Dåpspakt

Matteus 3,13-17

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

En venn av meg skulle se en film på kino. Men han tok feil av tidspunktet, så han endte med å se en skrekkfilm istedenfor om en jente i USA som var besatt. Et ektepar, som hadde erfaring med overnaturlige fenomener, ble tilkalt og skulle hjelpe familien. Det som gjorde inntrykk på min venn var at de spurte foreldrene til den plagede jenten om hun var blitt døpt. Det var hun ikke, så derfor var konklusjonen at jenten var sårbar og utsatt for plager fra demoniske krefter. Min venn lurte på om det virkelig var sant at en kristen dåp gav beskyttelse mot åndskrefter. Uten å gå inn på det kompliserte feltet om besettelse og psykiatri, så tror jeg likevel at det finnes en viss beskyttelse i det å være døpt. 

Jesus har gitt oss befalingen om å døpe: Jesus sier: Den som tror og blir døpt skal bli frelst. Samtidig sier han like etter dåpsbefalingen: Se, jeg er med dere alle dager. 

Dåpen er en pakt eller en bindende avtale som Gud gjør med den døpte. I GT hører vi om Abraham som fikk løfte om at han skulle blir far til et tallrikt folk. Som tegn på løftet skulle Abraham slakte og partere offerdyr i to deler. Om natten kom en ildslue og fortærte kjøttstykkene. Symbolet i dette var at Gud hadde bundet seg ensidig til pakten. Hans ord og løfte står fast. Dersom Gud brøt pakten, skulle Han bli delt og fortært. 

Regnbuen er en evig pakt Gud har gjort med menneskeheten. Til tross for at menneskene stadig synder og gjør opprør mot Gud, så har Gud lovet at han aldri vil utrydde menneskene slik han gjorde det i Noas dager. 

Israelsfolket gjorde stadig opprør mot Gud og dyrket til og med andre guder. Han straffet dem ved å la fremmede riker okkupere landet og de ble bortført til Babylon. Selv om folket syndet og var aldri så ulydige mot Gud, så kunne ikke Gud bryte sin pakt og sine løfter til folket. I Jeremias står det: Kan dere bryte min pakt med dagen og natten, slik at dag og natt ikke kommer til rett tid, da skal også min pakt med David brytes. Det er umulig for oss mennesker å forandre dag og natt. På samme måte er det umulig at Gud bryter sin pakt og sine løfter med sitt folk

Dåpen er en pakt som Gud gjør med oss. Han har lovet å være vår himmelske Far som drar omsorg for oss, beskytter og hjelper oss. Vi kan bevisst velge å ikke følge ham eller velge bort troen. Likevel slipper han oss ikke så lett. Han kaller oss stadig vekk tilbake til samfunn med seg og ønsker felleskap med oss. 

I preketeksten hører vi om døperen Johannes. Johannes var en profet og eremitt. Han levde ute i ødemarken, gikk i kamelskinn og spiste gresshopper og vill honning. Døperen Johannes forkynte at folket måtte omvende seg og bli døpt og renset i vann. Omvend dere for himmelriket er kommet nær, ropte Johannes. Bær frukt som er omvendelsen verdig. Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe dere med den Hellige Ånd og ild. Forkynnelsen til døperen Johannes vakte folks nysgjerrighet og særlig prestene i Jerusalem. For prestene lærte at folket skulle gå i templet til høytidene og ofre dyr til Gud. De var opptatt av de ytre ritualene og tradisjonene men de vektla ikke så mye hvordan det stod til med den enkeltes indre forhold til Gud. 

En dag kommer Jesus til Johannes for å bli døpt av ham. Døperen Johannes viste at Jesus var Guds Sønn og ville ikke døpe ham. Jesus var jo Messias, Guds utvalgte. Rollene skulle ha vært omvendt. Jesus skulle heller ha døpt ham, sa døperen Johannes. Men Jesus insisterte på å bli døpt, for som han sa: La det nå skje, for dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Hva mente han med det?

Jordan elva der døperen Johannes døpte folk i, renner ned i Dødehavet som ligger nesten 400 meter under havoverflaten. Det er det landområdet i verden som ligger lavest i forhold til havoverflaten. Det er et fint bilde på at Jesus, som er den høyeste Gud, fornedret seg selv og kom til oss mennesker. Han som ikke trengte å ble renset, for Jesus var jo syndfri, han valgte likevel å bli døpt og gå inn i menneskers sted. Dåpen markerte begynnelsen på Jesu virke. Jesu stedfortredende virke og lidelsesfulle vei til Golgata startet ved Jordanelvens bredder. Derfor ville dåpen som Jesus gikk inn i oppfylle all rettferdighet; Jesus gikk inn i vårt sted og ble vår rettferdighet. 

