Åndelig hunger

Mark 6,30-44

30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. 31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
    32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. 33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. 34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
    35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36 Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42 Og alle spiste og ble mette. 43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44 Det var fem tusen menn som hadde spist.

I det siste har det vært vist en dokumentar på fjernsynet som heter for FRELST. Den handler om kristen ungdom som tidligere har vært svært aktive i kristen sammenheng men som har mistet seg selv underveis, og siden har enten trukket seg unna all menighetsliv eller tatt avstand fra troen. Det er trist å høre og se ungdom som en gang har vært så brennende men har tatt skade av sitt engasjement. Det vi kan lære av dokumentaren er at ledere i ungdomsarbeid må ha mye visdom til å rettlede ungdom slik at de ikke faller i noen usunne grøfter. 

Foranledning til vår tekst er at Jesus hadde sendt ut de tolv disiplene for å forkynne om Guds rike og gitt dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede. De hadde dratt ut på sitt misjonsoppdrag og mye storartet hadde virkelig skjedd. Nå kom de tilbake til Jesus og var oppglødd. Vi skulle tro at Jesus ville utnytte deres oppgløddhet og brennende iver til å fremme hans rike. At han ville sende dem ut på en ny reise og gjort enda større ting for å gjøre Jesunavnet enda mer kjent. Men hva er det Jesus gjør. Han sier: Kom til meg til et øde sted og hvil dere litt. Det er som Jesus heller vann på bålet og ber dem om å roe ned. Kanskje han ser noe som vi ikke ser. Kanskje han ser farene ved heseblesende åndelighet. Når det skjer mye positivt i Guds rike, mennesker vender om, helbredelser og under skjer; hvor lett er det ikke å gå i egen kraft, bli stolt over seg selv og bli hovmodig. Ikke minst kan heseblesende åndelighet hindre et menneske fra å komme i kontakt med det som rører seg i hjertet av tanker og følelser. Jesus tenker på hele mennesket, ikke minst at vi trenger hvile og ro når vi er slitne i Guds rikes arbeid. 

For noen år siden var jeg innom Alternativ Messe i Grieghallen. Det er en messe for nyreligiøse mennesker  der folk tror på mye rart. Noen tilbyr kontakt med de døde, andre tilbyr healing av kroppslige plager. Du kan få kjøpt krystallkuler og andre stener med mye positiv energi som gjør underverker. En kar så ut som en indianer med masse fjærdrakt; han var visst en sjaman og slo på en tromme. En kinesisk spåmann kunne lese din fremtid. De kristne hadde også en stand der man kunne få forbønn. Noen faste deltakere tok runden rundt på alle bodene og betalte gjerne og villig 300-400 kroner for hver tjeneste. Jeg hørte at noen av de faste deltagerne brukte et par tusen kroner på et besøk for å få en fornyelse av kropp og sinn. For noen tiår tilbake var disse messene utenkelig, men i dag så ser det ut som det er stor interesse for åndelige ting. Det forteller meg at folk er søkende og er åpne for det meste. Vi lever i en tid der vi har det godt materielt sett men kanskje fattige på åndelige opplevelser. Folk er åndelig sultne og hungrige. 

Jesus sier at han er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre og den som tror på meg skal aldri tørste. Jesus kan mette vår åndelige hunger og tørst.

Jesus metter 5000 mennesker hører vi i fortellingen. Hvordan skjedde det? 

I Johannes evangeliet står det at et barn hadde fem brød og to fisker som han var villig å dele med andre. Da Jesus velsignet det lille som dette barnet kom med, da ble det nok til alle de tusen av menneskene. Jeg vet ikke om du har møtt noen barn som har satt opp et bord for å selge saft og kaker som går til fattige barn i andre land. Det er noe rørende over det. Selv om de kanskje bare får inn noen hundre kroner, så er bare tanken og iveren deres gripende. De har omtanke og ønsker å hjelpe andre. Noen kroner her i Norge er verdt ganske mye i land der det er mangel på brød. Et par hundre kroner kan brødfø et menneske i en hel måned. Så er det et prinsipp i Guds rike at det som ser smått og lite ut, kan bli til noe stort og flott noe. Alle ting starter i det små, men når det får ”balle” på seg, da kan det bli stort. 

