Brød

Joh.6,24-36

Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. 25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.  Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»

    28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»  Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»  «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.  «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» 32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»  Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

    36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke. 


Noe av det første de fleste nordmenn savner når de er på ferie i utlandet er norsk brød. Dagen blir ikke den samme uten skikkelig norsk brød, gjerne grovt brød. Magen vår kommer i ulage når vi bare spiser tynt hvitt brød eller bare ris og spagetti i ukesvis. Ja, jeg har hørt det fra flere som har reist til utlandet at det de savner mest og først er norsk grovt brød gjerne med brunost. 

Brød har alltid vært viktig for vår ernæring og helse. Vi kan gjerne spise kjøtt, fisk og grønnsaker men det blir ikke det samme uten brød. Noe mangler liksom likevel. Tilgang til brød og melprodukter har alltid vært viktig, også i Norges historie. Under Napoleonskrigene på 1800-tallet var det handelsblokade mellom Danmark og Norge. Da hører vi om heltedåd i historiebøkene, om nordmenn som rodde over Skagerrak til Danmark for å få tak i noen melsekker. De utsatte seg for stor fare på det store havet i små robåter bare for å få tak i mel til brød fordi de mente det var livsnødvendig. 

Vi er i fastetiden som varer i 40 dager før påske. Fastetiden har tradisjonelt vært en tid der man gjerne levde litt mer nøkternt og gjerne holdt seg fra å spise kjøtt eller unnlot å unne seg andre goder. Den som har prøvd å faste vet hvor tøft det kan bli når magen rumler og man kjenner sulten i magen. Man tenker ikke på annet enn mat. Så er det om å gjøre at man gjennom sulten tenker på at det er Gud som gir oss mat for å leve, og at det er han som opprettholder alt liv. 

Vi hører i vår preketekst at Jesus sier at han er livets brød. Det er en uttalelse som gir stor klangbunn i Skriften. Israelsfolket var i ørkenen i 40 år. De ble etterhvert sulte og lengtet etter brød. Da lot Gud det komme manna fra himmelen som morgendugg over bakken. De samlet inn det fine melet og lagde seg brød. Melet varte bare en dag om gangen. De måtte samle inn melet hver dag. Moses sa til Israelsfolket: Dette er det brød Herren har gitt dere. Det himmelske brødet skulle minne folket om at det er Herren som gir liv og opprettholder alt liv. 

Jesus sa ved en anledning: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. På samme måte som vi trenger brød for vårt legeme, trenger vår sjel ernæring fra Guds ord. Vi trenger å høre Guds Ord forat vårt åndelige liv skal få næring. I vår kristne tradisjon snakker man om daglig bibellesning og bønn. Å ha gode rutiner for vårt andaktsliv er viktig for å overleve som kristen. Selv om det ofte kan være tungt og vanskelig å konsentrere oss, så er det i lengden nødvendig å ta seg tid sammen med Gud. 

Jesus lærer oss i FaderVår om å be om:... gi oss idag vårt daglige brød. Det er en bønn som kanskje handler mest om våre fysiske behov for føde, men det er også en bønn som inkluderer åndelige føde. Vi trenger daglig å høre Guds ord for å overleve. I våre dager er man opptatt med ernæring og riktig kosthold. Det er mange kostholdsbutikker som spesialiserer seg på sunn og god mat. Idrettsfolk er også opptatt med riktig kosthold for å prestere. Noen har gått så langt at de sier at du er hva du spiser. Den maten du putter i deg vil definere hva slags person du er og blir. 

Jeg spør meg om vi som kristne og troende er opptatt med å få oss nok åndelig mat. . I Norge har vi en flott tradisjon der mange hører på morgenandakten på radioen. Selv om mange ikke går i kirker og bedehus, så skrur de på radione hver morgen og hører på andakten. Det er en flott vane. Likeledes at man hver søndag sender en gudstjeneste på radioen. 

Hvorfor er det så viktig med vår åndelige mat? Hva gagner det oss å bruke tid på åndelige sysler: Penger kan kjøpe oss hus, men ikke et hjem. Vi kan få skaffet oss en utdannelse, men ikke visdom. Du kan kjøpe en flott seng, men penger kan ikke gi deg en fredfull søvn. Penger kan kjøpe deg innflytelse men ikke respekt; du kan få kjøpt medisin men ikke helse. Med penger kan du få deg en vakker kone, men ikke kjærlighet. 

Guds Ord er vår åndelige mat som hjelper oss til å ta de rette valgene i livet, og hjelper oss med selve livet. Når vi tar til oss av åndelig mat, gir det oss krefter til å takle motganger vi måtte møte. Vi ser klart og tydelig hvor veien går og får mye visdom i livet. 

Når Jesus sier at han er livets brød, så har han også noe annet i tanke. Jesus skulle snart gi sitt liv for menneskene. Den siste kvelden han var sammen med disiplene, tok han et brød, velsignet, gav det til disiplene og sa: Dette er mitt legeme. Da Jesus ble korsfestet, vet vi at hans legeme ble mishandlet. Det ble spikret nagler gjennom hans hender og føtter, en krone ble lagt på hans hode og et spyd ble stukket inn ved hans side. Dette legemet som ble slik mishandlet skulle bli kalt for livets brød. Jesus sa ved en tidligere anledning: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn, men hvis det dør, bærer det megen frukt. Da Jesus legeme ble knust og sønderbrutt så vet vi at det var for å sone for menneskene. Han tok på seg våre synder på korset, frelste oss og gir oss evig liv. Under nattverdsinnstiftelsen brøt Jesus et brød og delte det ut til disiplene. Brødet ble så tygget og svelget av disiplene. På samme måte blir vi sterkt minnet om at Jesus er livets brød under nattverden. Hans legeme gis til oss forat vi skal få næring og leve. Vi trenger brød for å leve, vi trenger å ta til oss av Jesu forsoningsverk. Jesu kors, død og oppstandelse er noe som vi aldri blir ferdig med, men daglig ta til oss. 

For noen år siden hadde prestene i Bergen studietur til London. Vi besøkte forskjellige kirker og var med på morgenbønn og kveldsang, noe som er særmerkt den anglikanske kirke. Prestene i den anglikanske er pålagt å ha samlinger to ganger daglig i kirkene, der de las fra bibelen og ba til Gud. Jeg husker vi besøkte Southwark Cathedral sør for Themsen og var med på messe. Southark Cathedral lå sør for elven Thames og lå i fattigstrøket i London. De hadde noe som jeg synes var fint og som gav meg noe til ettertanke. Deres fromhetsliv var preget av to ting: nattverd og hjelpe fattige. De feiret nattverden ikke bare for sin egen del, men og for å bli minnet om å gi sitt liv for andre slik Jesus gjorde. Nattverden var en inspirasjon og påminnelse til å tjene og ofre seg for andre slik Jesus gjorde. 

Når vi ser rundt oss i verden, så er det mange fattige mennesker som mangler det daglige brød, som hungrer og tørster. La oss ikke glemme å gi av vår overflod til trengende mennesker. 

I morgen, mandag kl 1700 har vi Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kl 1700 i Solheim kirke. Møt gjerne opp og gå med bøsse. La oss være med å avhjelpe noe av nøden i verden. Det står i Skriften at en tro uten gjerninger er en død tro. Det hører med til vår kristne tro å gjøre noe for andre mennesker. 

Preketeksten idag minner oss om Jesus er livets brød som er kommet for lindre vår hunger og tørst. Vi blir også minnet om hvor viktig det er å ta til oss av Guds Ord. Til slutt må vi ikke glemme å gi brødet videre til alle sultende mennesker.