Jesus ble døpt med vann. Vannet er et rengjørende middel. På samme måte som vi blir rene på kroppen ved å vaske oss med vann, så blir vi ved dåpen rene for Gud. Dåpen gir oss syndenes tilgivelse. Når vi døper våre barn så tror vi at barnet blir ren fra menneskeslektens syndefall. En liten baby kan vel ikke være så syndig eller gjøre noe galt, kan vi spørre. Men barnet skal ikke bli så stor før vi ser at den kan bli sint, være misunnelig og slå andre barn. Derfor trenger også barn å bli døpt. 

I Luthers lille katekisme står det: Hva gir og virker dåpen?-Svar: Den virker syndenes forlatelse, frelser fra synden og djevelen og gir alle dem den evige salighet som tror det, slik som Guds ord og løfte gir det. Videre –Hvorledes kan vann virke så store ting?-Svar: Vann gjør det visselig ikke, men Guds Ord som er med og hos vannet og troen som setter som setter sin lit til Guds ord som er lagt til vannet. Foruten Guds ord er vannet bare vann og ikke en dåp, men med Guds ord er det en dåp, det : et nåderikt livets vann og et gjenfødelsens bad ven DHÅ. 

Da Jesus ble døpt viste den Hellige Ånd seg som en due og dvelte over Jesus. I dåpen tror vi at Gud gir oss sin Hellige Ånd. Vi sier at barnet blir gjenfødt eller at barnet får et nytt liv. Den Hellige Ånd er som et lite frø som blir lagt i barnet. Når det lille barnet vokser og blir større er det om å gjøre at frøet får sol og varme slik at det nye livet kan vokse fram. Vi snakker av og til om barnetro. Barna har lett for å tro på Gud og be kveldsbønn. Det faller lett, naturlig og uproblematisk for småbarn og stole og tro på Gud. Derfor er det viktig å bruke tid ved sengen til barnet før leggetid, og be en kveldsbønn og gjerne synge en godnattsang som forteller dem om en Gud som passer på dem og er glad i dem. Disse stundene kan være noe av de fineste opplevelsene for et barn. Barnetroen og det tillitsfulle forholdet til Gud må få anledning til å vokse og bli sterk, slik at det nye livet som gis barnet i dåpen kan få levevilkår. Uten næring dør frøet som blir lagt i barnet ved dåpen og barnetroen forsvinner. 

Da Jesus ble døpt lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i."  Når vi blir døpt så tror vi at vi ved dåpen blir Guds barn. Gud har ved sitt ord lovet å ta seg av oss som sine egne barn. Ved dåpen blir Gud barnets far som har lovt å elske det, beskytte barnet og ta seg av det. Når vi blir døpt sier Gud: Du er mitt barn, den elskede, som jeg har behag i. Det er en utrolig sterk fars og kjærlighetserklæring. 

Siden når barnet blir eldre så står Faderen der med kjærlige åpne armer. Barnet kan finne på sprell og være ulydig mot sin himmelske Far. Men Gud har ved dåpen lovt at han skal være barnets Far. Hans kjærlighet til sitt barn tar aldri slutt. Dåpen er en pakt som Gud gjør med barnet der han sier:  Du er min, vi er i familie, du er mitt barn og jeg skal elske deg og ta meg av deg. Derfor er det om å gjøre at vi tar imot Gud og lar han få lov til lå være vår gode far. Gud er en god Gud som vil oss vel. Hans kjærlighet til oss er uten ende. 

Selv om vi en gang ble døpt som barn, så er vi ikke ferdig med dåpen. I år er det 500 år siden Luther startet Reformasjonen. Luther sa blant annet at vi skulle leve i daglig omvendelse. Vi skal daglig få bekjenne våre synder og ta imot Guds nåde. Å leve i dåpen er noe vi gjør hele livet. Så er det ikke noe som er så sunt og godt som å få legge av oss alle våre synder, svakheter og vanskeligheter for Gud og tro på hans tilgivelse, nåde og kjærlighet. 

I mange katolske kirker har de et lite fat med vann ved inngangen til kirkerommet. De som kommer inn i kirkerommet kan dyppe fingeren i vannet og korse seg. Det er en fin måte å bekjenne for seg selv og andre at man ønsker å leve i dåpspakten. 

Siden søndagen i dag spesielt handler om dåpen. Legger vi frem dåpsfatet fremme ved alterringen. Når du kommer frem til nattverd, kan du samtidig dyppe fingeren i dåpsfatet og korse deg som tegn på at du ønsker å bekrefte dåpsfellesskapet med Jesus Kristus.