men det viktigste av alt er om vi som kristne, menighet og kirke klarer å leve ut troen på en slik måte at vi kan stråle noe Jesu herlighet. 

Den nye paven, Frans, er blitt svært populær og vekker begeistring i Italia. Han har valgt å leve et enkelt liv, bort fra all luksus og komfort i Vatikanet. Om kveldene og nettene har han blitt observert i de fattige områdene i Roma der han prater med de fattigste og mest forkomne. Gjennom hans enkle liv, nestekjærlighet og omsorg for de nødstilte ser verden hva ekte kristendom handler om og det gjør inntrykk. Autentisk og ekte kristendom er noe som verden lengter etter og tørster etter. Det er nok av mørke og vonde ting i verden. Jesus er verdens lys. Klarer vi å la ham få stråle gjennom oss, så vil det få store konsekvenser. 

I dag har vi i Norge mange religioner og livssyn. Mange av dem har mye gode tanker. Men hvorfor skal mennesker velge akkurat kristendommen? Hva er det den kristne tro kan tilby som ikke de andre har? 

Jo, det unike med kristentroen er nåden. Jesus Kristus viser oss nåde og vi blir frelst av nåde. Gud vil ha med oss å gjøre, ikke fordi vi fortjener noe som helst, men fordi han bare er god, barmhjertig og kjærlig. Vi skal bare ta imot hans godhet mot oss og tro på ham. Jesus Kristus har sonet for alle våre synder og alt som har gått galt i vårt liv. Derfor er det uendelig stort å få legge våre byrder på ham og tro at vi likevel får være hans barn, av nåde. Du er elsket av Gud, skapt i hans bilde til et liv i samfunn med ham. Han har gode tanker for deg og meg og vil deg alt godt. Det å få leve under og i nåden er uendelig stort og verdifullt, noe vi kan anbefale til alle mennesker. 

Det finnes mange tanker og meninger om hva kristen tro er. Noen tenker at den kristne tro handler om kjærlighet, og det er for såvidt sant og riktig. Men det handler ikke bare om kjærlighet.  Det er ikke slik at bare du har kjærlighet så kan du leve akkurat slik du vil. Andre tenker at det sentrale i den kristne tro er troen på Jesus Kristus. Alt det andre som står i Bibelen er ikke så viktig, og særlig ikke bud og regler. Men da disiplene så Jesu herlighet, så de ham i samtale med Moses og Elia. Den Jesus vi tror på er den Jesus vi finner i Bibelen i Guds åpenbaring. Skal vi forstå hvem Jesus virkelig er, så er det viktig å forstå ham ut ifra Guds egen åpenbaring av sin Sønn, nedfelt i vår Bibel. 

Gud setter krav til oss mennesker. Gjennom de ti bud vil Gud lære oss at vi er mennesker som er syndere og trenger hans frelse. Det er dette som er så vanskelig for folk flest å forstå. Ingen av oss ønsker å bli stemplet som syndere og skyldige. Ofte prøver vi å tillempe Guds krav slik at det passer oss og vårt eget selvsentrerte liv. De ti bud står ennå fast og gjelder ennå idag uansett hvor mye vi enn snakker om kjærlighet. Sann kjærlighet er ikke masse følerier, men at Jesus gav sitt liv for oss forat vi skulle leve. Når vi får se hva Jesus har gjort for oss, da forstår vi hva kjærlighet er for noe. 

Vi har nettopp hatt en jubileumsuke og feiret at St.Markus kirke er blitt 75 år. Det har vært mange høydepunkter, full kirke og stor suksess. Jubileumsfeiringen har gått over all forventning; fra en flott jubileumsgudstjeneste, til skole og barnehagebesøk. Vi har hatt 2 reportasjoner i BT denne uken om alt det positive som skjer i vår menighet og på Løvstakksiden. På folkefesten fredag var det sterkt å se alle som møtte opp både av de fremmedkulturelle og alle småbarnsfamilier. Ordfører Trude roste vår menighet for vår innsats for lokalmiljøet på Løvstakksiden. Vi fikk vist oss frem som en menighet som ønsker å gjøre noe for nærmiljøet og være et hjem for de som bor her. 

Jubileumsuken har vært oppløftende og gir meg frimodighet og håp for vår menighet. Dersom vi klarer å være en menighet som viser at vi bryr oss, slik Jesus brydde seg om menneskene, kan vi kanskje vise noe av Jesu herlighet. Vårt ønske og bønn må være at mennesker gjennom vårt arbeid må se Jesu herlighet og lære ham å kjenne. 


Ære være Faderen…