Et lite barn delte det lille han eller hun hadde og det ble til velsignelse for mange. Det er flott å kunne få dele med hverandre. Dersom du er vokst opp i en stor søskenflokk, så vet du litt om det å dele. Jeg for min del er vokst opp i en søskenflokk på fem. Det kunne ofte være krangel om godbitene, det var veldig viktig å dele rettferdig og alle fikk likt. Rettferdighetssans er noe som tidlig ble utviklet hos oss barna, særlig når det gjaldt lørdagsgotteriet. Siden ble vi opplært til å ta hensyn til hverandre, for vi var mange og alle hadde like stor rett og krav som oss selv. På samme måte er det i Guds rike. Gud har skapt alle mennesker og vi er alle hans barn. Det er om å gjøre at vi deler det vi har med hverandre og ikke bare tenke på oss. Når vi gir vårt takkoffer under gudstjenesten, da ber presten en bønn etterpå der han sier: Alt vi eier tilhører deg. Tanken i Bibelen er at vi som er Guds barn, at vi er Guds eiendom og det er han som er vår Herre, ikke oss selv. Han eier oss, med vår tid og krefter og penger. 

Jeg liker ikke pengemas. Det hender at jeg ikke gir noe til organisasjoner som maser for mye om penger. Det som er viktig er at vi tenker litt lengre enn bare penger. Gud er Herre i mitt liv, med hele meg. Han har gitt meg mitt liv, mine evner og krefter for at jeg skal tjene ham. Penger er bare en liten bit av det å tjene Gud. 

Å dele med hverandre er et viktig anliggende i Guds Ord. Vi kan dele med andre på mange måter. Det kan være å vise omsorg, å gjøre andre tjenester eller gi oppmerksomhet til andre. Noen mennesker gir mye av seg selv og det er godt å være rundt slike mennesker. Vi lever i en tid der holdningene er å ta og kreve. Kanskje vi skulle tenke på mer på dette med å gi og dele. 

Så er Jesus vårt forbilde også når det gjelder å gi og dele. Han gav sitt liv for oss. Han tenkte ikke på seg selv og sin egen bedagelighet, men gav hele tiden av seg selv til trengende. Det er en liten detalj i fortellingen som jeg synes er oppbyggelig. Det står at det var mye gress der folkemengden satte seg. Det gir oss assosiasjon til Salme 23 der det står noe om at Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting, han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile og gir meg ny kraft. Når vi nå er samlet til gudstjeneste her i St.Markus kirke, så er det for å hvile ut og ta imot det Jesus har å dele med oss. Han ønsker å mette vår hunger og tørst. Han gir av seg selv for oss for at vi skal bli tilfredstilt og mett. 

Hva er den åndelige maten som kan mette hungeren i livet? Foruten kroppslig føde trenger mennesker å vite at vi er elsket. Uten kjærlighet blir livet tomt og meningsløst. Vi trenger å vite at vi er verdifulle og at det finnes en mening med livet. Synder som vi gjør trenger vi tilgivelse for. Vanskeligheter vi møter i livet skaper uro og ufred i hjertet. Da er det godt å vi kan legge av alle ting på ham. Jesu død på korset gjør at jeg kan finne fred midt i alt som møter oss. Det er godt å høre om en himmel over livet. 

I dag blir det utdelt nattverd der vi nettopp feirer at Jesus er livets brød som er kommet fra himmelen for å mette oss mennesker. Når vi kneler foran alteret kan vi tenke på fortellingen om Jesus som metter 5000 mennesker. Du kan prøve å se for deg at du er en av dem som sitter på det grønne gresset og får utdelt brødet. Du spiser deg mett og ennå er det rikelig tilovers. Kanskje du kan dele det som er tilovers med andre?