Barnas rettigheter

En røst roper i ødemarken:

           Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!

4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» 9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»  Mark 1,3-11

Nobels Fredspris gikk i fjor 2014 til 2 personer som kjempet for barnas rettigheter. Det var en pris som ble godt motatt for barn er viktige. Det rører noe ved oss når vi snakker om barn. Det er ikke for ingenting at det er mange som støtter organisasjoner som Redd barna og SOS barnebyer. Likeså er det mange som har synspunktet på Barnevernet fordi det har med hvordan vanskeligstilte barn får hjelp. I dag skal vi gi vårt takkoffer til NOAS som gir rettshjelp til asylbarna. Barn engasjerer fordi det har med vår fremtid å gjøre, og barn er det mest verdifulle vi har. 

Vi har nettopp feiret jul, som handler om et lite barn som kom til vår jord. Det var ikke hvem som helst ble født til vår jord for Jesus var Guds Sønn, han kom til vår jord for å frelse menneskene. I den mektige juledagsteksten fra Johannes første kapittel forteller den hvorfor Gud ble menneske og tok bolig iblant oss. Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. Jesu kom for å gi oss rettighet til å bli og være Guds barn. 

I vår kirke praktiserer vi barnedåp. Det er flott å få bære barn til dåpen for Guds rike hører barna til. Det er store og flotte løfter knyttet til dåpen der Gud har lovet å være vår himmelske Far som utøser sin store kjærlighet og er med oss alle dager. Når vi nå idag leser om Jesu dåp, så handler det også om oss fordi Jesus gikk inn i menneskers sted og ble oss lik. 

En dag kommer Jesus til Johannes for å bli døpt av ham. Døperen Johannes viste at Jesus var Guds Sønn og ville ikke døpe ham. Jesus var jo Messias, Guds utvalgte. Rollene skulle ha vært omvendt. Jesus skulle heller ha døpt ham, sa døperen Johannes. Men Jesus insisterte på å bli døpt, for som han sa: La det nå skje, for dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet. Hva mente han med det?

Jordan elva der døperen Johannes døpte folk i, renner ned i Dødehavet som ligger nesten 400 meter under havoverflaten. Det er det landområdet i verden som ligger lavest i forhold til havoverflaten. Det er et fint bilde på at Jesus, som er den høyeste Gud, fornedret seg selv og kom til oss mennesker. Han som ikke trengte å ble renset, for Jesus var jo syndfri, han valgte likevel å bli døpt og gå inn i menneskers sted. Dåpen markerte begynnelsen på Jesu virke. Jesu stedfortredende virke og lidelsesfulle vei til Golgata startet ved Jordanelvens bredder. Derfor ville dåpen som Jesus gikk inn i oppfylle all rettferdighet; Jesus gikk inn i vårt sted og ble vår rettferdighet.

Jesus ble døpt med vann. Vannet er et rengjørende middel. På samme måte som vi blir rene på kroppen ved å vaske oss med vann, så blir vi ved dåpen rene for Gud. Dåpen gir oss syndenes tilgivelse. Når vi døper våre barn så tror vi at barnet blir ren fra menneskeslektens syndefall. En liten baby kan vel ikke være så syndig eller gjøre noe galt, kan vi spørre. Men barnet skal ikke bli så stor før vi ser at den kan bli sint, være misunnelig og slå andre barn. Derfor trenger også barn å bli døpt.

I Luthers lille katekisme står det: 

Hva gir og virker dåpen?-Svar: Den virker syndenes forlatelse, frelser fra synden og djevelen og gir alle dem den evige salighet som tror det, slik som Guds ord og løfte gir det. Videre –Hvorledes kan vann virke så store ting?-Svar: Vann gjør det visselig ikke, men Guds Ord som er med og hos vannet og troen som setter som setter sin lit til Guds ord som er lagt til vannet. Foruten Guds ord er vannet bare vann og ikke en dåp, men med Guds ord er det en dåp, det : et nåderikt livets vann og et gjenfødelsens bad ven DHÅ.

Da Jesus ble døpt viste den Hellige Ånd seg som en due og dvelte over Jesus. I dåpen tror vi at Gud gir barnet sin Hellige Ånd. Vi sier at barnet blir gjenfødt eller at barnet får et nytt liv. Den Hellige Ånd er som et lite frø som blir lagt i barnet. Når det lille barnet vokser og blir større er det om å gjøre at frøet får sol og varme slik at det nye livet kan vokse fram. Vi snakker av og til om barnetro. Barna har lett for å tro på Gud og be kveldsbønn. Det faller lett, naturlig og uproblematisk for småbarn og stole og tro på Gud. Derfor er det viktig å bruke tid ved sengen til barnet før leggetid, og be en kveldsbønn og gjerne synge en godnattsang som forteller dem om en Gud som passer på dem og er glad i dem. Disse stundene kan være noe av de fineste opplevelsene for et barn. Barnetroen og det tillitsfulle forholdet til Gud må få anledning til å vokse og bli sterk, slik at det nye livet som gis barnet i dåpen kan få levevilkår. Uten næring dør frøet som blir lagt i barnet ved dåpen og barnetroen kveles.

Da Jesus ble døpt lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Når vi døper våre barn så tror vi at de ved dåpen blir Guds barn. Gud har ved sitt ord lovt å ta seg av barna som sine egne. Ved dåpen blir Gud, barnets far, som har lovt å elske det, beskytte barnet og ta seg av det. Ved dåpen sier Gud: Dette er mitt barn, den elskede, som jeg har behag i. Det er en sterk fars og kjærlighetserklæring. Er du klar over at Gud gleder seg over deg? Når han ser på deg smiler han. Under velsignelsen sier vi: Herren la sitt åsyn lyse over deg og være deg nådig. 

Barn har rettigheter og et av dem er arverett. Som Guds barn har vi rett til å arve det evige liv. Når vår tid på jorden en dag tar slutt, så har Gud gitt oss løfte om at vi skal få være hos ham i et fullkomment rike der det ikke er gråt eller smerte men kun glede. Det er noe vi som Guds barn kan se frem mot. 

En annen rettighet vi har som Guds barn er å få leve i barnekår. På samme måte som barn har stor tillit og er trygge på sine foreldre, skal vi få stole på at Gud tar seg av oss og gir oss alt vi trenger. Vi står i et nytt og nært forhold til Gud. Bibelen sier at vi kan kalle Gud, Abba Far, eller pappa på et mer moderne språk. Å leve i barnekår er holde vår himmelske pappa i hans store hånd i forvissning om at han er den største og sterkeste pappaen som kan alt og vil oss det beste. 

Nordmenn liker å følge med kongehuset og spesielt alt som er skrevet om kongebarna. Det er flott å se kongebarna vinke fra Slottet på 17.mai til alle menneskene som går forbi. Kongebarna har en rolle å spille fordi de er prinser og prinsesser. De skal oppføre seg med verdighet fordi de er viktige. På samme måte er vi som Guds barn alle prinser og prinsesser. Vi er verdifulle og er alle prinser og prinsesser i Guds rike. Slik burde vi tenke om oss selv, og oppføre oss deretter for vi er jo arvinger til Guds rike. 

Men det er ikke alltid at vi tenker slik om oss selv. Vi kan forlate Gud og ha lite med ham å gjøre men likevel står Faderen der med kjærlige og åpne armer. Barnet kan finne på sprell og være ulydig mot sin himmelske Far. Men Gud har ved dåpen lovt at han skal være barnets Far. Hans kjærlighet til sitt barn tar aldri slutt. Dåpen er en pakt som Gud gjør med barnet der han sier: Du er min, vi er i familie, du er mitt barn og jeg skal elske deg og ta meg av deg. Derfor er det om å gjøre at vi tar imot Gud og lar han få lov til lå være vår gode far. Gud er en god Gud som vil oss vel. Hans kjærlighet til oss er uten ende.

Første søndag i mai pleier vi å ha konfirmasjon her i vår menighet. Konfirmasjon betyr bekreftelse og er en bekreftelse av vår barnedåp. Selv om de fleste som er samlet her allerede er konfirmert, blir vi idag minnet om hva dåpen er for noe. Dåpen er ikke noe som vi blir ferdige med, men skal leve i. Å leve i dåpen er å legge fra seg alle de negative kreftene som vi alle bærer med oss; enten det er sinne, misunnelse eller egoisme, og følge Jesus. Å leve i dåpen er å la Jesus få leve i oss. Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg. 

Mange steder har de konfirmantjubileum. Man feire 50- og 60 årsjubilanter på mange mindre steder. I grunnen så burde vi konfirmeres daglig. Dåpen er ikke noe vi blir ferdig med en gang for alle, men noe som troen skal leve i. Vi bør daglig bli minnet på å legge av oss det negative i oss og høre om Guds godhet og kjærlighet. Vi trenger å bli minnet på hva det vil si å være Guds barn. 

Jeg vil idag utfordre deg til pånytt å bekjenne at du ønsker å være Guds barn. Du kan bare si det til Gud i ditt hjerte. Kjære Gud, jeg ønsker å tilhøre deg og tro på deg. Takk for at jeg er ditt barn. Takk for at du ved dåpen lovte du å være min gode himmelske Far. Takk for alle rettigheten jeg har som ditt barn og få være under din kjærlighet og velsignelse. 

Vi har idag satt frem dåpsfatet med vann i. Når du går rundt alteret eller går frem til nattverd, kan du dyppe fingrene i vannet og korse deg på pannen. Det er en fin bekreftelse på at du ønsker å leve i dåpen og livssamfunnet med vår himmelske Far.